Mer enn 800 mennesker holdes fanget av det honduranske kuppregimet etter de siste dagenes demonstrasjoner mot militærkuppet der landets president Manuel Zelaya ble avsatt og bortført til nabolandet Costa Rica. Det er en talsmann for politiet i hovedstaden Tegucigalpa som kommer med tallet, referert av den latinamerikanske nyhetskanalen Telesur.

Flyplassdramaet

Søndag var titusener av demonstranter samlet for å ta imot den avsatte president Zelaya ved flyplassen utenfor hovedstaden der det var ventet at han skulle lande. Flyet med presidenten ble forhindret fra å lande, men flere titusener, kanskje opp mot 100.000 demonstranter hadde møtt opp til det organisatorene betegnet som «en massemobilisering av historiske dimensjoner».

To demonstranter skal ha blitt drept under sammenstøtene og det rapporteres om flere titalls skadde og et ukjent antall arresterte under voldshandlingene som oppsto etter at militæret åpnet ild mot demonstrantene. Til nyhetsbyrået AFP har hovedstadspolitiet bekreftet at de to ble drept, men at det var hæren og ikke politiet som skjøt.

- I hemmelighet

Den avsatte presidenten annonserte natt til i går at han vil gjøre et nytt forsøk på å ta seg inn i Honduras en av de nærmeste dagene.

- Denne gangen vil jeg ta meg inn i hemmelighet, sa Zelaya, som vedgikk at det var en feil å annonsere tid og sted forut for tilbakekomsten søndag.

Ifølge NTB var Zelaya ventet å ha møter med USAs utenriksminister Hillary Clinton i går, men dette var fortsatt ikke bekreftet da Klassekampen gikk i trykken.

Zelaya, som hittil har holdt en forsonende tone ovenfor militæret og politiet som opprettholder kuppregimet, har nå uttalt at drapsmennene ikke kan gå ustraffet fra forbrytelsene.

- Ikke bruk våpnene til å undertrykke folket. Respekter de fattiges stemme, oppfordret den avsatte presidenten, ifølge nyhetsbyrået ABN.

Politikere under jorda

Et ukjent antall Zelaya-tilhengere ble arrestert i forbindelse med presidentens avbrutte landingsforsøk. Natt til i går norsk tid opplyste hovedstadspolitiet at 771 av de arresterte ble pågrepet i hovedstaden, mens 49 er fengslet i to omkringliggende kommuner.

De til sammen 820 menneskene er alle arrestert for å ha nektet å overholde portforbudet, sier polititalsmannen.

I tillegg til de som er arrestert under sammenstøt og demonstrasjoner, er en rekke andre aktivister og politikere forsvunnet siden høyresiden tok makten etter militærkuppet mot Zelaya. Det har gått særlig hardt utover fagforeningsledere og aktivister. Taxisjåførenes fagforening rapporterte om syv forsvunnede medlemmer, og ordføreren i Honduras’ største by San Pedro Sula, Rodolfo Padilla, samt en rekke politikere, har forsvunnet eller gått under jorda.

Fagforeningsleder Erasto Reyes, som har vært sentral i mobiliseringene mot interimspresident Roberto Michelettis de facto-regime, tror ikke hærens brutale framferd mot demonstrantene vil kue motstanden.

- Folkets besluttsomhet opprettholdes, den er ubrytelig, sa han til Telesur natt til i går og la til at «søndagens hendelser nærer motstanden og kampen».

Informasjonskrigen

Også mediene har vært offer for kuppregimets harde linje. De få avisene, radiostasjonene og TV-kanalene som ikke støttet opp om militærkuppet er stengt eller har fått innsatt nye lojale journalister og redaktører.

Ifølge fagforeningsleder Reyes er folket nå i ferd med å «bryte informasjonsstengslene», men foreløpig avhenger kuppmotstanderne av internett og enkelte ulovlige radiostasjoner drevet av aktivister i skjul for regimet.

Situasjonen illustrerer den enorme mediemaktkonsentrasjonen i Latin-Amerika. Også under militærkuppet mot Venezuelas president Hugo Chávez hadde kuppmakerne støtte fra samtlige av landets medier, etter at statskanalen og en lokal-TV-kanal ble stengt med militærmakt.

Heller ikke internasjonalt har Zelaya vunnet fram på mediefronten. Zelaya var i ferd med å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om ny grunnlov for det fattige sentralamerikanske landet som har en av verdens skjeveste inntektsfordelinger.

Den rådgivende folkeavstemningen ville måtte etterfølges av en bindende avstemning; et valg på grunnlovgivende forsamling; og en ny avstemning om det ferdige grunnlovsforslaget for at en ny grunnlov skulle kommet på plass. De facto-regimet hevder at en slik grunnlov ville kunne åpne for flere enn en valgperiode for landets president, noe vestlige medier har gått svært langt i å framstille som en faktaopplysning.