Det er langt fra noen opplest og vedtatt sannhet at antall treff i søkemotoren Atekst sier noe om kvaliteten på utenlandske akademikeres meritter. Men la det likevel være sagt: Selv når vi teller med det som er skrevet i forbindelse med tildelingen av Holbergprisen 2008, har antallet artikler om Fredric Jameson i norske aviser fortsatt ikke nådd tjue.

Det viser at juryen for prisen tenker mer internasjonalt enn pressen her hjemme, mener Dag Asbjørnsen.

Han er medieviter av utdanning, rådgiver i Kulturdepartementet av profesjon, og en av deltakerne i samtalen med og om Jameson som arrangeres på Litteraturhuset i Oslo torsdag.

Han ble kjent med Jamesons tekster da han skrev hovedoppgave i medievitenskap tidlig på 1990-tallet.

- Jeg forsøkte å finne ut hva postmoderne film var, og Jameson er en av dem som har skrevet mest og best om det, sier Asbjørnsen til Klassekampen.

Jameson var nok litt mer pop på den tiden enn det han er i dag, erkjenner han.

- Han var nok større på 1990-tallet, ja. Men «Postmodernism and the cultural logic of capitalism» forblir en klassiker. Jeg er utrolig glad for at han fikk Holbergprisen. Han er en god tenker som med det historiske overblikket ser kunsten og historien i ett. Valget av ham er spennende og originalt.

Andregenerasjons marxist

Også sosiolog Lars Bugge peker på Jamesons arbeid om postmodernismen som hans viktigste akademiske bidrag. Men hovedgrunnen til hans lesning av Jameson, er at han kan sees på som den ledende figuren i andre generasjon av vestlig marxisme.

- I den første generasjonen vestlige marxister finner vi tenkere som Georg Lukács, Theodor Adorno og Jean-Paul Sartre. I den andre finner vi Jameson, Terry Eagleton og Slavoj Zizek. Mens den første generasjonen marxister hentet sin inspirasjon fra klassiske filosofer som Kant og Hegel, ble den andre generasjonen mer opptatt av diskursanalyse, poststrukturalisme og formspråk.

Jameson er kanskje den tenkeren i sin generasjon som nyter størst respekt blant ikke-marxister. Dette kan kanskje ha sammenheng med at han også tar opp i seg inspirasjon fra en del ikke-marxistiske retninger, mener Bugge.

- Det mest grunnleggende i Jamesons tenkning er at han nekter å se på postmodernismen som en autonom kulturell overgang. Han mener det skal forankres i en basis, i en økonomisk logikk. For Jameson undergraver postmodernismens kulturelle logikk muligheten til å tenke kritisk. Et kjent sitat fra ham er at «det er i dag enklere å forestille seg verdens undergang enn at kapitalismen går over i noe annet». Konklusjonen er altså aldri helt entydig. Det er litt typisk Jameson, sier Bugge.

Finans og kultur

Førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, Atle Møen, sier til Klassekampen at Jameson er en mangfoldig forfatter og filosof.

- Han har gjort et spesielt arbeid med å se på samsvaret mellom finanskapitalismen og kulturutviklinga, forteller Møen, og fortsetter:

- Jameson ser på dette som to parallelle utviklinger som i stigende grad blir gjenstand for en abstraksjonsprosess. Mens hovedkilden til profitt i finanskapitalismen er knyttet til pengerelasjoner langt unna menneskelige behov, er kulturutviklinga knyttet til bildestrukturer langt utenfor den hverdagslige menneskelige erfaring.

For å eksemplifisere dette, viser Jameson hvordan dette for eksempel arter seg i filmen:

- Den narrative strukturen blir utvisket, og det er ikke lenger fortellingene som er sentrale - men hurtige sceneskifter og overladete scener.

For å bruke estetikkens språk, kan man si at «det skjønne dominerer over det subtile», mener Møen.

- Rommet dominerer over tiden. Dette er knyttet til et begrep om en schizofren tilstand, som kjennetegnes ved en overlastning av erfaringer. En schizofren opplever verden veldig intenst. Slik er også den postmoderne kulturen. Den har en overladning av alle visuelle tegn, sier sosiologen.