* Dagbladet kjører en serie denne uka om «kulturkamp», der skribentene Asle Toje og Aslak Nore gjentar sine tidligere postulater om at «kulturkampen» nå kommer til Norge. Og ja, det er et stemningsskifte på gang, men det handler ikke entydig om et høyreradikalt opprør mot venstreintellektuelle, som Dagbladet synes å mene.
* Det kan være mer opplysende å se tendensene til «stemningsskifte» som et uttrykk for økende misnøye med de siste tiårenes nyliberalistiske hegemoni - en tillitskrise for den nyliberalistiske staten. Befolkningene føler i større og større grad at staten ikke arbeider for fellesskapets interesser; politikerne er «låst» inne av markedskreftene og er maktesløse i forhold til en utvikling mange bekymrer seg for, enten det dreier seg om velferd, arbeidsforhold eller innvandring. Selv om den nyliberale staten er drevet fram av sosialdemokratiske toppsjikt - og individualiseringen er salvet av enkelte «kulturteoretikere» - har dette ikke noe med arbeiderbevegelsen og venstresidas verdier å gjøre, ettersom disse bevegelsene er avhengig av å fremme sine interesser gjennom politiske fellesskapsløsninger.
* Misnøyen med det nyliberalistiske hegemoniet og de markedsliberale elitene er derfor grunnleggende sett et opprør nedenfra, fra venstre. Venstresida bør derfor behandle det nettopp som det, og ikke gå på Toje, Nore og Dagbladets limpinne om at dette er et høyreradikalt opprør mot venstreintellektuelle. Rune Slagstad har for øvrig et poeng når han viser til at vi ikke har sett en så militant konservatisme i Norge siden 1930-tallet. Han viser til Fredrik Ramms artikkel «Det flyter en skitten strøm gjennom landet», som i 1931 innledet kampen mot kulturradikalismen. Det har noe for seg, akkurat som man kanskje må tilbake til Sven Elvestad og Tidens Tegns dager for å finne tilsvarende stormaktsimperialistiske og krigsbejaende stemmer. Likevel er det grunn til å understreke at det ikke var Arnulf Øverlands larmende kulturradikalisme som vant «kulturkampen» i Norge på 1920-og 30-tallet. Den ble vunnet av Martin Tranmæl, Johan Nygaardsvold og Nordahl Grieg.