- Forsvinner Le Monde diplomatique fra den norske mediefloraen, mister man samtidig det eneste alternativet til de angloamerikanske kulturuttrykkene norsk offentlighet i dag er overforet på.

Det sier Truls Lie, ansvarlig redaktør og utgiver av Le Monde diplomatique i 2003-08, i etterkant av Kulturrådets omstridte tildelinger av tilskudd til de periodiske publikasjonene for 2009. Før påske ble Kulturrådet blant annet kritisert for at de etter vurdering av det redaksjonelle innholdet trakk støtten til den kristne ukeavisa Norge IDAG og den kommunistiske ukeavisa Friheten.

Men også månedsavisa Le Monde diplomatique forsvant ut av ordningen. fordi avisa inneholder for mye oversatt stoff. Noe Truls Lie nå reagerer på, all den tid den norske utgaven av Franske Le Mondes månedsavis hovedsaklig er oversatte artikler fra originalutgaven, i tillegg til en del annet stoff i form av kunst, medier og kritikk.

Mangfoldet taper

I avslaget fra Kulturrådet heter det at forskriftens paragraf 3f står i veien for å gi fortsatt støtte til avisa. Den lyder som følger: «Oversatt stoff som ikke er originalskrevet for avisa, må ikke utgjøre mer enn 40 % av den totale stoffmengden.»

For Le Monde diplomatique utgjør mengden oversatt stoff 60 prosent. Truls Lie sier til Klassekampen at Kulturrådet burde vite at kravet om en norskandel på 60 prosent ville måtte ramme månedsavisa:

- Jeg tror ikke forskriften er myntet direkte på oss. Men dette burde man skjønt da man laget retningslinjene i fjor. Utgangspunktet er at støtte skal gis til publikasjoner som har «Vesentlig bidrag på norsk». Når dette ble presisert til et krav om maks 40 prosent oversatt stoff, måtte de vite at dette ville ødelegge for oss. Jeg skjønner ikke hvilke verdier som ligger bak disse bestemmelsene. Det er mediemangfoldet som blir skadelidende.

- Kulturrådets Ottar Grepstad skriver i et debattinnlegg i dagens avis at de ikke kunne sette seg ned og se på norskandelen i Le Monde diplomatique mens de lagde retningslinjene, at det ville stride mot prinsippet om likebehandling ...

- Men de hadde ikke behøvd å telle. At den avisa stort sett er oversatt, er et faktum som er så opp i dagen at Kulturrådet med vilje må ha unngått å se det. Uansett burde hensynet til den offentlige meningsutveksling vært viktigere. Dette er globalt journalistisk stoff fra franske, spanske og arabiske stemmer med stor egenverdi som Kulturrådet burde kunne anerkjenne.

Feiltolking

Lie mener dessuten at Kulturrådet har feiltolket sin egen paragraf.

- Den bestemmelsen handler jo om oversatt stoff som ikke er originalskrevet for avisa. Og selv om dette dreier seg om oversatt stoff, så er faktisk mesteparten av dette originalskrevet for Le Monde diplomatique. Så dette må Kulturrådet kunne støtte seg på, og omgjøre vedtaket. Det burde jo være oversatt uoriginalt stoff paragrafen skulle ramme. De kan si at prosessen gikk litt for fort og anerkjenne originalbidragenes status, slik at vi sikres gode, lokalt forankrede tekster om verden.

- Og motsatt; hva er det vi mister dersom avisa ikke overlever dette kuttet?

- Først og fremst er dette en avis som skrives fra kanter av verden hvor norsk presse sjelden henter stoff fra. Norsk presse baserer seg nesten utelukkende på angloamerikanske kilder, så det å lese artikler basert på franskspråklige kilder blir nesten som et helt annet kulturuttrykk å regne. Samtidig er dette stoff der refleksjonsnivået er høyere enn i det meste av det vi blir servert her hjemme. Dette er aktualiteter publisert i en månedsavis, sier Lie.

Kritisk

Lie presiserer at han ikke lenger har økonomiske interesser i utgivelsen av avisa, og at det er helt greit at Kulturrådet har retningslinjer for hva de skal gi støtte til.

- Men jeg undrer meg over hvilket skjønn de har lagt til grunn. Det er for eksempel veldig rart at utvalgsleder og medieprofessor Helge Rønning gikk inn for retningslinjene som stanset denne støtten. Han som har æren for å ha formidlet så mye om Afrika til Norge. Ser han ikke verdien av å støtte en avis som skriver så mye om Afrika som Le Monde diplomatique gjør?

- Man kan også lure på hva motivene til Kulturrådsmedlem Ottar Grepstad, leder av Faglig utvalg for litteratur og tidsskrift, er. Han var hovedmannen bak de nye retningslinjene og har i årevis jobbet for interessene til norsk, nynorsk og målsaken - er det norskheten han vil fremme med disse retningslinjene? Det er i så fall veldig i utakt med verden slik den er skrudd sammen i dag, og jeg er derfor sterkt kritisk til vurderingen Kulturrådet har lagt til grunn i denne saken. Det lønner seg å lytte til andre enn andre norske journalister, sier Truls Lie.

Fulgte retningslinjene

Støtten til de periodiske publikasjonene ble overført til Kulturrådet i 2007, og de nye retningslinjene ble bestemt av Kulturrådet rett før jul 2008.

Kulturrådsmedlem Ottar Grepstad er leder av Faglig utvalg for litteratur og tidsskrift, hvor den nye tilskuddsordningen er plassert. I et debattinnlegg i dagens avis forsvarer han avgjørelsen om å ikke gi støtte til Le Monde diplomatique.

Til Klassekampen sier han at paragraf 3f er ment å gjelde andelen originalskrevet stoff for den norske utgaven:

- I utarbeidelsen av retningslinjene har vi rett og slett fulgt Kulturrådets praksis på de andre områdene. 60 prosent norskprodusert stoff er i samsvar med andre retningslinjer for å få støtte fra Kulturrådet. Og vi kunne heller ikke regne på forhånd hvor stor norskandel akkurat denne avisa har, da ville reglene blitt til for den avisa spesielt.

- Får Le Monde diplomatique noen mulighet til å argumentere for sin sak?

- Vi skal ha et møte i løpet av våren. Uheldige konsekvenser av tildelingene kan da bli diskutert.

- Var dere i løpende kontakt med Le Monde diplomatique før retningslinjene ble klarlagt?

- Vi inviterte til to møter, men de dukket ikke opp, sier Grepstad.