- Dette er ikke helt heldig, sier Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold. Generelt må jeg si at journalister som er bokaktuelle må være pinlig nøye med å ikke blande kortene. Mediene er jo selv veldig opptatt av å peke på dobbeltroller. Da må journalister finne seg i at andre stiller spørsmål ved deres egen habilitet. Og et sentralt prinsipp i journalistikken er at publikum må være trygg på at det redaksjonelle stoffet man blir presentert for, er blitt til på et selvstendig og uavhengig grunnlag.

Det var i siste utgave av Søndagsrevyen at NRKs erfarne utenriksreporter Morten Jentoft fortalte historien om finske Muisto Aadolf Lassila som tidlig på 50-tallet opererte som spion for Norge på sovjetisk territorium. Det mest dramatiske i reportasjen er Lassilas beskrivelser av hva som skjedde da hans kamerat Viljo Suikkanen åpnet ild mot og drepte en sovjetisk korporal. Dette er også en av kjernefortellingene i Jentofts bok «Døden på Kola» som ble lansert mandag.

- Ikke påpasselig nok

I reportasjen ble ikke Jentofts bok nevnt, men i Presseforbundets Tekstreklameplakat står det blant annet at informasjon må formidles etter journalistiske kriterier. Og at hensikten aldri må være å reklamere for produkter eller tjenester. Samt at presentasjonsformen må være slik at stoffet ikke oppfattes som reklamebudskap.

Kokkvold sier at han fikk med seg Jentofts reportasje:

- Jeg syntes det var en god sak med en tilfredsstillende nyhetsverdi. Men det er påfallende at saken var på lufta dagen før hans egen boklansering.

- Er seerne ført bak lyset?

- Nei, men det faktum at du og jeg snakker om dette viser at NRK i denne saken har et forklaringsproblem. Nå vet jo ikke jeg noe om hvordan beslutningsprosessen i Søndagsrevyen har vært forut for saken, men prioriteringen er på kanten og en erfaren journalist som Jentoft har denne gangen ikke vært påpasselig nok. Dette er slike spørsmål pressen må diskutere kontinuerlig og jeg er spent på hvilke vurderinger NRK har lagt til grunn i denne saken.

- Diskutert i ukesvis

Nyhetsredaktør i NRK, Grethe Gynnild Johnsen, forteller at spørsmålet om hvorvidt Morten Jentofts reportasje kunne sendes, er noe som nyhetsavdelingen ved en rekke tilfeller har diskutert.

- Våre utenriksreportere skriver bøker rett som det er. Er det gode historier i disse bøkene, vurderer vi om det skal lages sak. Men boka er aldri saken. Heller ikke slik i dette tilfellet. Historien vi sendte i Søndagsrevyen er bare en liten del av Jentofts bok.

- Men akkurat den historien er jo et slags utgangspunkt for Jentofts bok og den er faktisk omtalt to steder på bokas omslag. Skjønner du at for seerne så kan dette framstå som en form for markedsføring?

- Vi ville ha en god tv-historie. Det klarte Morten Jentoft å lage. Og boka nevnes ikke i reportasjen. Men jeg skjønner jo at du stiller spørsmålene; det er derfor vi har diskutert dette i ukesvis.

Johnsen mener NRK oftest ender opp motsatt problem: At de har droppet gode saker av habilitetshensyn - bare for å se at de store avisene i stedet har kunnet publisere historiene. Dette var også noe reporter Morten Jentoft ville unngå:

- Når man sitter på en spesielt god sak, er det surt å måtte gå til konkurrentene for å få dekning. Så jeg tilbød min arbeidsgiver denne nyheten samtidig som jeg tidlig var krystallklar på at problemene du tar opp, måtte diskuteres og avgjøres på lederhold.

Per Edgar Kokkvold er usikker på hvordan Søndagsrevyen kunne ha løst dette dilemmaet:

- Jeg kan ikke huske å ha vært borti noe lignende tilfelle. NRK har ved flere anledninger blitt kritisert for å la sine korrespondenter skrive bøker om sine utenlandsopphold, men det synes jeg er smålig. Utenriksreportere som skriver bøker er en berikelse. Men i den journalistiske dekningen av bøkene må det spilles med åpne kort.