Onsdag 22. november 2017
Steile fronter til siste dag i klimarettssaken 
Tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet må kjennes ugyldig, krever miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven. 
Publisert: 22 November 15:53
Tildelingen av lisenser for oljeleting i Barentshavet må kjennes ugyldig, krever miljøorganisasjonene som har saksøkt staten for brudd på Grunnloven. 
Steile fronter preget også siste dag av klimarettssaken i Oslo tingrett, der Greenpeace Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven.
Men både Greenpeace-leder Truls Gulowsen og leder for Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær har en god magefølelse etter den sju dager lange rettssaken. Det er første gang miljøparagrafen blir prøvd for retten.
– Rettssaken har i alle fall vist hvor viktig det har vært å diskutere denne paragrafen. Dommeren må være ekstremt modig dersom han skal gi staten rett i at Grunnloven ikke gir framtidige generasjoner rett til et godt miljø, sier Gulowsen til NTB.

Kan få stor betydningSammen med Besteforeldrenes klimaaksjon gikk de to organisasjonene til sak mot staten fordi de mener tildelingen av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112.
Tildelingen strider også mot Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen, ifølge saksøkerne. I tillegg til at Norges CO2-utslipp vil øke, mener de at staten kan komme til å tape, ikke tjene, på oljeutvinning i Barentshavet.
Dersom miljøvernorganisasjonene får medhold, kan det få betydning for framtidige konsesjonsrunder.
– Det vil være en kraftig vekker for regjeringen og bety at kravene skjerpes betydelig, ikke minst når det gjelder utredning av klimakonsekvenser, sier Gulowsen.

Hardt utI retten onsdag gikk advokat Christine Hambro hardt ut mot staten og strategien med å dele opp fakta og komplekse sammenhenger i små biter. Da mister man det store bildet, slo Hambro fast.
– Dette er en illegitim pulverisering og en ansvarsfraskrivelse. Fragmenteringen kamuflerer at det finnes en grense i miljøparagrafen, sa hun.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted mener tvert imot at miljøvernerne legger en urimelig vid tolkning av grunnlovsparagrafen til grunn.
– Vi har forsøkt å rydde opp, sier han.

– Norge gjør ikke nokI retten la Hambro også vekt på at Grunnloven pålegger staten plikter når det gjelder miljø og klima.
– Da er hovedspørsmålet, gjør Norge nok? spurte hun.
Svaret er et klart nei, mener Hambro, som viser til Parisavtalens mål om en temperaturstigning på godt under 2 grader.
– Det haster. Sjansene for å nå målet i Parisavtalen reduseres for hver dag som går. Det er ikke sånn at staten bommer på målstreken. Den bommer totalt, sier hun.

Staten: Har fulgt lovenSejersted er dypt uenig i at 23. konsesjonsrunde øker risikoen for miljøskader og klimautslipp, både nasjonalt og globalt.
– Dette er et komplisert vurderingstema, sier regjeringsadvokaten, som påpeker at tildelingen har skjedd i tråd med gjeldende lover og prosesser.
I tillegg har Stortinget stemt over tildelingen tre ganger, påpeker han. En dom i favør av miljøorganisasjonene forrykker maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet, mener Sejersted.

Langt framHambro peker også på at olje og gass som blir funnet i Barentshavet, først vil være på markedet flere tiår fram i tid.
– Er det sannsynlig at norsk gass vil erstatte kull om 20–30 år? Svaret på det er nei, fordi andre land også skal fase ut sine klimagassutslipp. Og de begynner nå, slo hun fast i retten.
Under klimakonferansen i Bonn i forrige uke stilte 20 land seg bak en plan om å fase ut kullkraftverk.
Dom i saken faller trolig tidlig i januar.

(©NTB)
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Onsdag 17. oktober 2018
• VGs sak «Tre brødre på Tolga» avdekket grove overtramp fra kommune og helsevesen mot de tre brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen. De tre fikk alle diagnosen psykisk utviklingshemmet, uten at de fikk vite om det og uten utredning.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Tirsdag 16. oktober 2018
• Noen av Norges mest toneangivende politiske kommentatorer har de siste dagene satt i gang et regelrett hardkjør mot Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide. De karakteriserer hans forsøk på å få partiet med seg over blokkgrensa som...
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Mandag 15. oktober 2018
• «Skjebnedagen», kalte de den. Onsdag i forrige uke hadde de ansatte i Danmarks Radio (DR) fått beskjed om å være tilgjengelige fra klokka åtte om morgenen. Da telefonene sluttet å kime to timer seinere, hadde 205 medarbeidere fått sparken.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk