Skyttergravene er på plass når avisene igjen rydder forsidene for debatt om norsk integreringspolitikk. Når Frp-formann Siv Jensen advarer mot «snikislamisering» av det norske samfunnet, kontrer Høyres Per-Kristian Foss med å peke på likheten argumentasjonen hennes har til jødehetsen i mellomkrigstida.

Venstres Abid Raja, som har sagt han vil sette integreringspolitikk høyt på dagsordenen, er svært uenig i Frps integreringspolitikk, men mener det nå er på høy tid at flere partier enn Frp identifiserer problemene som finnes blant minoriteter i det norske samfunnet.

- Siv Jensen snakker til mellom 25 og 30 prosent av befolkningen. Det disse hører henne si, er at det finnes problemer blant innvandrerne. Det kjenner de igjen.

- Når andre politikere sier at Jensen er rasist, hører disse velgerne bare at Jensen har rett og at Frp er det eneste partiet som ønsker å gjøre noe med problemene, sier Raja.

Feige Ap-politikere

Han mener Arbeiderpartiet må bære et tungt ansvar for at integreringsproblemer ikke blir tatt på alvor, og anklager partiet for feighet og «snillisme».

- Ap har for eksempel ønsket å begrense henteekteskap. Men de forklarer ikke hvorfor de ønsker dette og årsakene til problemet, i frykt for å bli anklaget for rasisme. Det er dette Carl I. Hagen kalte snillisme. Og det er dette som er snillisme, sier Raja, som mener dette fører til at en nødvendig debatt om integreringspolitikk ikke blir ført.

- De sosialistiske partiene med Ap i spissen har i en årrekke neglisjert integreringsdebatten. Arenaen er overlatt til Frp, sier han.

Raja understreker at han er dypt uenig i Frps integreringspolitikk, som han mener er preget av mangel på løsninger. Men han gjenkjenner problemene Siv Jensen peker på.

- Nordmenn med minoritetsbakgrunn er en del av dette samfunnet. Som alle andre bidrar vi med mye positivt, men har også utfordringer. De utfordringene løser vi ikke med snillisme. Og nå er det problemene vi skal snakke om, sier han.

Peker ut problemene

I fjor skrev Raja boka «Tillitsmannen», der han pekte på en rekke problemer i minoritetsgrupper. Til Klassekampen forteller Raja at Carl I. Hagen, etter å ha lest boka, uttalte at han var enig i alt som sto der.

- Det er interessant, for hva er vi da enige om? Jo, om hva som er problemene, sier Raja.

Venstrepolitikeren er opptatt av at ikke politikere også må finne årsaken bak, for så å finne de rette tiltakene.

Så når Siv Jensen taler om snikislamisering og gettodannelser, vil Raja peke på hva som konkret er integreringsproblemene. Slik han ser det, er dette hovedproblemer, om man generaliserer:

n Barneoppdragelse: Gutter får større frihet til å delta i samfunnet, på idrettsbanen og ungdomsklubben enn jentene, som blir holdt hjemme.

n Vold i hjemmene: Vold som del av barneoppdragelsen kan skade barns selvfølelse, føre til aggresjon og andre problemer.

n Likestilling: Det er i stor grad menn som tar del i det offentlige i form av arbeid.

n Språk: Allerede første skoledag skiller barna seg i ulike sosiale grupper fordi noen ikke behersker norsk språk.

n Særkriminalitet: En del kriminalitet rammer utelukkende nordmenn med minoritetsbakgrunn, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Raja understreker at tvangsekteskap rammer både gutter og jenter, og at forbudet mot kjærlighetsekteskap også hindrer integrering.

n «Islamisering» av Norge: Det er ikke tvil om at det finnes radikale religiøse grupper i Norge, mener Raja. Disse mener han imidlertid PST allerede tar hånd om. I tillegg ser han en tendens til at enkelte unge ikke tar beslutninger ut fra sunn fornuft, men ut fra religiøse begrunnelser.

- Dette er folk som vokser opp med islam og som ikke nødvendigvis er militante, men som er radikalt religiøse, sier han.

Abid Raja sier han selv har erfart mange av problemene på nært hold, blant annet gjennom sin advokatpraksis. Han mener flere enn Frp må si høyt at det foregår trygdejuks i minoritetsmiljøene, og at en samtidig må forsøke å se hvorfor. Han trekker fram et eksempel.

Må snakke sammen

- En pakistansk gutt på 30 kom til meg fordi han trengte advokathjelp, men jeg skjønner snart hva han vil. Han forteller at faren på snart 60 fortsatt jobber som vaskeassistent, og at naboene prater. Kan ikke sønnene forsørge ham?

Mannen lurer på muligheten for å få uføretrygd til den høyst arbeidsføre faren. Raja forteller om holdninger til arbeid og trygd som skiller seg skarpt fra den arbeidsmoralen majoritetsnordmenn flaskes opp med.

- Jeg har hørt folk gratulere med uføretrygden, og ha med søtsaker for å feire, sier Raja, som også mener vi må ta inn over oss problemene med selvjustis i visse miljøer.

- Vi løser ikke disse problemene ved å snakke til folk, leksjonere og kommandere. Vi må snakke med folk, sier Raja.