Tirsdag 31. juli 2018
FINGEREN I JORDA: Studenter og akademikere i Norge trenger ikke nødvendigvis fordype seg i andre lands postkoloniale erfaringer. De kan begynne med å studere «avkoloniseringen» av Norge, mener Gunnar Skirbekk. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Gunnar Skirbekk mener kampen for mangfold på pensum minner om amerikansk «campusradikalisme»:
– De forenkler debatten
Vitenskapsfilosof Gunnar Skirbekk etterlyser realisme i debatten om avkolonisering i akademia. – Ex.phil. er allerede skåret til beinet, sier han.

akademia

Gunnar Skirbekk, professor emeritus i vitenskapsfilosofi ved Universitetet i Bergen, mener debatten om avkolonisering av akademia og mer mangfoldig pensum er preget av forenklinger.

– For meg kan det minne litt om en moteriktig amerikansk campusradikalisme, for å si det slik, sier han til Klassekampen.

Debatten om avkolonisering av akademia har gått i Klassekampen den siste uka. Inspirert av liknende debatter internasjonalt har flere tatt til orde for at også norsk høyere utdanning bør avkoloniseres.

Studentorganisasjonen SAIH har blant annet etterlyst at flere fag tar inn et større mangfold på sine pensumlister. Målet har vært å blant annet «unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse».

Skirbekk mener det fort kan bli ensidig om man ikke er seg bevisst hvor tenkemåter og nye debatter kommer fra. Det er spesielt tanken om å endre pensum til den forberedende prøven examen philosophi­cum, eller ex.phil., Skirbekk er kritisk til:

– Det er flott at dette blir diskutert, men det er etter mitt skjønn en urealistisk debatt. Ex.phil. er allerede skåret ned til beinet. Skal man legge inn mer på pensum her, må man utvide rammene for faget først.

Skirbekk påpeker at ex.phil., som har som mål å forberede studenter i alle disipliner på sine studieår, allerede er kuttet drastisk.

Fakta

Avkolonisering på norsk:

• Debatten om avkolonisering av høyere utdanning har rullet i Klassekampen de siste ukene.

• Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) har blant annet tatt til orde for mer mangfold på pensumlistene.

• Avkoloniseringsdebatten er inspirert av liknende diskusjoner internasjonalt.

– Før de såkalte kvalitetsreformene, utgjorde ex.phil. gjennomsnittlig 70 prosent av førstesemesteret. I dag får studentene kun bruke en tredel av et semester, sier han.

– Det er typisk at man ønsker å putte masse nytt inn i et fag, uten å drøfte rammevilkårene man har å forholde seg til, mener han.

Hva er «vestlig»?

Dette er ikke det eneste filosofi­professoren har å utsette på debatten. Skirbekk mener man må gjøre det som den norske filosofen Arne Næss lærte opp studentene til i det tradisjonelle ex.phil.­-opp­legget: å tolke og presisere, og å være nøye på å klargjøre ordbruken, både hos seg selv og hos andre.

– Det snakkes for eksempel om «vestlige» tenkemåter og perspektiver. Men «vestlig» er et mangetydig og upresist ord. Først: Snakkes det om USA eller Europa? Og hvis en tenker Europa, er det øst, vest, nord eller sør?

For Skirbekk blir det derfor viktig å påpeke Europas mangfold, og at man også innad i det man kaller Vesten har vidt forskjellige perspektiver.

– Det er enorme spenninger i dagens Europa, og det har alltid vært det. Vesten er ikke en enkel størrelse. Snakker man om en vestlig rasjonalitet, må man godt inn i vitenskapsfilosofien for å si noe klokt om det.

Skirbekk har selv skrevet lærebøker i både filosofi og vitenskapsteori, bøker som er oversatt til alt fra kinesisk og russisk til serbisk og usbekisk.

I sitt samarbeid med kollegaer i kinesisk akademia er Skirbekk blitt utfordret til å drøfte nordiske moderniseringsprosesser.

– Kineserne var interesserte i hvordan et land som Norge utviklet våre institusjoner, vår velferdsstat, rettsstat og tilliten til våre politikere. Vi har her en litt annen historie enn andre land i Europa. Derfor blir det for unyansert og lite fruktbart å operere med mangetydige ord slik som «vestlig».

Postkoloniale Norge

For Skirbekk er det i denne sammenhengen viktig å understreke hvordan ulike land også har sin egen historie. Det er derfor ikke sikkert at studenter og akademikere i Norge trenger å begynne med andre lands kolonihistorie eller postkoloniale erfaringer.

– Hvordan Sør-Amerika og India ble avkolonisert og hvordan man tenker om det i dag, er det kanskje andre, som er mer kompetente enn oss, som kan beskjeftige seg med og uttale seg om. Av og til handler det om å stikke fingeren i jorda der man er selv.

Ett av spørsmålene Skirbekk heller vil stille, er:

– Hvordan var det for oss i Norge å bli «avkolonisert», om vi skal bruke dette ordet?

Han utdyper:

– De norske moderniseringsprosessene kan være interessante også for andre. Etter 400 år under Danmark hadde vi heldigvis ingen adel, men endringsprosessene fra 1814 og framover er vel verdt å kjenne til. Vi ble gode på selv­organisering i en tid preget av fattigdom. I Europa har Irland en liknende, men likevel svært forskjellig avkoloniseringshistorie, som det også er interessant å se på.

Viktig vitenskapsteori

I debatten om avkolonisering har det vært et poeng at hvor en forsker eller akademiker kommer fra, har noe å si også for det akademiske arbeidet.

– Dette er debatter vi som arbeider med vitenskapsteori, forholder oss til hele tida – i hvor stor grad tema og hvilke ståsted man ser noe fra, har betydning for det man forsker på. Det disse aktivistene ber om, er jo egentlig mer vitenskapsteori.

Det er nettopp vitenskapsteorien som drøfter hvordan ulike vitenskaper griper ulike sider ved virkeligheten ut fra sine spesifikke begreper og modeller, påpeker Skirbekk.

– Det finnes ikke et gudsøye som ser alle ting fra alle sider samtidig, men ulike fag har ulike blikk på verden. I en tid med sterk fagspesialisering er det derfor viktig å få vitenskapsteori inn på pensum ved alle seriøse akademiske institusjoner.

torbjornn@klassekampen.no

Lørdag 20. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde prioritere «Gjerdeløa» over dyr utenlandsk kunst, mener kritikerne. Men skal et nasjonalmuseum alltid sette den nasjonale kultur­arven først?
Fredag 19. oktober 2018
Nasjonalmuseet har satset tungt på Marianne Heske, mener Nasjonalmuseets direktør og samlingsdirektør. Men nye interne diskusjoner kan de godt ta.
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk