Global dyrtid
- Tirsdag sto barrikader i Haitis hovedstad Port-au-Prince i brann, og demonstranter forsøkte å trenge inn i nasjonalforsamlingen med makt. FN-soldatene som patruljerer de urolige gatene, skjøt med gummikuler og tåregass mot demonstrantene. Bakgrunnen for de voldsomme protestene er de stigende prisene på mat, som fortsetter å ryste landet. Også Egypt preges for tida av opptøyer og uro. Tirsdag demonstrerte tusener mot prisstigningen, og det kom til nye sammenstøt med politiet. To mennesker ble drept, og flere titalls skadd.
- Opptøyer som dette er bare toppen av isfjellet, skal vi tro FN. Sir John Holmes, en av FNs toppfolk på humanitære spørsmål, advarte onsdag mot at prisstigningen vil kunne utløse uroligheter over hele verden. Matvareprisene har steget 72 prosent siden 2002, og i tillegg har den globale matvareproduksjonen vært mindre enn forbruket. Lagrene av mat er nå det på sitt laveste, og dekker bare 54 dagers forbruk. «Matprisene vil fortsette å øke,» sa Holmes til den britiske avisa The Guardian. I tillegg til urolighetene i Egypt og Haiti mener han de stigende matprisene er skyld i opptøyer i blant annet Kamerun, det 40 mennesker mistet livet i februar, og i Mauritania, Mosambik, Senegal, Usbekistan, Jemen, Bolivia, Indonesia og Elfenbenskysten.
- Sulten er ikke lenger noe som inntreffer på grunn av mangel på mat i et område. De høye prisene gjør at hyllene kan være fulle, mens folk sulter i gatene utenfor simpelthen fordi de ikke har råd til mat. Denne urbane hungersnøden brer om seg, mener FN, og skaper nye utfordringer for matvarebistand. FNs klimapanel anslår at en direkte følge av klimaforandringer som tørke, oversvømmelser og storm er at flere trenger hjelp, og det er antatt at mellom 40 til 170 millioner mennesker vil ha behov for matvarehjelp. Fra 2006 til 2007 steg matvareprisene med 22 prosent. Hvis prisstigningen fortsetter i denne rekordfarten, er det ingen grunn til å tro at fattige land går mer stabile tider i møte.
