Vi har i løpet av de siste to tiårene klart å bryte tausheten rundt volden mot kvinner. Krisesentrene, kvinneorganisasjonene og andre har bidratt til dette. Den nasjonale utredningen «Retten til et liv uten vold» fra 2003 er et endelig uttrykk for at volden mot kvinner tas alvorlig. Spørsmålet er nå om vi klarer å bryte tausheten rundt volden mot menn.

Først i de senere årene har det kommet forskning og statistiske undersøkelser som sier noe om volden menn erfarer, og dette materialet tilsier at vi må ta det alvorlig. En av de mest interessante undersøkelsene er en pilotstudie gjort i Tyskland, tilgjengelig på engelsk fra det tyske familiedepartementet med tittelen «Violence against men» (2004). Hvis man vil forstå hva vold mot menn i dagens samfunn innebærer, bør man se på funnene disse tyske forskerne har gjort om minst tre viktige tema:

  Om den omfattende volden menn opplever som barn.

  Om hvilken type vold de opplever som voksne.

  Og om hvordan vold enten er normalisert eller blir fortiet i menns liv.

Det mest sjokkerende er hvor mange av mennene som forteller at de var blitt utsatt for ganske grov vold som barn. Her er det viktig å ha i mente at dette er en pilotstudie gjort med 266 menn, og undersøkelsen har derfor ikke et fullt representativt utvalg. Men de høye tallene gir oss likevel en pekepinn. 60-70 prosent av mennene forteller at de har opplevd både fysisk og psykisk vold som barn, både fra foreldre og andre. Hele 70 prosent forteller om ris på rumpa eller slag mot ansiktet av mor eller far, og halvparten av mennene i undersøkelsen melder at de er blitt latterliggjort og ydmyket av sine foreldre.

Når vi ser på forskjell mellom generasjonene, er den fysiske volden fra foreldrene ganske stabil, men mennene under 35 år har opplevd mindre juling, men mer mobbing fra foreldrene. Bjerkeriset har altså mindre plass i barneoppdragelsen og ørefikene holder seg konstant høy, mens mor og fars mobbing av guttene tiltar.

I sitt voksne liv er det imidlertid ikke vold i familien som dominerer for disse mennene. Svært mange, om lag tretti prosent, har opplevd direkte fysisk vold også på arbeidsplassen og i offentlige rom. Hver tredje mann blir altså utsatt for fysisk vold i løpet av sitt voksne liv. En annen tendens i undersøkelsen er at de yngre mennene mener seg mer utsatte for vold fra sin partner. Mens bare sju prosent av de eldre mennene sier at de har opplevd trusler om vold fra partner, rapporterer hele 25 prosent av de mellom 18 og 35 år det samme. Bare en prosent av de eldre mennene har opplevd slag og spark fra partner - samme tall for de unge mennene er 15 prosent. Vi ser altså en dramatisk endring i bildet av menns utsatthet for vold i nære relasjoner.

Studien har også gjennomført en del intervjuer med menn, der det kommer fram at mennene snakker om mye av volden de har opplevd som en naturlig del av det å være mann. De ser rett og slett ikke på hendelsene som vold, og har derfor delvis glemt det som har skjedd.

Enkelte typer overgrep mennene har blitt utsatt for er så tabuisert at de ikke har ord for det. Dette gjelder spesielt opplevelser av seksualisert vold. Dette viser oss at det kan være vanskelig for samfunnet å få oversikt over menns opplevelser av vold, nettopp fordi en del av volden ikke blir erkjent av menn selv - den oppleves som vanlig mannlig praksis - og fordi den ikke alltid kan benevnes.

Det tyskerne har funnet ut, rimer godt med to andre nyere undersøkelser av vold: den såkalte Osloundersøkelsen og en rapport gjennomført blant yngre voksne i Gävle i Sverige. De norske funnene viser at vold mot voksne menn er ganske omfattende; hovedsakelig i det offentlige rom, men også gjensidig vold blant yngre par. Den svenske rapporten viser også at unge kvinner og unge menn opplever - og utfører - omtrent like mye vold. Voldsbildet er altså tydeligvis i forandring.

Den norske utredningen «Retten til et liv uten vold» tar ikke denne utviklingen mot mer vold mot menn alvorlig, mener ressurssenteret for menn - Reform. Dette er en utfordring både for det politiske miljøet og for forskerne. Internasjonalt har det vært en tendens til konfrontasjoner og motsetninger mellom de som har sitt fokus på vold mot kvinner og de som understreker at problemet også gjelder menn. Men disse perspektivene kan forenes. Vold, enten den har menn, kvinner eller barn som ofre, foregår i kjønnede systemer, i og utenfor familien. Så langt har vi hatt vanskeligheter med å se at også vold mellom menn har med kjønn å gjøre.

I framtiden er det viktig å nedtone de ideologiske motsetningene og ha fokus på at det å redusere mengden av vold i et samfunn er et gode både for kvinner og menn. Vi må stille nye spørsmål. Er det en sammenheng mellom den omfattende volden gutter opplever og det faktum at menn står for nesten all grov vold i samfunnet? Opplever menn så mye vold at de tenker på det som en naturlig del av livet? Hvilke konsekvenser har det at unge menn og kvinner utøver omtrent like mye vold? Er det en sammenheng mellom den grove volden menn opplever ute og den kvinner opplever hjemme?

Det har vært en viktig del av feminismen å heve tausheten rundt volden i nære relasjoner. Nå gjelder det å se hele bildet.

Vi har i løpet av de siste to tiårene klart å bryte tausheten rundt volden mot kvinner. Krisesentrene, kvinneorganisasjonene og andre har bidratt til dette. Den nasjonale utredningen «Retten til et liv uten vold» fra 2003 er et endelig uttrykk for at volden mot kvinner tas alvorlig. Spørsmålet er nå om vi klarer å bryte tausheten rundt volden mot menn.

Først i de senere årene har det kommet forskning og statistiske undersøkelser som sier noe om volden menn erfarer, og dette materialet tilsier at vi må ta det alvorlig. En av de mest interessante undersøkelsene er en pilotstudie gjort i Tyskland, tilgjengelig på engelsk fra det tyske familiedepartementet med tittelen «Violence against men» (2004). Hvis man vil forstå hva vold mot menn i dagens samfunn innebærer, bør man se på funnene disse tyske forskerne har gjort om minst tre viktige tema:

  Om den omfattende volden menn opplever som barn.

  Om hvilken type vold de opplever som voksne.

  Og om hvordan vold enten er normalisert eller blir fortiet i menns liv.

Det mest sjokkerende er hvor mange av mennene som forteller at de var blitt utsatt for ganske grov vold som barn. Her er det viktig å ha i mente at dette er en pilotstudie gjort med 266 menn, og undersøkelsen har derfor ikke et fullt representativt utvalg. Men de høye tallene gir oss likevel en pekepinn. 60-70 prosent av mennene forteller at de har opplevd både fysisk og psykisk vold som barn, både fra foreldre og andre. Hele 70 prosent forteller om ris på rumpa eller slag mot ansiktet av mor eller far, og halvparten av mennene i undersøkelsen melder at de er blitt latterliggjort og ydmyket av sine foreldre.

Når vi ser på forskjell mellom generasjonene, er den fysiske volden fra foreldrene ganske stabil, men mennene under 35 år har opplevd mindre juling, men mer mobbing fra foreldrene. Bjerkeriset har altså mindre plass i barneoppdragelsen og ørefikene holder seg konstant høy, mens mor og fars mobbing av guttene tiltar.

I sitt voksne liv er det imidlertid ikke vold i familien som dominerer for disse mennene. Svært mange, om lag tretti prosent, har opplevd direkte fysisk vold også på arbeidsplassen og i offentlige rom. Hver tredje mann blir altså utsatt for fysisk vold i løpet av sitt voksne liv. En annen tendens i undersøkelsen er at de yngre mennene mener seg mer utsatte for vold fra sin partner. Mens bare sju prosent av de eldre mennene sier at de har opplevd trusler om vold fra partner, rapporterer hele 25 prosent av de mellom 18 og 35 år det samme. Bare en prosent av de eldre mennene har opplevd slag og spark fra partner - samme tall for de unge mennene er 15 prosent. Vi ser altså en dramatisk endring i bildet av menns utsatthet for vold i nære relasjoner.

Studien har også gjennomført en del intervjuer med menn, der det kommer fram at mennene snakker om mye av volden de har opplevd som en naturlig del av det å være mann. De ser rett og slett ikke på hendelsene som vold, og har derfor delvis glemt det som har skjedd.

Enkelte typer overgrep mennene har blitt utsatt for er så tabuisert at de ikke har ord for det. Dette gjelder spesielt opplevelser av seksualisert vold. Dette viser oss at det kan være vanskelig for samfunnet å få oversikt over menns opplevelser av vold, nettopp fordi en del av volden ikke blir erkjent av menn selv - den oppleves som vanlig mannlig praksis - og fordi den ikke alltid kan benevnes.

Det tyskerne har funnet ut, rimer godt med to andre nyere undersøkelser av vold: den såkalte Osloundersøkelsen og en rapport gjennomført blant yngre voksne i Gävle i Sverige. De norske funnene viser at vold mot voksne menn er ganske omfattende; hovedsakelig i det offentlige rom, men også gjensidig vold blant yngre par. Den svenske rapporten viser også at unge kvinner og unge menn opplever - og utfører - omtrent like mye vold. Voldsbildet er altså tydeligvis i forandring.

Den norske utredningen «Retten til et liv uten vold» tar ikke denne utviklingen mot mer vold mot menn alvorlig, mener ressurssenteret for menn - Reform. Dette er en utfordring både for det politiske miljøet og for forskerne. Internasjonalt har det vært en tendens til konfrontasjoner og motsetninger mellom de som har sitt fokus på vold mot kvinner og de som understreker at problemet også gjelder menn. Men disse perspektivene kan forenes. Vold, enten den har menn, kvinner eller barn som ofre, foregår i kjønnede systemer, i og utenfor familien. Så langt har vi hatt vanskeligheter med å se at også vold mellom menn har med kjønn å gjøre.

I framtiden er det viktig å nedtone de ideologiske motsetningene og ha fokus på at det å redusere mengden av vold i et samfunn er et gode både for kvinner og menn. Vi må stille nye spørsmål. Er det en sammenheng mellom den omfattende volden gutter opplever og det faktum at menn står for nesten all grov vold i samfunnet? Opplever menn så mye vold at de tenker på det som en naturlig del av livet? Hvilke konsekvenser har det at unge menn og kvinner utøver omtrent like mye vold? Er det en sammenheng mellom den grove volden menn opplever ute og den kvinner opplever hjemme?

Det har vært en viktig del av feminismen å heve tausheten rundt volden i nære relasjoner. Nå gjelder det å se hele bildet.