Tenketanken Manifest tar i en ny rapport for seg den mye omtalte eldrebølgen og hvilke konsekvenser den har for finansieringen av framtidas velferdsordninger. Det har lenge vært hevdet at det økte antallet eldre vil legge et for stort press på offentlige budsjetter, noe som gjør det påkrevet å redusere dagens velferdsordninger. Hvis man forutsetter at nivået på velferdstjenestene stiger i takt med samfunnsutviklingen for øvrig, kan det være snakk om et udekket finansieringsbehov tilsvarende tolv prosent av brutto nasjonalprodukt i 2060. Et slikt regnestykke tar utgangspunkt i at samfunnet ikke er villig til å møte eldrebølgen med en økning av det offentlige konsumet for å takle de nye omsorgsoppgavene. Tvert imot forutsettes det at privat forbruk øker uhindret på bekostning av det offentlige. Da vil det offentliges konsum i tilfelle bli redusert fra 35 til 30 prosent i 2060, mens privatforbruket øker til 70 prosent. En nettoinntekt på 300.000 kroner etter skatt vil i dette eksempelet øke til 740.000 kroner i 2060.

Det eneste naturlige for Norge er å møte den kommende eldrebølgen med en opprusting av eldreomsorgen. Dette må i tilfelle finansieres over skatteseddelen. Manifest viser at det vil føre til at det offentlige konsumet i 2060 vil utgjøre 43 prosent, mens 57 prosent forbeholdes privat forbruk. I et slikt scenario har man flyttet ressurser fra privat til offentlig sektor, men likevel ikke i en grad som oppleves som urimelig. Den private inntektsveksten vil fortsatt være relativt stor. En nettoinntekt på 300.000 vil øke til 516.000 kroner, noe som tilsvarer en vekst på 70 prosent i forhold til dagens kjøpekraft.

Manifests regnestykke viser at spørsmålet om hvordan vi takler eldrebølgen i første rekke handler om politikk. Vi kan som samfunn velge fortsatt eksplosiv økning i det private konsumet, eller velge å flytte midler til det offentlige. Dette krever imidlertid en politisk mobilisering, der disse alternativene kommer tydelig fram. Vi for vår del er overbevist om at den norske befolkningen er villig til å redusere den framtidige private inntektsveksten noe, for i stedet å bruke pengene på bedre offentlige velferdstjenester som alle nyter godt.