Hadde du møtt denne mannen på gata i Skien for et års tid siden, ville du ha ligget lavt. En virrete, høylytt og hissig type, med ville øyne og kulerunde pupiller. Utvilsomt veldig rusa. Herja. Typen som kan sette et gram amfetamin rett i åra uten å kjenne stort, og som på høyden kunne trøkke i seg 10–15 gram av pulversaltet om dagen. Som har rotet det til på alle kanter og har gjeld til opp over ørene. Som har brent alle bruer og skuffa gang på gang. Det er slik han beskriver det selv.
For tre år siden satt rusavhengige Runar på badegulvet med et tau i hånda. Behandlingstilbudet som har fått ham på rett kjøl, står nå i fare for å bli nedlagt.
Runars siste sjanse
