- Dette har vært drit gøy!

Pål Angelskår smiler fornøyd og nikker mot sin første bokutgivelse: diktsamlinga «I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie». For etter ti år som låtskriver og frontfigur i bandet Minor Majority, har han nå for en stakket stund lagt band, gitar og mikrofon til side og resultatet er 60 sider med prosadikt.

I platemodus

- Det morsomste med å «bytte marked» har vært å finne ut hva man kan få til. Og når man er ny på et felt, ser man raskt framgangen, forteller Angelskår. Når vi treffer ham er han likevel er i platemodus.

- Akkurat nå mikses den første soloplata mi, som skal komme ut neste år.

- Diktdebuten din er på norsk - kan man nå forvente også norskspråklige låter fra deg?

- Sangtekster er innmari vanskelig på norsk, og det er nok lenge til det blir aktuelt for min del. Det handler hovedsakelig om at mesteparten av det jeg lytter til er på engelsk, og at det er i det landskapet jeg er tryggest. Men den største forskjellen fra låtskriving til poesi handler ikke om norsk og engelsk, men om det befriende ved å slippe å forholde meg til låtens stramme tidsramme, refreng, bru og slike ting. Det har vært såpass gøy at det helt sikkert blir mer skriving, sier han.

Utviklende prosess

Færre rammer og dermed mer frihet, altså. Men i diktet «det første diktet mitt» er det ei overnattende jente som setter noen rammer og dermed utløser forfatterens lyriske kraft - hun sier at han bør lese bøkene han har i hyllene og pynte med blomster:

den natta gjorde jeg noe jeg ikke hadde gjort før

jeg skrev et dikt

det bare kom

og la seg over meg

som en annenstemme

- Jeg har egentlig ikke reflektert veldig over stilen, men merker jo at jeg har blitt mer formbevisst underveis i prosessen. Uten at det er blitt språkskulpturer av den grunn, sier han og smiler.

- Men av de første diktene jeg sendte til forlaget er ingen med i samlinga, og det betyr forhåpentligvis at jeg har hatt en utvikling.

- Tror du man kan merke at det er en låtskrivers dikt?

- Ja, sikkert. Det er jo lange fortellinger dette, sier Angelskår og sier at han selv liker poeter som Torgeir Schjerven, Jan Erik Vold, Markus Midré, Gro Dahle og gamle travere som Børli og Gill.

Smertepunktene

I diktene skriver Angelskår om de forskjellige rollene han går inn og ut av; kjæreste, kollega, far og venn. Og skal man summere opp diktenes budskap, blir det vel noe sånt som at det meste går seg til med årene.

I et dikt forteller han om den sprø barndomsvennen Kim, som på videregående blir enda mer sprø og litt skummel - blant annet skjærer han seg med kniv på underarmene. Men selv om de mister kontakten og arrene forblir på Kims armer, leger tiden de viktigste sårene:

og det tok ikke mer enn to uker og en helg på Geilo

før vi lo av de samme gamle tinga

og innen vi la oss hadde vi rydda opp i

hvem av de vi hadde sagt vi klina med

som vi faktisk hadde klina med

og da vi satte av Kim på Gaustad stasjon sent søndag kveld

kan jeg huske at jeg tenkte

at nå kommer det til å holde helt inn

- Jeg har villet lage dikt som er tilgjengelige, men som samtidig har nok dybde. Jeg har vært opptatt av ansvar og ansvarsfraskrivelse i disse diktene, sier han.

- Klarer man å leve opp til sine idealer i relasjonene man har, takler man ansvaret? Derfor har jeg lett etter smertepunktene, og sett at det ikke er de mest alvorlige tingene som har satt spor. Det er i de små situasjonene det skjer. Og skal man være litt pompøs, er jo det selve livet.

- Har det vært vanskelig å velge å skrive om disse små tingene i stedet for det store alvorlige eller det langt mørkere?

- Vi har det såpass godt her hjemme at det er vanskelig å gjøre det hverdagslige stort. Men alt må da ikke ha så stor fallhøyde - da virker det forsert.

Bryllup til sommeren

I den altfor hyppig viste, men like fullt svært velskrevne og velspilte filmen «Fire bryllup og en gravferd» husker du sikkert at hovedpersonen Charles (Hugh Grant) holder en forlovertale. I et par linjer lar han britiske understatements og stotrende ironi ligge til fordel for et par alvorsord der han roser brudeparets mot ved å forplikte seg til hverandre for resten av livet. Den samme respekten for troa på kjærligheten finner man igjen i Angelskårs dikt, der han i beskrivelser av hverdagsliv betoner viktigheten av vennskap, det å elske noen, det å være far og det å være sønn.

- Du nærmer deg 40 og har fått på plass karriere, barn og partner. Er det sånne dikt som blir resultatet da?

- Man oppdager i hvert fall at det man har slitt med å lære de ti, femten foregående årene, ikke er så viktig lenger. Og foreldrerollen gjør at man på et vis gjenopplever egen barndom og tenker over sine foreldre på en helt annen måte. Så jeg tror at denne tida i livet mitt er helt spesiell og at det forhåpentligvis blir sånn en ti års tid framover.

- Du er på et godt sted i livet ..?

- Det er en slags balanse nå. Den må man passe godt på når den er der.

- Og til sommeren skal du gifte deg, derav samlingas tittel «I sommer skal jeg gifte meg med Cecilie.» Hvordan blir det?

- Det blir nok bra, sier han og smiler fornøyd.

Men om svaret er knapt, er diktet «stedet ditt» en fin manifestasjon av det å ende opp sammen - en kvinne tar med seg kjæresten til stedet hun pleide å rømme til når tenåringsraseriet ble for ille:

men én ting visste du

allerede da

det var her oppe

du skulle gifte deg

det var hit opp du skulle

ta med

sistemann

du snur deg mot havet

lukker øynene

og teller til ti inne i deg

jeg tar hånda di

på ni