Søndag 14. januar 2018
Missilalarmen gikk på Hawaii fordi ansatt «trykket på feil knapp»
Rakettvarselet som førte til panikk på Hawaii gikk ut fordi en ansatt i delstatens kriseetat trykket på feil knapp, opplyser myndighetene.
Publisert: 14 Januar 00:25
Rakettvarselet som førte til panikk på Hawaii gikk ut fordi en ansatt i delstatens kriseetat trykket på feil knapp, opplyser myndighetene.
Like etter klokken 8 lokal tid kom den illevarslende meldingen på innbyggernes mobiltelefoner.
«BALLISTISK MISSIL PÅ VEI MOT HAWAII. SØK DEKNING UMIDDELBART. DETTE ER INGEN ØVELSE» het det i meldingen.
Myndighetene rykket imidlertid kort tid etter ut for å fortelle at meldingen ikke medførte riktighet.
– Det er ikke noen missiltrussel mot Hawaii, meldte Hawaiis kriseetat Emergency Management Agency (EMA) på Twitter kl. 8.20. Flere andre var også raskt ute med å dementere varselet.
– Hawaii – dette er en falsk alarm. Jeg har fått bekreftet fra offisielt hold at det ikke er noe missil på vei, skrev Tulsi Gabbard, som representerer Hawaii i Kongressen, på Twitter.

OppvaskHvor mange som fikk meldingen, er ikke kjent. EMA var lørdag i gang med oppvasken etter hendelsen. De sier meldingen gikk ut da en ansatt trykket på feil knapp under et vaktskifte.
Guvernør David Ige og EMA-leder Vern Miyagi hadde lørdag pressekonferanse om saken.
– Dette skulle ikke ha skjedd. Vi etterforsker rekken av hendelser som fant sted, sier Ige.
Miyagi tok på seg ansvaret for hendelsen, og sier han vil sørge for at noe slikt aldri skjer igjen.
USAs president Donald Trump, som tilbringer helgen i Florida, er orientert om hendelsen på Hawaii.

Krever granskingVarselet skapte naturlig nok stor bekymring, og mange la ut meldinger i sosiale medier om hendelsen. Først klokken 8.45 lokal tid gikk det ut en ny, offisiell melding til innbyggerne, der det ble slått fast at missilvarselet var en feil.
– Det er ikke noen missiltrussel eller fare på Hawaii. Gjentar: Falsk alarm, het det.
Den demokratiske Hawaii-senatoren Brian Scatz sier ifølge Washington Post at meldingen gikk ut som følge av menneskelig feil.
– Det er ingenting som er viktigere for Hawaii enn å profesjonalisere og gjøre denne prosessen idiotsikker, tvitret Scatz. En annen Hawaii-senator, Mazie Hirono, krever at saken må granskes grundig slik at et feilaktig varsel ikke blir sendt ut igjen.

PanikkStephanie Rivera som bor på Hawaii sier til NTB at det oppsto fullstendig kaos i hovedstaden Honolulu.
– Jeg var på vei til å forlate Waikiki, det mest folksomme området i Honolulu, da det oppsto ren og skjær panikk. Jeg så turister hyle og skrike, biler som kjørte på rødt og politi med redsel i øynene. Jeg holdt på å krasje flere ganger på vei ut av området, sier hun.
Rivera var på vei til venninnen sin da hun stoppet en politimann for å spørre om det virkelig var sant. Politimannen ropte «det er ikke en spøk, kom deg i dekning».
– Jeg var ti minutter unna venninnen min sin leilighet da hun ba meg ikke hente henne og heller søke dekning og redde meg selv. Jeg ringte gråtende til moren og broren min for å si farvel. Det var den verste dagen i mitt liv, sier 24-åringen til NTB.

Nord-KoreaBeredskapstiltakene på Hawaii er blitt skjerpet som følge av Nord-Koreas utvikling av atomvåpen og stadig mer langtrekkende ballistiske raketter. Hawaii er blant de befolkede amerikanske områdene som ligger nærmest Nord-Korea.
USA har blant annet prøveskutt antirakettvåpen fra delstaten, som består av en gruppe vulkanske øyer i Stillehavet. Før jul ble varselsirenene testet for første gang siden den kalde krigen.
Nord-Koreas testing av det interkontinentale ballistiske missilet Hwasong-15 har vekket særlig bekymring. Etter en prøveskyting 29. november gikk både sørkoreanske myndigheter og uavhengige eksperter ut og sa at våpenet kan nå mål over hele USA.
Retorikken mellom USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un har også bidratt til å øke spenningsnivået og folks frykt. I begynnelsen av januar uttalte den nordkoreanske lederen at han hadde en atomknapp på skrivebordet.
Dagen etter tvitret Trump at hans knapp var mye større – og at hans virket.

(©NTB)
Lørdag 20. januar 2018
OPPVASK: Framtredende norske feminister støtter oppvasken i de politiske partiene, men advarer mot å glemme den seksuelle trakasseringen ellers i samfunnet.
Lørdag 20. januar 2018
VEDTAK: En ny ukrainsk lov åpner for å gjenvinne kontrollen over det opprørskontrollerte Donbass med militær makt.
Lørdag 20. januar 2018
Historien som har skapt forsider om Trine Skei Grande denne uka, skulle aldri blitt viderebragt i seriøse medier, mener forfatter Linn Stalsberg.
Lørdag 20. januar 2018
• Metoo-kampanjen har vært en høyst påkrevet og svært oppmuntrende kvinnepolitisk mobilisering, der tusenvis av kvinner har markert at de ikke lenger finner seg i trakassering som begrenser deres handlingsrom og frie livsutfoldelse. Håpet er...
Lørdag 20. januar 2018
Ramsalt: Kaspar Colling Nielsens bok rommer mye kritikk av vår tid, men «Den danske borgerkrig» byr på lite revolusjonsromantikk.
Fredag 19. januar 2018
VED VEIS ENDE
Fredag 19. januar 2018
FRONTER: USA akter å bli i Syria på ubestemt tid som en «motvekt» til regimet til Bashar al-Assad.
Fredag 19. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonalgalleriet. Nå mener kunsteksperter at Nasjonalmuseet må gjenoppta dialogen med Stein Erik Hagen om Canica-samlingen.
Fredag 19. januar 2018
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.
Fredag 19. januar 2018
• Internettrevolusjonen har grunnleggende endret kommunikasjonsformene de siste tiårene. Joshua A.T. Fairfield, som nylig har gitt ut boka «Owned: Property, Privacy and New Digital Serfdom», spør om den digitale økonomien sender oss tilbake...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk