Julia Jusik var journalist i Moskva-avis Komsolmolskaja Pravda i 2002 da hun først begynte å skrive om tsjestjenske selvmordsbombere. Etter at en gruppe tsjetsjenere tok over tusen mennesker gissel i Dubrovka-teateret i Moskva samme år, sluttet hun i avisa og dro til Tsjetsjenia for å finne ut hvem de kvinnelige gisseltakerne var. I Tsjetsjenia lette hun et år, intervjuet familie, venner, ble arrestert av russiske sikkerhetsstyrker og samlet materiale om kvinnene i svart.– Det var veldig vanskelig, og siden temaet var risikabelt, var det farlig. Men jeg har fått venner, bekjente, følgesvenner som kan gi meg fysisk beskyttelse, forteller Jusik om sin rundreise med research i Tsjetsjenia.Jusik opparbeidet seg etter hvert kontakter som hun kunne sove hos, en venninne som var flyktning i Ingusjetia, tsjetsjenske familier som lot henne overnatte.– I Tsjetsjenia er alle truet, en hvilken som helst tsjetsjener opplever farer når hun eller han går til butikken. Jeg er intet unntak, sier Jusik.Også ofreMen boka «Allahs sorte enker» omhandler ikke den komplekse politikken rundt krigen i Tsjetsjenia; den handler om noen av ofrene. For det er det de er, mener Jusik, de unge svartkledde kvinnene som ses i bakgrunnen på bilder fra Dubrovka-teateret i Moskva og skole nummer 1 i Beslan i Ossetia.Hennes påstand har skaffet henne trøbbel i hjemlandet, hvor boka er blitt trukket fra hyllene. I Russland har de svartkledde tsjetsjenske kvinnene blitt et symbol på det russerne frykter mest, vilkårlige og blodige angrep fra tsjetsjenske separatister.Men Jusik, som har oppsøkt og snakket med kvinnenes familier – og i ett tilfelle snakket med en kvinne som overlevde sin egen operasjon – mener altså at de «sorte enkene» som de blir kalt i Russland, er ofre på lik linje med dem de drar med seg i døden. I den omdiskuterte boken hevder hun blant annet at kvinnen ved gisselaksjonen i Dubrovka-teatret i oktober 2002 bar «falske» bomber, at kvinner har blitt bortført, voldtatt, og dopet ned i forkant av aksjoner. De er heller ikke selvmordsbombere, bombene de bærer rundt livet blir utløst ved fjernutløser. Både i Midtøsten og på Sri Lanka har kvinner utført liknende aksjoner, og da har de selv båret utløseren og hatt kontroll over sin egen skjebne.SammenbruddetEtter at Russland invaderte Tsjetsjenia for andre gang på fem år i 1999, har den lille republikken totalt brutt sammen. Russlands gjentatte forsøk på å hevde at situasjonen er i ferd med å normaliseres er det får som tror på. I begynnelsen av mars drepte russiske spesialstyrker den tidligere presidenten Aslan Maskhadov. Maskhadov ble valgt til president i Tsjetsjenia i 1997 og ledet etter den russiske invasjonen i 1999 tsjetsjenernes motstandskamp. Etter drapet på Maskhadov har enkelte påpekt at dette bare vil styrke mer ekstreme grupper, som Shamil Basajevs islamistiske grupper. Gruppene som står bak «de sorte enkene». Men Jusik, som de fleste russere, slår den avdøde tsjetsjenske presidenten i hartkorn med Basajev. Hun tror heller ikke Maskhadovs død vil føre til flere eller færre aksjoner fra Basajevs gruppe.– Den største forskjellen mellom de to, Basajev og Maskhadov, var at Basajev spilte rollen som terrorist og at Maskhadov spilte en rolle Vesten liker, som en frihetskjemper. Basajev kunne utføre terrorangrep og Maskhadov kunne fordømme, sier Jusik og understreker at dette er hennes personlige mening. – Basajev fikk lov til å fortsette sine angrep mens Maskhadov var president. Ingenting vil endre seg etter Maskhadovs død, tsjetsjenerne kriger med hverandre, ikke Russland. Det dreier seg om makt og penger, hevder Jusik. Redde tsjetsjenereJusik mener de fleste tsjetsjenere, i likhet med russere, er redd disse gruppene.– I det tsjetsjenske samfunnet forstår de klart at Shamil Basajev er terrorist, etter at han har operert i ti år har han så langt ikke gjort noe godt. Tsjetsjenerne er selv redde for han, påpeker Jusik. Men ikke alle kvinnene som opererer for Basajev er tvunget til det. I boken forteller Jusik om flere kvinner som er ideologisk overbeviste wahabitter, tilhengere av den typen streng Islam som er statsreligion i Saudi-Arabia og som er blitt forbundet med blant annet al-Qa'ida. Mange kvinner er også så desperate at de er et lett bytte for ekstremistene– Samfunnet er totalt ødelagt, ti år med krig har gjort sitt. Hovedproblemet er at de fleste bare lever for en dag av gangen, det gjenspeiler seg i alt de gjør, hvordan de kjører, trafikken er livsfarlig, hvordan de bruker penger, alt på mat og forlystelser. Ingenting spares, ingenting går til gjenoppbygging. Tsjestjenerne tror ikke selv på noen framtid, sier Jusik. @sitat:«En hvilken som helst tsjetsjener opplever farer når hun eller han går til butikken»Julia Jusik, journalist@

Julia Jusik var journalist i Moskva-avis Komsolmolskaja Pravda i 2002 da hun først begynte å skrive om tsjestjenske selvmordsbombere. Etter at en gruppe tsjetsjenere tok over tusen mennesker gissel i Dubrovka-teateret i Moskva samme år, sluttet hun i avisa og dro til Tsjetsjenia for å finne ut hvem de kvinnelige gisseltakerne var. I Tsjetsjenia lette hun et år, intervjuet familie, venner, ble arrestert av russiske sikkerhetsstyrker og samlet materiale om kvinnene i svart.– Det var veldig vanskelig, og siden temaet var risikabelt, var det farlig. Men jeg har fått venner, bekjente, følgesvenner som kan gi meg fysisk beskyttelse, forteller Jusik om sin rundreise med research i Tsjetsjenia.Jusik opparbeidet seg etter hvert kontakter som hun kunne sove hos, en venninne som var flyktning i Ingusjetia, tsjetsjenske familier som lot henne overnatte.– I Tsjetsjenia er alle truet, en hvilken som helst tsjetsjener opplever farer når hun eller han går til butikken. Jeg er intet unntak, sier Jusik. Også ofreMen boka «Allahs sorte enker» omhandler ikke den komplekse politikken rundt krigen i Tsjetsjenia; den handler om noen av ofrene. For det er det de er, mener Jusik, de unge svartkledde kvinnene som ses i bakgrunnen på bilder fra Dubrovka-teateret i Moskva og skole nummer 1 i Beslan i Ossetia.Hennes påstand har skaffet henne trøbbel i hjemlandet, hvor boka er blitt trukket fra hyllene. I Russland har de svartkledde tsjetsjenske kvinnene blitt et symbol på det russerne frykter mest, vilkårlige og blodige angrep fra tsjetsjenske separatister.Men Jusik, som har oppsøkt og snakket med kvinnenes familier – og i ett tilfelle snakket med en kvinne som overlevde sin egen operasjon – mener altså at de «sorte enkene» som de blir kalt i Russland, er ofre på lik linje med dem de drar med seg i døden. I den omdiskuterte boken hevder hun blant annet at kvinnen ved gisselaksjonen i Dubrovka-teatret i oktober 2002 bar «falske» bomber, at kvinner har blitt bortført, voldtatt, og dopet ned i forkant av aksjoner. De er heller ikke selvmordsbombere, bombene de bærer rundt livet blir utløst ved fjernutløser. Både i Midtøsten og på Sri Lanka har kvinner utført liknende aksjoner, og da har de selv båret utløseren og hatt kontroll over sin egen skjebne. SammenbruddetEtter at Russland invaderte Tsjetsjenia for andre gang på fem år i 1999, har den lille republikken totalt brutt sammen. Russlands gjentatte forsøk på å hevde at situasjonen er i ferd med å normaliseres er det får som tror på. I begynnelsen av mars drepte russiske spesialstyrker den tidligere presidenten Aslan Maskhadov. Maskhadov ble valgt til president i Tsjetsjenia i 1997 og ledet etter den russiske invasjonen i 1999 tsjetsjenernes motstandskamp. Etter drapet på Maskhadov har enkelte påpekt at dette bare vil styrke mer ekstreme grupper, som Shamil Basajevs islamistiske grupper. Gruppene som står bak «de sorte enkene». Men Jusik, som de fleste russere, slår den avdøde tsjetsjenske presidenten i hartkorn med Basajev. Hun tror heller ikke Maskhadovs død vil føre til flere eller færre aksjoner fra Basajevs gruppe.– Den største forskjellen mellom de to, Basajev og Maskhadov, var at Basajev spilte rollen som terrorist og at Maskhadov spilte en rolle Vesten liker, som en frihetskjemper. Basajev kunne utføre terrorangrep og Maskhadov kunne fordømme, sier Jusik og understreker at dette er hennes personlige mening. – Basajev fikk lov til å fortsette sine angrep mens Maskhadov var president. Ingenting vil endre seg etter Maskhadovs død, tsjetsjenerne kriger med hverandre, ikke Russland. Det dreier seg om makt og penger, hevder Jusik. Redde tsjetsjenereJusik mener de fleste tsjetsjenere, i likhet med russere, er redd disse gruppene.– I det tsjetsjenske samfunnet forstår de klart at Shamil Basajev er terrorist, etter at han har operert i ti år har han så langt ikke gjort noe godt. Tsjetsjenerne er selv redde for han, påpeker Jusik. Men ikke alle kvinnene som opererer for Basajev er tvunget til det. I boken forteller Jusik om flere kvinner som er ideologisk overbeviste wahabitter, tilhengere av den typen streng Islam som er statsreligion i Saudi-Arabia og som er blitt forbundet med blant annet al-Qa'ida. Mange kvinner er også så desperate at de er et lett bytte for ekstremistene– Samfunnet er totalt ødelagt, ti år med krig har gjort sitt. Hovedproblemet er at de fleste bare lever for en dag av gangen, det gjenspeiler seg i alt de gjør, hvordan de kjører, trafikken er livsfarlig, hvordan de bruker penger, alt på mat og forlystelser. Ingenting spares, ingenting går til gjenoppbygging. Tsjestjenerne tror ikke selv på noen framtid, sier Jusik. @sitat:«En hvilken som helst tsjetsjener opplever farer når hun eller han går til butikken»Julia Jusik, journalist@