Prosjekt Henrik Ibsens skrifter står i fare for å få et underskudd på 21,2 millioner kroner.

Siden juni har prosjektleder Vigdis Ystad ikke kunnet bruke mer enn 30.000 kroner om gangen uten å konsultere styreleder, etter et vedtak i fakultetsstyret ved humanistisk fakultet.

Ti år etter at arbeidet med skriftene ble satt i gang, har styreleder Magnus Rindal trukket seg med virkning fra 15. november.

- Jeg trakk meg fordi det var for stor avstand mellom eiers forventninger og styrets arbeid. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det, sier Rindal til Klassekampen.

Mye tyder på at økonomien i prosjektet er noe av årsaken til avgangen. I februar i år ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har gjennomgått den økonomiske statusen til HIS. De konkluderte med at underskuddet medregnet realisert tap ved utgangen av 2007 vil komme på 13,7 millioner kroner.

Dårligere boksalg enn forventet kan gi en million ekstra i underskudd, og dersom prosjektet ikke avsluttes innen utgangen av 2009, anslår prosjektgruppen et underskudd på hele 21,2 millioner kroner. Den opprinnelige søknaden til Forskningsrådet i 2006 var på 33 millioner.

Forsøkte å holde igjen

Målet med prosjektet er å gjøre alle Ibsens tekster tilgjengelige for allmennheten. Sju dobbeltbind er allerede ute, men ni gjenstår i det som var en av hovedsatsingene under Ibsenåret i 2006.

Professor ved Universitetet i Bergen, Atle Kittang, var med på å utrede prosjektet da Forskningsrådet mottok søknaden, og satt som styreleder de første fem årene,

- Da vi satte i gang prosjektet, hadde vi en forestilling om at det skulle være mulig å gjøre en skikkelig jobb med mindre kostnader, blant annet gjennom å benytte seg av arbeidet som allerede var gjort. Fagekspertisen syntes ikke det var tilfredsstillende, og insisterte på en mer kostbar metode, sier han.

- Vi forsøkte å holde igjen, og utarbeidet et enklere opplegg for den mest ressurs- og tidkrevende delen av prosjektet. Jeg tar selvkritikk for at jeg ikke greide å stramme inn på et tidligere tidspunkt, men det har tydeligvis ingen av de seinere styrelederne klart heller, sier han.

Til intern revisjon

Tirsdag denne uka fikk Enhet for intern revisjon ved Universitetet i Oslo i oppdrag å gå gjennom prosjektet.

- Vår oppgave nå er å få en oversikt over situasjonen, over roller og ansvarsfordeling og økonomien i prosjektet, sier avdelingsdirektør i Enhet for internrevisjon ved Universitetet i Oslo Sveinung Svanberg til Klassekampen.

Styret med konstituert leder Johnny Kondrup fra Københavns Universitet møtes fredag for å få en avklaring i situasjonen. Kondrup er overrasket over at Rindal trakk seg.

- Jeg visste ingenting om planene hans, sier Kondrup.

- Var du klar over at det var problemer med budsjettkontrollen?

- Jeg kan ikke si at jeg var klar over det. Men det har generelt vært vanskelig å danne seg et presist bilde av den økonomiske situasjonen i HIS, sier han.

- Det er styret i samarbeid med prosjektleder som er ansvarlig for budsjettkontrollen?

- Ja, men som sagt har det ikke vært så lett. Og hva meg selv angår, er jeg ikke noen profesjonell tallknuser. Jeg sitter i styret hovedsakelig av faglige grunner, sier han.

Kondrup kommer sannsynligvis ikke til å være styreleder etter fredag.

- Jeg er konstituert leder for å bidra til en avklaring. Vi må ha en avklaring på hvor stort det reelle finansieringsbehovet er, før vi kan ta noen beslutninger om framtiden. Men budsjettoverskridelser på så store prosjekter er ikke så uvanlig. Det er vanskelig å forutsi hvor stort finansieringsbehov et slikt faglig krevende prosjekt har, sier han.

- Betyr det at det er ok med overskridelser?

- Jeg vet ikke om man kan si det, men erfaringsmessig skjer det ofte, sier han.

Prosjektleder for HIS Vigdis Ystad er kort i sin kommentar.

- Jeg vet ikke noe om dette, det er fakultetet som utnevner styreleder. Vi har ikke fått noen redegjørelse fra dekanen. Vi arbeider som vanlig, og anser dette som fakultetets problem, sier hun.

Heller ikke dekan ved humanistisk fakultet Trine Syvertsen vil gå inn i årsakene til at Rindal har trukket seg.

- Handlet det om økonomien i prosjektet?

- Vi jobber nå med å få til god budsjettkontroll på hele prosjektet. Dette er et stort og viktig prosjekt for universitetet, og som i alle større prosjekter er det en stor utfordring å få til budsjettkontrollen. Den kontrollen er det prosjektleder og styret som har ansvar for, sier hun.

På fredagens styremøte skal Syvertsen redegjøre for hvordan universitetet og fakultetet ser på situasjonen.

- Hva håper du kommer ut av møtet?

- Det vil være viktig for oss å komme fram til en felles oppfatning om status på prosjektet og hva som er nødvendig for å komme videre. Jeg er opptatt av å få til en ryddig prosess, og vil gjerne diskutere saken med styre for jeg eventuelt kommenterer detaljer i saken i media, sier hun.

- Kritisk til pengebruk

- Jeg har visst at noe var i gjære, men det overrasker meg at styreleder har trukket seg, sier Tore Rem. Han er Rådsleder for Senter for Ibsen-studier, og har bidratt til HIS som kommentator.

- Jeg er en sterk forsvarer av prosjektet. Ibsen er i særklasse som norsk forfatter ute i verden, og dette er en type utgivelse som alle europeiske land med større forfattere gjennomfører.

Han mener at det er kommentarbindene og særlig brevbindene som vil bli stående som de viktigste bidragene fra prosjektet.

Men selv om det prosjektet er viktig, mener han det bør holdes innen forsvarlige rammer.

- Det må selvsagt være mulig å være kritisk til at en slik utgave må koste så mye som dette prosjektet kan ende opp med å koste, sier han.