Fredag 26. september 2014
GODE VENNER: Statsminister Erna Solberg (H) besøkte Statoil-sjef Helge Lund da de åpnet Gudrun-plattformen i Nordsjøen i august. Foto: Harald Pettersen, Statoil / NTB scanpix
Staten gir olje- og gassindustrien 9 millioner gratis utslippskvoter. Det tilsvarer halvparten av bransjens klimagassutslipp:
Du betaler for Statoils utslipp
Undersak

Ba om mer gratis

Selv om Statoil var motstandere av at oljeindustrien skulle få gratis klimakvoter har selskapet klaget seg fram til flere gratiskvoter.

Hvert år fordeles i overkant av 50 millioner utslippskvoter til norsk industri. Om lag en tredel av disse gis bort gratis.

Det gis bort gratis kvoter for å hindre «karbonlekkasje», det vil si at bedrifter flytter operasjonen til land med dårligere klimareguleringer.

Oljeindustrien i Europa har greid å overbevise EU om at også oljeindustrien står i fare for karbonlekkasje, og de får dermed også utdelt gratis kvoter.

I fjor adopterte Norge EUs regler på dette området, selv om den rødgrønne regjeringa hadde jobbet mot at Norge måtte gi gratis kvoter til oljeindustrien.

I den forbindelse uttalte klimadirektør i Statoil, Hege Marie Norheim, til Klassekampen: «Vi synes dette er feil. Vi har støttet norske myndigheter i at man ikke burde innføre gratis kvoter til oppstrømsvirksomhet i Norge. Det handler om at vi støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Men Norge tapte den saken».

Norheim sa videre: «Gratiskvotene er ment for å verne industrier som ellers kan flytte ut av EU, men oppstrømsvirksomheten kan ikke flyttes ut».

Likevel klaget Statoil på hvordan det blir regnet ut hvor mange gratis kvoter en bedrift får. Selskapet fikk medhold i klagen.

Klassekampen har gått gjennom tildelingene etter klagen, og det viser seg at offshore-industrien nå har fått utdelt 300.000 ekstra gratis kvoter.

Dette gjelder ikke bare Statoil, men også andre selskaper som opererer på norsk sokkel.

Nede: Politikerne stoler fortsatt på at kvotemarkedet skal løse klimakrisa, selv om markedet ikke har fungert på flere år. I sin nye bok tar Naomi Klein et oppgjør med kvotesystemet.

På toppmøtet i New York denne uka ble det igjen befestet: verden setter sin lit til at klimakrisa skal løses gjennom kvotehandel.

Det til tross for at kvotesystemet i flere år i praksis har ligget nede for telling. I dag kan en bedrift kjøpe en utslippskvote på EUs kvotemarked til rundt 46 kroner. Det er om lag en fjerdedel av hva en den kostet i 2008.

– Kvoteprisene er så lave at det ikke er nok til å utløse noen klimatiltak, sier Steffen Kallbekken, forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

I tillegg til den lave prisen, får også en rekke bedrifter utdelt gratis utslippskvoter.

En gjennomgang som Klassekampen har foretatt viser at olje- og gassindustrien årlig får om lag 9 millioner gratis kvoter. Det tilsvarer omtrent halvparten av bransjens utslipp.

Dette er kvoter som staten ellers ville solgt.

– Nå lar vi staten betale for Statoil sine utslipp. Det betyr at vi, skattebetalerne, betaler. Det bryter med alt som er av prinsipper for god miljøøkonomi. Forurenser skal betale, ikke subsidieres, sier Kallbekken ved Cicero.

Det gis bort gratis kvoter for å hindre at bedrifter flytter til land med lavere kostnader.

Fakta

Naomi Klein:

• Kanadisk journalist, forfatter og aktivist.

• Står bak suksessboka «No Logo» (1999) som ble svært viktig for den globaliseringskritiske bevegelsen.

• Utga i 2007 boka «Sjokkdoktrinen» om hvordan sosiale kriser utnyttes for å berike eliten.

• Nå utgis boka «This changes everything – Capitalism vs. The Climate». Denne boka er utgangspunkt for Klassekampens serie Karbon og kapital.

• RETTING: I artikkelen «Du betaler for Statoils utslipp» som sto på trykk 26.september sto det at Olje- og gassindustrien får 9 millioner gratis klimakvoter, noe som tilsvarer halvparten av bransjens utslipp. Klassekampen presiserer at tallet for gratis kvoter dreier seg om offshoreindustrien og landanlegg, mens opplysningen om at omtrent halvparten av kvotene deles ut gratis gjelder kun offshoreindustrien.

Risikabelt system

De gratis kvotene og de lave prisene er to av grunnene til at forfatter og aktivist Naomi Klein i sin nye bok tar et oppgjør med kvotesystemet. I «This changes everything» skriver Klein at det er altfor risikabelt å stole på at markedet skal stanse global oppvarming.

«Den viktigste feilen ved denne såkalte løsningen er at den ganske enkelt er for risikabel, og tida er for knapp til at vi kan legge vår kollektive skjebne hos en så inkonsistent og upålitelig kraft.»

Klein er ikke alene i sin kritikk. I fjor gikk 130 miljøorganisasjoner sammen og krevde avvikling av EUs kvotemarked.

Norge er en del av EUs kvotemarked. Det fungerer slik at en bedrift må kjøpe en kvote for hvert tonn klimagasser de slipper ut. Hvis bedriften kutter i sine utslipp, kan de selge kvoten videre. På den måten skal det være dyrt å forurense og det skal lønne seg å investere i ny klimavennlig teknologi.

Men siden 2012 har det vært et overskudd av kvoter og prisene har vært så lave at systemet ikke fungerer slik.

Flaggskipet ligger nede

Likevel jobber nå en rekke land for å opprette sine egne kvotesystemer, blant annet Kina og Sør-Korea.

– EUs kvotesystem har vært flaggskipet globalt, og det har vært merkbart at det ligger nede. Men i dag er det større interesse for kvotehandel enn det har vært på mange år, sier Kallbekken ved Cicero.

– Er det et gode?

– CO2-avgift hadde vært bedre. Men sånn som politikken er i dag, spesielt i land som USA, er det politisk umulig å gjennomføre.

– Kan det europeiske kvotemarkedet reddes?

– Det kommer til å være altfor lave priser fram til 2020. Tiltakene som EU gjør for å få opp prisene kommer ikke til å være tilstrekkelig. Målene er nok at man vil få høyere priser mot 2030.

– Har kloden tid til å vente på det?

– Vi trenger å kutte raskere enn vi gjør i dag. I dag vokser utslippene med 2,5 prosent i året, mens de burde synke med 5 prosent for at vi skal nå togradersmålet.

I EU-landene har imidlertid utslippene gått noe ned de siste årene.

– Men det skyldes finanskrisa og ikke kvotemarkedet, sier Kallbekken.

I en uperfekt verden

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde (H) har fortsatt stor tro på kvotehandel.

– Det europeiske kvotemarkedet er et helt nødvendig tiltak for å få ned utslippene. Skal vi løse klimautfordringen må det bli dyrere å forurense og lønnsomt å legge om til klimavennlig teknologi. Kvotemarkedet har den fordelen at man vet akkurat hvor store utslippene blir uavhengig av hvordan det går med økonomien.

– Men nå er prisene så lave at det ikke lønner seg å legge om til klimavennlig teknologi?

– Ja, det er riktig at det er et problem. Vi synes taket er satt for høyt, og jobber opp mot EU for å få færre kvoter, slik at prisen går opp.

– En tredjedel av utslippskvotene deles ut gratis. Og oljeindustrien får gratis kvoter til om lag halvparten av sine utslipp. Er dette heldig?

– Norge må innordne seg EU, blant annet når det gjelder tildeling av gratiskvoter. Generelt ble dette gjort for å hindre at bedrifter flytter til land med lavere kostnader.

– Er det relevant for oljeindustrien? En plattform er jo der er plattform er?

– Nei, men nå betaler oljeindustrien CO2-avgift på toppen av kvoter, så dette er den sektoren i Norge som har de høyeste utslippskostnadene.

– Bryter gratiskvotene med prinsippet om at forurenser betaler?

– I en ideell verden, uten fare for lekkasje, hadde vi sluppet dette med gratis kvoter, og det hadde vært best.

lines@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. oktober 2014 kl. 12.42
Fredag 23. februar 2018
IDEOLOGISK: Oslo Arbeidersamfunn ber partiet vedta nytt prinsipprogram på lands­møtet i 2019. Parti­sekretær Kjersti Stenseng er ikke fremmed for tanken.
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk