- Originaliteten i Simone de Beauvoirs verk ligger nettopp i det at hun som den aller første makter å bruke erfaringen av egen kropp og seksualitet for å gjøre den om til en politisk handling, sier Julia Kristeva til Klassekampen.

Den kjente lingvisten, forfatteren og psykoanalytikeren står bak organiseringen av en stor internasjonal konferanse om Beauvoir i anledning 100-årsjubileet. Konferansen avholdes i latinerkvarteret i Paris fra den 9. til den 11. januar, og gårsdagens tema var «Å skrive det personlige».

Et naturlig sted å starte, mener Kristeva.

- Simone de Beauvoir var en personlig forfatter. Forfattergjerningen var en måte for henne å bygge sin eksistens på, sier hun.

- Det er dette som skiller henne fra andre feminister. I boka «En veloppdragen ung pikes erindringer» kommer det fram at det å kunne artikulere det personlige med skrivingen for Beauvoir ble et alternativ til en religiøs tro.

Kropp og tenkning, forfatterskap og liv: Kristeva håper at konferansen vil være med på å bringe en dypere forståelse for dynamikken og sammenhengene mellom disse aspektene.

Kjendisstoff

- Er det ikke en viss fare for at eksponeringen av Beauvoirs privatliv kan komme til å overskygge ideene hennes?

- Nei, tvert imot. Men det er viktig å forstå at dette har en dypere mening. Simone de Beauvoir bringer kroppen inn i tenkningen, det er den som blir utgangspunktet for verdensanskuelsen. På samme måte bygget hun sin eksistens gjennom det hun skrev, sier Kristeva.

Kristeva er imidlertid kritisk til noe av pressedekningen av 100-årsjubileet, blant annet til ukemagasinet Le Nouvel Observateurs forside med bilde av en naken Beauvoir - forøvrig det samme som ble brukt i Klassekampen i går.

Slike oppslag er mer ute etter å forføre leserne enn av å opplyse. Det er «so yesterday», og viser at Le Nouvel Observateur har utviklet seg til et kjendisblad for kaviarvenstre, sier hun.

- Det er ikke det at hun viser rumpa si som sjokkerer. Det som sjokkerer, er en tenkende kvinne. Simone de Beauvoir tenker med kroppen, hun tenker med rumpa og vaginaen, men det betyr ikke at hun ikke tenker, slår Kristeva fast.

Skuffet elsker

Den første konferansedagen sto tydelig i intimitetens tegn. Som aller første foredragsholder, snakket Claude Lanzmann, for tiden direktør for tidsskriftet «Les Temps Modernes», om sitt forhold til Beauvoir gjennom sju år. Lanzmann uttrykket tydelig skuffelse og tristhet over at hans plass i hennes liv er så lite kjent.

- Jeg var den sjette og siste elskeren i hennes liv, og en av fire menn hun elsket i løpet av livet. Hun har sendt meg 300 kjærlighetsbrev sa Lanzmann fra sin plass på podiet.

Da 100-årsjubileet til en annen av de fire utvalgte, Jean-Paul Sartre, ble feiret for noen år tilbake, ble Beauvoir nevnt i liten grad. Nå har derimot store deler av fransk presse interessert seg svært mye for det intellektuelle og det private forholdet mellom de to filosofene og forfatterne. Ikke helt unaturlig, mener Kristeva.

- Forholdet Simone de Beauvoir hadde til menn, og til Sartre i særdeleshet, er viktig for å forstå hennes verk. For Beauvoir var det ekteskapslignende forholdet et laboratorium for feminismen. Vi burde stille oss spørsmålet om hun ikke kom lenger enn senere feminister, som totalt avviste det etablerte forholdet. I Beauvoirs tekster finner vi at hun var ytterst følsom og hadde behov for en beskyttende mann. Samtidig hadde hun en aggressiv holdning og et stort behov for frihet. Det er i denne dynamikken vi må forstå henne, slår Kristeva fast.