Endre Ugelstad Aas

Hannah Bull Thorvik

#fff

Kulturfolk reagerer på Udirs kuttforslag: – Å, herregud, for et påfunn

– Å, herregud, for et påfunn. Hva er det man tenker på? Det høres fullstendig meningsløst ut, sier Christian Borch.

Den pensjonerte «Dagsrevyen»-programlederen reagerer på Utdanningsdirektoratets forslag om å redusere fremmedspråk til et valgfag i videregående skole.

Forslaget fremmes i forbindelse med regjeringens arbeid med en ny oppbygging av videregående skole.

Borch, som behersker både fransk og tysk og følger aktivt med i utenlandske medier, mener kutt i «sprogundervisningen» går på tvers av samfunnsutviklingen.

– I en stadig mer globalisert verden trenger vi muligheten til å kommunisere med landene rundt oss. Å redusere språkundervisningen er ikke veien å gå.

Norges forhold til Europa kommer til å bli enda viktigere i årene som kommer, mener Christian Borch. At språkfag i større grad blir valgfag, mener han er uheldig.

Han påpeker at viktig «områdekunnskap» – geografi, historie og kulturkunnskap – vil bli skyllet ut med badevannet.

– Gjennom språkfagene lærer man ikke bare grammatikk. Man får også samfunnskunnskap, litteratur og innsikt i den kulturelle bakgrunnen. Den forståelsen er helt uvurderlig, og den får man ikke hvis man velger bort fagene.

– Herregud, for et påfunn

Mylena Kifle

#000

VG-redaktør ut mot dansk modell: – Et helt håpløst forslag

– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG.

Han reagerer på den danske regjeringens initiativ for å stanse nyheter skrevet ved hjelp av kunstig intelligens.

Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg applauderte på sin side forslaget i Klassekampen 

 og ba Norge kjappe seg med å følge etter.

Dét mener Steiro er en svært dårlig idé.

– Det danske initiativet vitner om svak forståelse av teknologi, sier han.

Mette Frederiksens tredje regjering lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtta. For å regulere bruken av KI i mediene vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

VG mottar ikke direkte pressestøtte og ville derfor ikke blitt rammet, hadde Norge gjort som danskene.

I 2024 hadde VG 30 interne KI-verktøy og regnes nå som en av landets fremste medier innen KI-bruk.

Det danske ­initiativet ­vitner om svak forståelse av ­teknologi.

Redaktører advarer mot dansk modell

Kåre Bulie

Strengene er erstattet av piggtråd. Bak tennisrekkerten ruver et rødt stoppskilt, hvis O formes av sportsgjenstandens runde form. Oppfordringen «Bojkotta Juntan! Stoppa Chilematchen!» under skiltet følges av ordet KjARTan og dateringen 1975.

Bak signaturen befant vestlendingen Kjartan Slettemark (1932–2008) seg. Serigrafiet var nordmannens protest mot at Sverige og Chile skulle møte hverandre i tennisturneringen Davis Cup i den svenske byen Båstad samme år.

Trykket er velkjent fra norske utstillinger. Det oppsiktsvekkende ved dette eksemplaret er at det henger i en herskapsvilla i sentrum av Santiago. I den chilenske hovedstaden ledsages det av et bilde av opphavsmannen, tilsynelatende naken bak et digert stoppskilt med en påmontert rekkert.

 er for lengst omdannet til et museum for arbeidene som kunstnere fra mange land donerte til støtte for Salvador Allende og Chiles demokrati. Den sosialistiske presidentens liv tok slutt da generalen Augusto Pinochet i 1973 grep makten og omformet landet til et diktatur. Da kunstinstitusjonen ble til, året før, het den Solidaritetsmuseet.

Siden 1975 har museet også båret Allende-signaturen i navnet sitt. I femten av diktaturårene hadde den i tillegg begrepet motstand i navnet og levde, som mange chilenere, i eksil – I Havanna og Paris. Institusjonen vendte hjem etter diktaturets fall i 1990. Gradvis fulgte samlingen, fra en rekke land, etter. Prosjektet, å spre så vel feiret som mindre berømt moderne kunst, videreføres den dag i dag.

Museumsgjester i Santiago som vil gå ytterligere inn i tenniskonflikten, kan gripe høreredskapet under Slettemarks bilde og lytte til «Stoppa matchen». Svensken Mikael Wiehe skrev låten i 1975 og spilte den inn med kollegene i det radikale Hoola Bandoola Band. Sangen er forblitt en musikalsk parallell til nordmannens protestgrafikk.

 kulturarbeiderne inngår i et formidabelt fellesskap: Rundt dem opptrer verk av Yoko Ono og Alexander Calder, for eksempel – og av briten Antony Caro, tyskeren Hans Haacke og brasilianeren Hélio Oiticica. Chileneren Alfredo Jaar peker med sine bilder av Santiagos presidentpalass på det bombede stedet hvor Allende døde 11. september 1973.

Museets samling vitner om det kraftfulle internasjonale engasjementet for presidentens politiske prosjekt da han fortsatt ledet Chile – og mot de autoritære demokratifiendene som tok over. Det søramerikanske landets dramatiske politiske historie er i det hele tatt markant til stede i Santiagos bybilde og kulturliv også i 2026.

solidaritetsmuseum utgjør likevel et særlig egenartet kapittel i fortellingen om motstanden mot militærdiktaturet både hjemme og ute. Etter først å ha donert verk til institusjonen som ble opprettet for å støtte Allendes styre, ga kunstnere fra verden rundt så arbeider til motstandsmuseet i eksil. Fra start hadde initiativet kulturarbeidere fra andre land i ledelsen.

Etter kuppet ble verkene spredt. Diktaturet la beslag på noen

Slettemark i Santiago

Selma Stormyren Larsen

Maria Høy Hansen

– Det er arrogant å slå fast at det går nedenom og hjem i feltet heller enn å under­søke hva som skjer, sier Roman Linneberg Eliassen, redaktør i sakprosatidsskriftet Prosa.

I slutten av forrige uke kom en stor nyhet i norsk litteraturoffentlighet: Gyldendal gir Vinduet til Vagant. De to største skjønnlitterære tidsskriftene i Norge blir altså ett – og skal drives under navnet Vagant.

Det har falt flere tungt for brystet. I herværende avis kalte kulturredaktør Bendik Wold det hele en «total kortslutning» og hevdet at Gyldendal med dette hadde drept ikke én, men to tidsskrifttradisjoner.

Også Morgenbladets Bernhard Ellefsen skrev at det dessverre er «liten grunn til optimisme for fremtiden for det fusjonerte Vagant og Vinduet».

Roman Linneberg Eliassen forstår at noen sørger over at Vinduet ikke lenger er et selvstendig tidsskrift.

– Men det blir feil å rakke ned på Vagant og den satsingen de ønsker å gjøre.

Han reagerer på pessimismen i avisenes dekning av sammenslåingen. På Facebook har han kommentert at han lurer på om avisfolk i det hele tatt leser tidsskrift: «Siden de sikkert ikke har tid til å lese dem, er det enklest å slå fast at tidsskriftoffentligheten er død.»

– Det er viktig å se på de materielle forholdene i sektoren, og det savnet jeg i kommentarene til Ellefsen og Wold. Det grunnleggende problemet er at tidsskriftene er underfinansierte, sier han – og bemerker:

Nå oppstår Vinduet i papirform igjen. Det er positivt.

– Ikke et døende felt

Forrige uke la Utdanningsdirektoratet (Udir) fram et forslag til en ny oppbygging av videregående skole. Det skjer etter at regjeringen varslet en omfattende reform av videregående opplæring.

Både innholdet og timestrukturen i dagens skole skal utredes. Målet er å gjøre elevene bedre skikket for videre studier.

Selv om prosessen bare er i innspillsfasen, har ett forslag fått fremmedspråklærerne til å slå alarm. Udir foreslår nemlig å redusere fremmedspråk til et valgfag på videregående.

Det får Gerard Doetjes, leder ved Fremmedspråksenteret, til å reagere.

– Dette er et ganske radikalt forslag, sier han.

I dag er fremmedspråk et fellesfag på 1. og 2. trinn for alle som tar videregående skole med studiespesialisering. Språkfagene omfatter både språkferdigheter og områdekunnskap. Hvis skolen tilbyr det, kan elevene også ta språk fordypning i tredjeklasse.

– Dette er velbegrunnet skolepolitikk i og med at Norge er et land som orienterer seg mot verden, sier Doetjes.

I Udirs nevnte forslag er fremmedspråk derimot fjernet som fellesfag og gjort til et valgfag innenfor én av seks forskjellige studieretninger elevene kan velge mellom.

Tredjespråk kan bli valgfritt

I helga ble Heddaprisene 2026 delt ut på Nationaltheatret. Der ble det hjemmeseier for landets mest tradisjonsrike teater.

Deres oppsetning av Dag Johan Haugeruds «Sykdom og sosial nød» stakk nemlig av med prisene for både «Beste regi» og «Beste teaterforestilling». I tillegg vant Petronella Barker prisen for «Beste skuespiller/hovedrolle».

Juryen beskriver stykket som «omsorgsarbeid på scenekunstens premisser, og en betimelig kommentar til vår tids redsel for omtanke», og fortsetter: «Aldri har vi ledd så hjertelig av inkontinens og livsendrende sykdom, og sjelden har en teaterdebutant og et samstemt ensemble spilt hverandre bedre».

Om Petronella Barkers prestasjon skriver de:

«Petronella Barker blir forestillingens emosjonelle midtpunkt, og fordeler vonde og vinnende trumfkort som får oss til å knekke av latter og briste av omsorg.»

Prisutdelingen ble også en feiring av bredden i det norske teater- og scenefeltet. I forkant av utdelingen var hele 33 av 44 nominasjoner forbeholdt representanter fra det frie feltet og teatre utenfor hovedstaden. Det gjenspeilet seg også blant vinnerne.

Hele sju av 14 Hedda-priser gikk nemlig til regionale forestillinger.

Blant annet vant Victoria H. Meirik for «Beste regi» for «Peer Gynt» på Teatret Vårt i Molde. «Et nedstrippet regigrep i en minimalistisk ramme, som er både teksttro og tydelig», skriver juryen.

Trippel seier for Nationaltheatret

Dag Eivind Undheim Larsen

Sara Hegna Hammer

– Audun Lindholm kan jo neppe kalles et friskt pust, sier mangeårig litteraturkritiker Preben Jordal.

Etter nesten 80 år det kroken på døra for det litterære tidsskriftet Vinduet. I går kunne Klassekampen melde at 

Gyldendal overdrar tidsskriftet til konkurrenten Vagant

«Jeg ser på dette som en konsolidering hvor vi kan tillate oss å tenke stort. At vi på den måten kan få til et livskraftig tidsskriftmiljø som kan vokse seg større etter hvert», sa Vagant-redaktør Audun Lindholm i går.

Ikke alle var enige i beslutningen. Vinduets nåværende redaktør, Priya Bains, mente at Gyldendal valgte «børs over katedral».

Klassekampen har tatt en ringerunde til tidligere redaktører av Vinduet for å høre hva de tenker om overdragelsen.

I perioden mellom 2015 og 2017 var Preben Jordal redaktør i Vinduet. På starten av 00-tallet var han også redaksjonsmedlem i Vagant.

Jordal er usikker på om sammensmeltningen av Vinduet og Vagant under Lindholms ledelse vil få fart på den offentlige samtalen om litteratur i Norge.

– De siste årene har Lindholms Vagant stått med ryggen til norsk litteratur og tydeligvis heller villet være et slags underbruk av Foreign Policy, sier Jordal med henvisning til det amerikanske tidsskriftet.

Er Vinduet åpnet eller lukket?

Mariken Lauvstad

«Glem gammeldagse ideer om kjønnskvotering – ingen vil være hu sure bitchen»

For en knapp måned siden kunngjorde Nadina Boulou og Helena Brodtkorp – programlederne i «Dannet uten piano» – at de legger opp. Boulou og Brodtkorps intellektuelle og kulturanalytiske podkast lå høyt på listene. Men som de sjøl utdypet på sin Instagram-konto: Prosjektet var ikke bærekraftig i lengden. Intet mediehus ville huse dem, noe som betød at damene, utover å lage innhold, også måtte operere som teknikere, influensere, regnskapsførere og markedsførere i tillegg til programledere.

«Jeg har kjærlighetssorg», erklærte kritiker og skribent Heidi Bøhagen i en kommentar i Morgenbladet. «Har vi ikke plass til to smarte kulturkjerringer i en podkastjungel som er overgrodd av mannlige egoer?» 

en damepodkast som på ukentlig basis analyserer skiten ut av samfunn, politikk og kultur. En pod som er full av selvtillit, men kjemisk fri for prat om mote, sminke, baking og gulpekluter (den podden finnes allerede).

 denne spalta, ser lista over de ti mest populære podkastene i Norge sånn her ut: «Spårtsklubben» (tre menn og en kvinne), «Misjonen» (Johan Golden og Atle Antonsen) «B-laget» (tre menn) «Krimpodden» (to menn), «Enkel servering» (tre menn), «Avhørt» (tre menn) og «Wolfgang Wee Uncut» (jadda, mann ved roret her også). Unntaket er en podkast i kategorien «skjønnhet og sminke», nemlig den i overkant merkevaresponsede «Synnøve og Vanessa». For all del, Skarbø og Rudjord er munnrappe og går heller aldri tom for anekdoter fra kjendisfester og ferieturer på boutiquehoteller. Men 

drøm er et programlederpar som – i tillegg til å være dritmorsomme – tar samtidskulturen ved hornene og dissekerer den med sine intellektuelle skalpeller.

 siden, altså midt under den kollektive euforien som heter fotball-VM og ligger som ei testosterontung tåke over nasjonen (mjød til folket!), kom jeg plutselig til å tenke på en scene fra den ikoniske «coming-of-age» queer-filmen «Fucking Åmål» (1998). Den ene hovedpersonen, Elin, og hennes storesøster Jessica, sitter i en skinnsofa og spiller TV-bingo (!) sammen med kjærestene sine Johan og Markus. Markus viser Johan finessene på sin nye mobiltelefon. «Jenter forstår seg ikke på mobiltelefoner», slenger han ut, men skynder seg å understreke at det finnes jo også ting jenter skjønner seg bedre på enn gutter. «Som hva da, for eksempel?» spør en irritert Elin. Markus må tenke litt. «Sminke. Utseende og klær, være fine og sånn.»

Ofte lurer jeg på om vi heller ikke i 2026 har reell tiltro til at det kvinner tenker om samfunn, politikk og kultur, faktisk er like interessant, smart og kløktig som det menn tenker om det samme.

 er synd på guttene. Men min erfaring er at de tar mye av oppmerksomheten, er bråkete og tar ordet. Jeg savner at jentene tør å stå litt opp for seg selv», sa kateket Berit Åsan i et intervju i Aftenposten i slutten av mai. Hun har undervist konfirmanter i nesten 40 år og uttrykte bekymring for at jenter er blitt mer usynlige.

Jeg mistenker at de har fått med seg at det er «guttas» tur nå: Simen Velles, Joel Ystebøs, Oskar Westerlins og baris-Breiviks tur. Når kvinnelige ungdomspolitikerne endelig får oppmerksomhet i dagens medieklima, handler det påfallende ofte om at de har sagt noe som er så dumt at de heller burde ha holdt kjeft.

 Monitoring har andelen kvinner i norsk medieoffentlighet bare så vidt krøpet oppover siden 2015: Totalt var forholdet mellom kvinner og menn i norsk nyhetsdekning 34 mot 66 prosent i 2025. I nyheter om politikk og regjering er andelen kvinner 

enn i 2015 og 2020. NRKs mål for kvinneandelen i «Dagsnytt 18» og «Debatten» er 40 prosent, og i begge disse programmene ligger andelen og vaker rundt dette tallet. Men når vi jo nettopp vet at utviklingen har stagnert i likestillingslandet Norge, hvorfor ikke sette prosentmålet opp til 50?

 det er omtrent like fristende å stikke hånda mi i disse problemstillingene som å plassere den i en kjøttkvern. Forrige gang var vel i 2018, da jeg skrev en tekst for Agenda Magasin om mediestormer rundt kvinnelige toppledere. Det blei bråk, men det var likevel en annen tid: T-skjorter med feministiske slagord florerte i billigkjedenes klesstativer, folk hadde nettopp lært seg hashtagen #metoo. Nå har vinden snudd, nå er det retten til å leve tradwife-livet og yste sitt eget smør (i en Kitchen Aid til 7000 spenn) det skal kjempes for. Glem gammeldagse ideer om kjønnskvotering – ingen vil være 

Jentene har fått med seg at det er ‘guttas’ tur nå

Tre menn og (kanskje) en kvinne

Professor Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen har tidligere advart norske medier mot bruk av kunstig intelligens. Nå roser hun danskenes forslag om å strupe pressestøtte til medier som bruker KI i nyhetsproduksjon, som Klassekampen skrev om 

– I land som Danmark og Norge, hvor man har pressestøtta til å støtte opp under demokratiet, er dette et veldig fornuftig tiltak, sier hun.

Mette Frederiksens tredje regjering lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtta. For å regulere bruken av KI i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Rettberg, som forsker på digital kultur, mener den norske regjeringen bør la seg inspirere.

Danmarks nye kulturminister Zenia Stampe har uttalt at tiltaket ikke skal være et totalforbud mot kunstig intelligens. Det skal for eksempel fortsatt være tillatt å bruke det som et verktøy til research eller transkribering av intervjuer.

Det er med andre ord tekstgenerering de vil få bukt med. Denne typen KI-bruk finner man flere eksempler på i norske medier:

Schibsted-aviser som VG og Aftenposten bruker KI til å lage korte oppsummeringer av saker. Det samme gjør NRK.

I Dagbladet brukes KI-verktøy til oversettelser, sitatsaker, research og kvalitetssikring av språk.

Vil ha KI-regler i pressestøtta

Denne helga er det 25 år siden George Bush landet i Göteborg – og 50.000 mobiliserte mot globalisering og frihandel

Like etter klokka elleve 14. juni 2001 landet det amerikanske presidentflyet for første gang noensinne i Sverige. George W. Bush smilte og vinket mens han gikk ned trappa, arm i arm med førstedame Laura, før de satte beina på bakken i Göteborg.

Halvannet døgn seinere skulle en 19 år gammel svenske sendes til sjukehuset i all hast i samme by med kritiske skuddskader. Hannes Westberg hadde deltatt i massive demonstrasjoner – mot Bush, EU og økonomisk globalisering – og det svenske politiet hadde svart med rå makt.

Hvorfor ble EU-toppmøtet i Göteborg 2001 så spent? Og hvordan ble så mange som 50.000 mennesker mobilisert i demonstrasjonene?

Klassekampen har snakket med fire nordmenn som var til stede under de såkalte Göteborgskravallerna.

Én av dem er fagforeningsmann Boye Ullmann. Den gang var han midlertidig ansatt i Nei til EU, hvor han er faglig leder i dag, og for dem var det en selvfølgelighet å reise til EU-toppmøtet.

– Vi hadde forberedt oss i lang tid, og jeg var med i demonstrasjonsledelsen, sier Ullmann.

– Vårt mål i Göteborg var å ha breie, fredelige markeringer mot EUs intensjon om å utvide østover – også for å styrke EU-saken i Sverige, sier han.

Det var ikke bare Ullmann og Nei til EU-gjengen som hadde forberedt seg i lang tid. Ukevis på forhånd ble det skrevet om de massive demonstrasjonene som var ventet under møtet.

De spraya Working Power mens arbeiderklassen sto der og skalv.

– Det kunne bli opptøyer. Det visste vi

Når kjente du sist en trang til å resitere ny poesi? Hvis poet og litteraturviter Fredrik Parelius har rett i sin hypotese, er det nok en stund siden.

 hevdet han at norsk poesi har stivnet i formen Jan Erik Vold støpte på 1980-tallet, der lyriske besvergelser, besjelinger, rim og fast rytme er noe poeter skal avstå fra. Norsk poesi tillater seg ikke lenger å være fengende, hevdet han.

«For få poeter går aktivt inn for å skape de vendingene som leseren får lyst til å si høyt», skrev Parelius, som fornemmer at et dikt i dag må oppfattes som ubrukelig som 

Med andre ord: Kan diktet ditt siteres i en konfirmasjonstale, er du på bærtur.

Poet Gunnar Wærness vil egentlig ikke verdige harangen et svar.

– Det er åpenbart er et polemisk innlegg med dobbel agenda, der den ene er å selge en bok. Vi har sett det før: Man påpeker en feil i samtida, der man selv har levert svaret på behovet, sier Wærness med henvisning til at Parelius nylig utga den formbevisste diktsamlingen «Salt/Land».

Men behovet for å diskutere poesi overstyrer ønsket om å tie i hjel det Wærness omtaler som «territorialpissing». Og selv om han vedgår at samtidspoesien i grove trekk unngår besvergende virkemidler, går han ikke med på at det skyldes av poeter ikke 

 å besjele, rime eller holde seg til en streng rytme.

– Jeg tror bare at det ikke føles naturlig. Jeg har selv skrevet mye i streng form, spesielt som gjendikter, og den selvbegrensningen og beherskelsen det krever, tar mye energi.

En dyr hatt får deg ikke til å se elegant og rik ut, men jålete og påtatt.

– Det er suspekt med rim i Norge

Bygget er gresselig, rulletrappene verre og nedbemanningsprosessen har framstått rotete. Det er mye vondt å si om Munchmuseet, men institusjonens første fem år i Bjørvika må sies å ha vært en suksess.

Ikke bare har besøkstallene vært gode. Under Tone Hansens ledelse har museet framstått som en visjonær kunstinstitusjon: Et museum som har visst å bruke makta som ligger i Munch-navnet (og eierskapet til 26.724 av hans verk) til å hente kunst av ypperste klasse til Oslo: Francisco de Goya, Paula Rego og Alice Neel, for å nevne noen.

Æren må nok direktøren dele med de ansatte og sin forgjenger – programmering gjøres som kjent mange år fram i tid. Men at Hansen har markert seg som en dugelig museumsleder, gjenspeiles i at det denne uka ble kjent at Moderna Museet i Stockholm henter henne til den prestisjetunge direktørstillingen.

 ser det ut til å ha blitt mottatt som dårlige nyheter. «Hun er en av få institusjonsledere som faktisk har lyttet til feltet», 

sa kunstner Marthe Ramm Fortun til Klassekampen denne uka

Hansen, som er utdannet kunstner, er også 

ledere ved de store museene med kunstfaglig bakgrunn. Når Oslo kommune, i en kommuneøkonomisk krevende tid, nå skal ansette ny direktør, bør feltet stålsette seg: Ledelseskompetanse og økonomistyring kan fort komme til å vektes tyngre enn kunstneriske ambisjoner.

Vil i så fall et prosjekt som Solo Oslo, der unge og lovende kunstnere gis en liten separatutstilling i tiende etasje, videreføres?

Initiativet har gitt kunstnere som Sandra Mujinga og Apichaya Wanthiang et ekstra dytt ut på den internasjonale kunstscenen: Å ha en soloutstilling på Edvard Munchs eget museum på CV-en er av uvurderlig betydning for en ung kunstner – og dermed også for synligheten til norsk kunst.

som neppe har gitt museet klingende mynt i kassa, kan leve farlig under en ledelse med svekket ansvarsfølelse for det norske kunstfeltet.

Da kan utspillet til kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke lyde rimelig: 

 at museet bør konsentrere seg om Munchs kunstnerskap, og i mindre grad bruke ham «som en krykke til å gjøre museet til en scene for samtidskunsten».

Hun vil neppe operere som en norsk kunstmisjonær

Trojansk hest i svensk kunstliv

Anniken C. Mohr

Gyldendal dropper Vinduet

– Jeg er usikker på om et forlag er den rette utgiveren av et tidsskrift, sier Kari Marstein,sjefredaktør i Gyldendal.

Etter å ha stått som utgiver av litteraturtidsskriftet Vinduet i nærmere 80 år, har forlaget nå besluttet at de vil kvitte seg den tradisjonsrike publikasjonen.

Vinduet slås nå sammen med det konkurrerende litterære tidsskriftet Vagant, med ansvarlig redaktør Audun Lindholm i spissen.

Lindholm overtar nå Vinduets arkiv og rettighetene til alle artiklene som tidligere er blitt trykket i tidsskriftet.

Gyldendal bidrar også med økonomisk støtte i overgangsfasen, noe som innebærer at Lindholm kan utvide redaksjonen med to deltidsstillinger.

Navnet på den redaksjonelle nyvinningen blir Vagant.

– Jeg ser på dette som en konsolidering hvor vi kan tillate oss å tenke stort. At vi på denne måten kan få til et livskraftig tidsskriftmiljø, som kan vokse seg større etter hvert, sier Lindholm.

Det blir en slags sammen­smeltning av genmateriale.

Gyldendal gir fra seg Vinduet

Bendik Wold

Hvordan kvitter man seg med et tidsskrift? Norske storforlag ser ut til å ha funnet løsningen: Man «slipper det fri».

Ja, frislipp, frigjørelse – det var nettopp slike ord direktør Elisabeth Steen brukte da Cappelen Damm i 2016 lot Vagant seile sin egen sjø, riktignok med proviant for to år. Uten forlagsstøtte ville tidsskriftet bli en «ytterligere uavhengig stemme», het det i direktørens nytale.

Aschehoug noterte nok flittig, for da Samtiden ble overdratt til Magne Lerø og selskapet Medier og Ledelse i 2022, var argumentasjonen snarlik. Den gang var «medgifta» et menneske – redaktør Christian Kjelstrup. Han fikk nok og sa opp etter bare fire måneder. I dag er det 136 år gamle tidsskriftet knapt til å kjenne igjen, etter at Lerø i praksis har rigget det om til en pressestøtte-genererende digitalavis.

Gyldendals tur til å agere en sentimental forelder som motvillig «gir slipp». 

har de lært av konkurrentenes feil: Audun Lindholm er ingen Magne Lerø, han vet faktisk hvordan man driver et tidsskrift. Men Vinduet slik vi kjenner det, kommer til å forsvinne, samme hvor mye gyldendølene snakker om «videre liv».

Det er første spørsmålet som melder seg, er hvorfor Gyldendal ser seg nødt til å gjøre dette akkurat nå. At en bedrift i krise kaster dødvekt over bord, er ikke overraskende. Men Gyldendal er vitterlig ikke kriserammet – tvert om endte fjoråret med et driftsresultat på 113 millioner kroner.

Mer enn at Vinduet utgjør en stor utgiftspost, handler nok dette om at konsernledelsens tålmodighet med utgivelser på papir er tynnslitt; derimot er det helt greit å tape mange tiltalls millioner på noe så framtidsvendt som lydbøker (Fabel).

 hvorfor Gyldendal velger å overlate Vinduet til nettopp Vagant. Disse tidsskriftene har i årevis vært motpoler i den litterære offentligheten: Vinduet har alltid vært sterkt preget av sine redaktører, ofte unge og toneangivende forfattere – fra Jan Erik Vold og Kjell Heggelund (1970–74) via Jan Kjærstad (1985–89) til dagens øverstkommanderende Priya Bains. Også Vagant har hatt sine «generasjoner», fra klikken rundt Tor Ulven i oppstartsårene, via det bergenske littvit-miljøet omkring årtusenskiftet til Lindholms mer avantgardistisk orienterte krets.

Vekselvirkningen har vært høyst fruktbar. Mens John Erik Riley, Nikolaj Frobenius og Tor Eystein Øverås (1998–2001) innførte glansa forsider, dro på guttetur til Island og fylte Vinduet med psevdonym-skrevet kuriosa, snekret Vagant teoritunge temanumre om nyrealisme, oversettelse og paratekst. Mens Audun Vinger (2008–2013) åpnet Vinduet mot pop, tv og bildekunst, ble Vagant gradvis forvandlet til et allmennkulturelt tidsskrift med vekt på filosofi og europeisk idédebatt.

 gjennom mer enn 20 år gjort store oppofrelser for Vagant – så store at han visselig fortjener den presangen Gyldendal nå skjenker ham. Om han burde ha tatt den imot, er et annet spørsmål. Når en pluss- og en minuspol koples sammen, oppstår – som kjent – en kortslutning. Det kan gnistre og sprake et øyeblikk, men så blir det mørkt.

Det gnistrer et øyeblikk, så blir det mørkt

Total ­kortslutning

Er dette idolene norske gutter trenger? 

Vikinger eller myke fedre? Overbetalte stjerner eller jordnære kjernekarer? Alle med et snev av sans for nasjonale idrettsbegivenheter har fått med seg herrelandslagets tokt til fotball-VM i USA.

Det er ikke bare på banen at landslagsgutta har vist sine beste sider. Også gjennom tv-dokumentarer som NRKs «Vi skal til VM!» og «A-laget», bokutgivelser og podkastintervjuer har spillerne sentret seg inn i hjertene til en hel nasjon. I en tid der mannsrollen er utfordret og det ropes etter gode mannlige forbilder, framstår guttene med flagget på brystet som hardtarbeidende, målrettede, familiekjære og fellesskapsorienterte.

Er dette de mannlige forbildene vi har ventet på?

– Mange gutter ser opp til landslagsspillerne fordi de representerer en guttedrøm, sier Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda. Han var en del av Mannsutvalget, som i 2024 leverte en rekke tiltak for å bedre menns liv og helse. Rapporten argumenterer for at det finnes et bredt spekter av positive mannlige rollemodeller.

«Alle trenger noen å lære av. Gode rollemodeller kan støtte opp under gutter og menns identitetsprosjekt», står det i rapporten.

Taraku påpeker at spillerne også inntar mange ulike roller i NRK-serien «Vi skal til VM!». For eksempel får vi se Kristoffer Ajer vugge sitt to uker gamle barn, mens Julian Ryerson snakker om betydningen av kameratskap for å lykkes på banen. Videre har Morten Thorsby engasjert seg i miljøkampen.

– De er ikke bare stjerner og fotballspillere, men også vanlige gutter, fedre, kjærester og kamerater. De framstår veldig jordnære og representerer sunne verdier, sier Taraku.

Han ser dette i sterk kontrast til mannlige «forbilder» en kan møte i sosiale medier, ikke minst i den såkalte mannosfæren. Der er mannen den sterke, dominerende parten i kjønnshierarkiet – illustrert ved influensere som Andrew Tate.

De er ikke bare stjerner og ­fotballspillere, men også ­vanlige ­gutter.

Er Martin Ødegaard og co. på landslaget våre beste menn?

Elisabeth Vik Forsberg har svingt hammeren i Tordenskiolds gate 5 mang en gang, men under Blomqvists årlige vårauksjon tirsdag kveld skjedde det noe helt nytt.

Et maleri av Anna-Eva Bergman (1909–1987) ble solgt til ny norsk rekord – ikke bare for kunstneren, men for norske kvinnelige malere som sådan.

«N°51-1959 Montagne bleu» (1959) fikk prisestimat på mellom 2 og 2,5 millioner kroner, men kjøperen ga til slutt hele 5,25 millioner.

– Verdensrekord for Bergman! lyder det fra auksjonarius Elisabeth Vik Forsberg da Klassekampen ringer.

– Hvem var kjøperen? Offentlig eller privat?

– Jeg kan røpe at det var en norsk kjøper. Det var konkurranse med franske budgivere.

En annen overraskelse var salget av Leonard Rickhards verk «Sommerlandskap» (2010/2011), som ble klubbet på 190.000 kroner. Det var om 90.000 over høyeste estimat.

– Det er mye over prisantydning. Det er en kunstner som dessverre gikk bort for kort tid siden, men han er ettertraktet, sier Forsberg.

Solgte Bergman til rekordpris

Den ferske danske kulturministeren Zenia Stampe fra Radikale Venstre har på kort tid rukket å gjøre seg upopulær blant flere medieledere.

Regjeringen, som nå består av Socialdemokratiet, Moderaterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre, la nemlig fram regjeringsplattformen sin i forrige uke. Der foreslår de å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene.

Konkret vil regjeringen slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Det er Ida Ebbensgaard, mediekommentator i danske Politiken, skeptisk til:

– Realiteten i alle redaksjoner i Danmark, Sverige og Norge er at kunstig intelligens er en integrert del av ­nyhetsproduksjonen, sier hun.

I Danmark har mediehuset JP/Politikens Hus lansert sitt eget KI-verktøy, og både Politiken og Berlingske bruker kunstig intelligens til research og korrekturlesning. Flere lokalaviser bruker dessuten KI-verktøy til å produsere korte nyheter, skriver Politiken.

I tillegg er en ny nettavis kalt Projekt Y i ferd med å lanseres – hvor KI-skrevne nyheter skal være hovedmotoren.

Flere medier kan med andre ord miste noe pressestøtte.

Skattepengene bør ikke brukes til å betale mediene for å bruke KI-systemer.

Danskene vil stanse KI-skrevne nyheter

Mandag kom en overraskende nyhet i Kunst-Norge: Til høsten skal Tone Hansen bli leder for Moderna Museet i Stockholm.

Dermed står et av våre egne prestisjemuseer uten direktør. Hvem blir Munchmuseets neste leder?

Vi har bedt folk fra det norske kunstfeltet peke på mulige kandidater. NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke mener det finnes gode sjanser for direktørene ved mindre norske kunstmuseer.

– Det er en typisk karrierevei: fra et mindre distriktsmuseum til et sentralt museum. Munch henger veldig høyt, sier hun.

Bjerke mener Petter Snare ved Kode i Bergen og Hanne Beate Ueland ved Stavanger Kunstmuseum er aktuelle.

Aktuelt

Kulturfolk reagerer på Udirs kuttforslag: – Å, herregud, for et påfunn

VG-redaktør ut mot dansk modell: – Et helt håpløst forslag

I 1972 ble et kunstmuseum til støtte for Salvador Allende startet i Chile. I dag troner en norsk eksentriker i hjertet av det.

– Ikke et døende felt

Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne fremmedspråk som fellesfag i videregående skole. Språklærere roper varsko.

Nationaltheatrets «Sykdom og sosial nød» stakk av med tre Heddapriser søndag. Arne Lygre mottok æresprisen.

Skuffelse, skepsis – og forsiktig optimisme. Tidligere Vinduet-redaktører reagerer ulikt på nyheten om at tidsskriftet skal overtas av Vagant.

Tre menn og (kanskje) en kvinne

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intelligens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.

Denne helga er det 25 år siden George Bush landet i Göteborg – og 50.000 mobiliserte mot globalisering og frihandel

Norsk samtidspoesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesistanden møter han både nikk og motstand.

Trojansk hest i svensk kunstliv

Gyldendal dropper Vinduet

Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter.

Er dette idolene norske gutter trenger?

Solgte Bergman til rekordpris

Snart vil danske medier få mindre pressestøtte hvis de bruker KI i nyhetsproduksjonen. Det kan være dårlig nytt for mange redaksjoner, sier kommentator Ida Ebbensgaard.

Valget av ny direktør på Munchmuseet er «skjebnesvangert», ifølge Mona Pahle Bjerke. Heldigvis finnes det nok av kandidater.

Man reiser hjem fra Nippon Connection – den største japanske filmfestivalen utenfor Japan – med nakkesmerter og fornyet EU-skepsis.

Munchmuseets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Ved å lese Patrick Radden Keefes nye bok vil sommerens ferske London-turister få øynene opp for atskillig mer enn Big Ben og Tate Modern.

Redaktørene i Prosa og Syn og Segn setter ned foten for bruk av KI i sine publikasjoner.

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.

Sprer litterære vitnesbyrd fra fronten

Kulturfolk reagerer på Udirs kutt­for­slag: – Å, herregud, for et påfunn

VG-redaktør ut mot dansk modell: – Et helt håpløst forslag

I 1972 ble et kunst­mu­seum til støtte for Salvador Allende startet i Chile. I dag troner en norsk eksen­triker i hjertet av det.

– Ikke et døende felt

Utdan­nings­di­rek­to­ratet foreslår å fjerne frem­med­språk som fellesfag i videre­gå­ende skole. Språk­læ­rere roper varsko.

Natio­nal­thea­trets «Sykdom og sosial nød» stakk av med tre Hedda­pri­ser søndag. Arne Lygre mottok æresprisen.

Skuffelse, skepsis – og forsiktig optimisme. Tidligere Vinduet-redaktører reagerer ulikt på nyheten om at tids­skrif­tet skal overtas av Vagant.

Tre menn og (kanskje) en kvinne

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intel­li­gens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.

Denne helga er det 25 år siden George Bush landet i Göteborg – og 50.000 mobi­li­serte mot globa­li­sering og frihandel

Norsk samtids­poesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesi­standen møter han både nikk og motstand.

Trojansk hest i svensk kunstliv

Gyldendal dropper Vinduet

Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tids­skrif­ter.

Er dette idolene norske gutter trenger?

Solgte Bergman til rekordpris

Snart vil danske medier få mindre presse­støt­te hvis de bruker KI i nyhets­pro­duk­sjonen. Det kan være dårlig nytt for mange redak­sjoner, sier kommen­tator Ida Eb­bens­gaard.

Valget av ny direktør på Munch­mu­seet er «skjebne­svan­gert», ifølge Mona Pahle Bjerke. Heldigvis finnes det nok av kandidater.

Man reiser hjem fra Nippon Connection – den største japanske filmfes­ti­valen utenfor Japan – med nakke­smer­ter og fornyet EU-skepsis.

Munch­mu­seets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Ved å lese Patrick Radden Keefes nye bok vil sommerens ferske London-­turister få øynene opp for atskillig mer enn Big Ben og Tate Modern.

Redak­tø­rene i Prosa og Syn og Segn setter ned foten for bruk av KI i sine publi­ka­sjoner.

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennom­fører master­graden på normert tid.

Sprer litterære vitnesbyrd fra fronten

Kulturfolk reagerer på Udirs kuttforslag: – Å, herregud, for et påfunn

I 1972 ble et kunstmuseum til støtte for Salvador Allende startet i Chile. I dag troner en norsk eksentriker i hjertet av det.

Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne fremmedspråk som fellesfag i videregående skole. Språklærere roper varsko.

Nationaltheatrets «Sykdom og sosial nød» stakk av med tre Heddapriser søndag. Arne Lygre mottok æresprisen.

Skuffelse, skepsis – og forsiktig optimisme. Tidligere Vinduet-redaktører reagerer ulikt på nyheten om at tidsskriftet skal overtas av Vagant.

Danmark vil innføre tiltak for å stanse artikler skrevet av kunstig intelligens. Professor Jill Walker Rettberg ber Norge følge etter.

Denne helga er det 25 år siden George Bush landet i Göteborg – og 50.000 mobiliserte mot globalisering og frihandel

Norsk samtidspoesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesistanden møter han både nikk og motstand.

Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter.

Snart vil danske medier få mindre pressestøtte hvis de bruker KI i nyhetsproduksjonen. Det kan være dårlig nytt for mange redaksjoner, sier kommentator Ida Ebbensgaard.

Valget av ny direktør på Munchmuseet er «skjebnesvangert», ifølge Mona Pahle Bjerke. Heldigvis finnes det nok av kandidater.

Man reiser hjem fra Nippon Connection – den største japanske filmfestivalen utenfor Japan – med nakkesmerter og fornyet EU-skepsis.

Munchmuseets direktør får ros – men exiten kalles «underlig»

Ved å lese Patrick Radden Keefes nye bok vil sommerens ferske London-turister få øynene opp for atskillig mer enn Big Ben og Tate Modern.

Redaktørene i Prosa og Syn og Segn setter ned foten for bruk av KI i sine publikasjoner.

Studenter har aldri brukt mindre tid på studiene. Samtidig får de bedre karakterer og flere gjennomfører mastergraden på normert tid.