Norsk ungdom ned til 13-årsalderen tar anabole steroider for å få større muskelmasse og mindre underhudsfett. Helsevesenet kunne akseptert at dette gjør dem psykisk friskere og gi hormonene på resept. I dag gjør vi ikke det. Hva er forskjellen mellom 13-åringen som vil endre sitt kroppslige uttrykk ved hjelp av hormoner og 13-åringen som vil endre kjønnsuttrykk ved hjelp av hormoner? Ikke stort, vil noen si. Begge har en idé om seg selv, sin kropp og hvordan de burde se ut, og begge trenger medikamenter for å nå kroppsidealene.
Nå kalles medisinerne igjen inn som behandlere av uttrykk for kjønn, og det er transaktivister som kaller dem inn. Hvordan havnet vi her?
Kroppen og identiteten
