«Er biografiene blitt Se & Hør for intellektuelle?»

Så spurte forfatter Frode Grytten seg selv og sitt publikum sist lørdag på Litteraturhuset, da han, som allerede omtalt i både denne og andre aviser, gikk til det både denne og andre aviser liker å kalle et frontalangrep på biografisjangeren. Forfatteren fra Odda besvarte spørsmålet slik: «Jeg vet ikke. Men jeg har lært at en skal lytte til magen sin, og når det gjelder biografier, er ikke magefølelsen min så jævlig god.»

Kanskje ingen bombe da at et par utvalgte biografer reagerer forholdsvis negativt på Gryttens kritikk og føling?

Forlagsmann og forfatter Anders Heger, som blant har skrevet «Mykle - Et diktet liv» om Agnar Mykle, mener Grytten kommer skjevt ut i sin kritikk:

- Grytten angriper biografien fra feil vinkel. Et menneskes livshistorie kan utmerket godt være interessant uavhengig det eventuelle forfatterskapet til dette mennesket. Så vidt jeg har sett tar ikke Grytten høyde for det.

Undervurdering

- Grytten sier videre at biografiene ødelegger for lesningen. Enig?

- Nei, og jeg syns det ligger en veldig undervurdering av leseren i denne kritikken. Så umodne er vi rett og slett ikke. Ta en forfatter som Hemingway som eksempel, som vi vet nesten alt om. Og Shakespeare som vi vet nesten ingenting om. Det er ikke gitt at folk leser Shakespeare bedre enn Hemingway fordi de, i anførselstegn, lar seg forvirre av biografiene. Jeg er nesten fristet til å hevde det motsatte.

- Hvordan har arbeidet som biograf påvirket din egen lesning?

- Det har heller utvidet enn innsnevret min interesse for og kunnskap om et litterært forfatterskap, vil jeg si.

- Det ligger kanskje et urimelig premiss i Gryttens kritikk: den upåvirkede lesning?

- Ja, jeg mener det. Og dette hviler på ideen fra særlig 70- og 80-tallet om det autonome skjønnlitterære verket. At det skal kunne stå for seg selv, helt uavhengig av sine omgivelser, er en utopisk forestilling.

Banalt

- Gryttens mediekritikk er det kanskje lettere å være enig i? Den store svekkelsen av kultur- og litteraturforståelsen som ligger i et ensidig fokus på Ragdes drikkevaner og Lindells parkettgulv?

- Det er vanskelig å være uenig i det, ja. Dette er en samtidskritikk Grytten kommer med. En generell tidskritikk. Han har kanskje blitt litt vel full av lede mot det veldig overflatiske personfokuset som herjer, og det kan man jo ha stor sympati for, men som litterær tilnærming blir det ganske banalt. Gryttens postulat er at et miljø uten biografier gir en sunnere lesning av skjønnlitteraturen, men jeg tror ikke det er tilfelle.

NRK-journalist Sigrun Slapgard, som har skrevet biografier om både Lise Lindbæk og Sigrid Undset, forsvarer på lik linje med Heger biografiens leverett:

- Når det gjelder for eksempel Sigrid Undset, handler biografiprosjektet mitt vel så mye om å få fram hvilken intellektuell kjempe hun var på andre fronter enn det rent skjønnlitterære. Som formann i Forfatterforeningen, og aktiv anti-nazist. Undset er en av de dristigste forfatterne våre og en av dem som var villig til å betale prisen for sitt internasjonale engasjement. Jeg stiller meg spørrende til at det skal gjøre henne mindre spennende å lese! Biografiskrivingen er ikke bare litteraturhistorie, men også en del av den generelle historieskrivingen.

Slapgard fikk dessverre ikke med seg Gryttens foredrag lørdag, sier hun, og må basere seg på det som er blitt sitert i pressen.

- Og det kan, for meg, se ut som om Grytten blander biografien med kjendisjournalistikken.

Kildekritisk

Og da er det ikke biografen som er kritikkens egentlige adressat, sier Slapgard, og hun føler seg i alle fall ikke truffet av den.

- Men opplever du kanskje at forlagene bruker kjendiseriet, det pikante og det spektakulære i sine forsøk på å få mediedekning omkring en biografi?

- Det holder jeg helt åpent, og kan bare snakke utfra egen erfaring som tilsier at så ikke skjer. Jeg opplevde ikke press fra verken markedsavdeling eller forlaget for øvrig [Gyldendal].

- Hvordan forholder en biograf seg til den typen «kjendisoppslag» som Grytten viser til i foredraget sitt?

- Det kan nok være at man bør være ekstra kritisk til mange presseoppslag. Å la fakta snakke har som kjent sine kildekritiske sportsøvelser.

Utvidelse

- Leser du Undset annerledes etter biografien?

- Det er helt klart at sekundærlitteratur og annet kildemateriale, sammen med intervjuer, påvirker lesningen. Plutselig ser du nye ting. Men ikke fordi du tolker materialet direkte biografisk, nødvendigvis, heller utvider det biografiske arbeidet analysen av den litterære verden. Det er et samspill. En forfatters samtid har som regel en naturlig plass i forhold til verket. I tilfelle Undset: hvordan det skjønnlitterære arbeidet måtte vike til fordel for kampen mot Hitler. Hvorfor skal ikke det fram i lyset?

- Er Grytten en litt for sjenert leser, rett og slett?

- Kanskje, det må nesten han svare på.