Mandag 2. desember 2013
FORSVANT: Det er i dag uklart hvor levningene etter Nordahl Grieg (foran) befinner seg. Men mye tyder på at han ligger begravd på den britiske æreskirkegården i Heerstrasse i Berlin. Bildet viser Nordahl Grieg sammen med Einar Gerhardsen (fra venstre), Christian Gleditsch og Christian Mohr på Frøya under gulltransporten i 1940. FOTO: Tore boye, Scanpix
70 år etter at nasjonalpoeten Nordahl Grieg ble drept er det uvisst hvor levningene hans ligger:
Strid om Griegs grav
Undersak:

– Mer fruktbart å ikke lete

Forfatter Gudmund Skjeldal utga en biografi om Nordahl Grieg i fjor. Han er uenig i at krigsreporterens grav bør spores opp.

– Jeg tror det er mer fruktbart å la spørsmålet om hva Grieg skulle i flyet over Berlin bli hengende enn det er å lete etter det nøyaktige gravstedet, sier han.

I biografien «Diktaren i bombeflyet» skildrer Skjeldal en forfatter som var hardere i sin gjerning enn han ofte blir framstilt. – Det er noe ubehagelig ved toktet Grieg var med på i 1943. Han ville trolig skildre brorskapet mellom krigerne i flyet, men det var et terrortokt. Men hele hans liv er mer storslått enn akkurat hans siste gjerning.

– Hoem og Svarstad mener norske myndigheter bør reise et minnesmerke ved stedet han ligger begravd?

– Jeg ser ikke hva man kan få ut av det. Det er reist en flott minnestein der flyet traff bakken og det er mange bautaer i Norge også. Jeg vil heller at folk graver i «Kinesiske dage» og «Spansk sommer» – det er der man finner Nordahl Griegs ånd, ikke i hans legeme, sier Skjeldal, som samtidig understreker at han har all respekt for arbeidet som er lagt ned for å finne graven.

– Men jeg synes det er en avsporing. Folk bør heller valfarte til bøkene hans enn til en gravplass i Berlin.

I dag er det 70 år siden Nordahl Grieg ble skutt ned over Berlin. Det er på høy tid at norske myndigheter tar ansvar for å finne graven hans, mener Edvard Hoem og Asbjørn Svarstad.

KULTUR

2. desember 1943 blir et bombefly med dikter og krigsreporter Nordahl Grieg om bord skutt ned over Berlin. Tyskerne registrerer et lik med en sølvamulett rundt armen der det står «Nordahl», men 70 år seinere er det uklart hvor forfatteren ligger.

– Det har aldri blitt lett seriøst etter Nordahl Grieg og det skyldes en total unnfallenhet fra norske myndigheter. Det er en stor skam å se at en kollega blir behandlet på den måten, sier journalist Asbjørn Svarstad.

Han har gransket krigsarkiver i årevis for å finne ut hvor dikteren befinner seg. Nå slår han fast at Grieg med all sannsynlighet ligger på den britiske æreskirkegården i Heerstrasse i Berlin. Sammen med forfatter Edvard Hoem skal han nå legge ned blomster ved kirkegården. Men Grieg hadde fortjent mer, mener de to.

– Norske myndigheter bør identifisere graven hans og åpne minnested på gravplassen. I et annet sivilisert land ville myndighetene ha satt alle himmelens og jordens krefter i bevegelse for å få klarhet i et så uavklart punkt i krigshistorien, sier Edvard Hoem.

Fakta

Nordahl Grieg:

• Norsk forfatter, journalist og politisk aktivist (1902-1943).

• Kjent for diktene «17. mai 1940» og «Til ungdommen», som fikk en renessanse etter terrorangrepene 22. juli.

• Arbeidet som krigskorrespondent under 2. verdenskrig.

• Var ombord på et bombetokt med et britisk fly som ble skutt ned over Berlin 2. desember 1943.


Tror Grieg ble frosset ut

Norske myndigheter gjorde riktignok en innsats for å finne folkehelten etter at krigen var slutt. Men Hoem og Svarstad tror letingen kan ha dabbet av ettersom dikteren var politisk kontroversiell.

– Grieg ble frosset ut i takt med at den kalde krigen ble kaldere. Han er kanskje vond å hanskes med fordi han er vanskelig å plassere i kategorier. Sosialdemokratene vet ikke riktig om de kan framstille ham som sosialdemokrat, sier Svarstad.

Kontroversen dreier seg om at Nordahl Grieg langt på vei støttet Stalins regime gjennom flere artikler. Blant annet skrev han et forsvar for Moskvaprosessene i 1937.

– Men vi har sjelden hatt en klarere antifascist i våre rekker. Han stupte for idealene våre, sier Svarstad.

Hoem mener dikterens innsats under krigen som både dikter og journalist bør hedres skikkelig.

– Grieg står så sentralt i norsk litteraturhistorie. Et minnested ved graven hans er vesentlig for å huske kampen mot fascismen i Europa under andre verdenskrig, sier Hoem.


Britene kan ha svaret

Det er kjent at mannen med navnet Nordahl rundt armen ble gravlagt i en kirkegård i Berlin for falne utlendinger i 1944. Svarstad har nylig funnet ut at tyske eksperter gravde opp stedet i 1949 og konkluderte med at han var blitt flyttet til den britiske æreskirkegården i Heerstrasse sammen med de andre som befant seg i flyet. Britene åpnet disse gravene i 1955 og Svarstad tror at svaret på hvor Grieg ligger kan finnes i rapporter fra den gang. Disse har han derimot ikke fått innsyn i.

– Norske myndigheter må kontakte britene og be dem slå opp dørene til arkivene. Vi må vite hva som har skjedd med nasjonaldikteren vår, sier han.

Svarstad var med på å reise en minnestein over Nordahl Grieg i Kleinmachnow i Berlin der flyet hans styrtet i 2003. Han mener at forfatterens viktigste bedrift var radiotalene hans i krigsårene.

– Nordahl Grieg var en av de første som begynte å åpne øynene til Ola nordmann etter at katastrofen var et faktum. Han sa ting enkelt og lettfattelig og på en måte som gikk rett i hjertet på folk, sier han.

Svarstad mener at Grieg ikke har fått den plassen han fortjener i norsk offentlighet.

– Det er hans dikt vi tyr til når vi ikke helt vet hvor vi skal gå videre eller feire store høytider. Vi sang «Til ungdommen» i månedsvis etter 22. juli, men etterpå er det ingen som interesserer seg for Nordahl Grieg.

mari.vollan@klassekampen.no


Lørdag 3. desember 2016
Avisene skylder Kvikkas 1,2 millioner kroner for de fire første ukene med lørdagsdistribusjon, men krangler på regningen. – Det er heller Kvikkas som burde betale oss, sier redaktøren i Firda.
Fredag 2. desember 2016
Arbeiderpartiet kan gå inn for forslaget til Frp om å stoppe overgangen fra FM til dab i 2017. I så fall blir det flertall for at FM-nettet opprettholdes.
Torsdag 1. desember 2016
Etter fire uker er det fortsatt fullt kaos i ombæringen av lørdagsaviser, ifølge flere redaktører. De krever at departementet sier opp avtalen med Kvikkas og gir oppdraget tilbake til Posten.
Onsdag 30. november 2016
Norske artister kan miste 6 millioner i inntekter når Radio Norge og P4 ikke lenger må spille norsk musikk, frykter rettighetsorganisasjon. Musikkbransjen vil lage et eget norskfond til radiokanalene.
Tirsdag 29. november 2016
Stortingsflertallet krever at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen rydder opp i problemene med levering av lørdagsaviser. – Vår tålmodighet er brukt opp, sier Geir Jørgen Bekkevold i KrF.
Mandag 28. november 2016
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen står fritt til å si opp avtalen med logistikkselskapet Kvikkas, mener anbudseksperter.
Lørdag 26. november 2016
Om to uker offentliggjøres den endelige Danmarkskanonen. Da får danskene vite hvilke verdier de skal ha med seg inn i framtida. Vår egen kulturminister synes prosjektet er «svært interessant».
Fredag 25. november 2016
To kommuner i Troms ber regjeringen om å utsette slukkingen av FM-nettet. Senter­partiet krever at dab-dekningen blir undersøkt på nytt.
Torsdag 24. november 2016
I sine egne avviksrapporter skryter avisdistributøren Kvikkas av høy leveringskvalitet. Mediebedriftenes Landsforening tror ikke på tallene.
Onsdag 23. november 2016
På drøye to uker har norske bilister sendt inn 1000 klager om dårlig dab-dekning. Ingen vet om dekningen langs veien faktisk er bedre på dab enn på FM.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk