Frivillige organisasjoner er sperret ute fra de pågående FN-forhandlingene i New York om en internasjonal våpenhandels­avtale, Arms Trade Treaty (ATT).

Det betyr at de virkelige ofrene av våpenhandelen, kalt ikke slipper til når beslutningene skal tas, sier Hannah Eline Ander, nestleder i Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse Changemaker.

- Det er selvfølgelig trist for oss i Changemaker at vi ikke får være med i prosessen, men det virkelig tragiske er at representanter fra fattige land, der ofrene for den uregulerte våpenhandelen lever, ikke får være med. Dermed blir ofrene fratatt muligheten til å presse sine egne myndigheter i forhandlingene, sier hun.

Ander har vært i New York siden forhandlingene startet i forrige uke.

Målet med FN-forhandlingene er å lage et internasjonalt regelverk for handel med konvensjonelle våpen. Per i dag finnes det ingen allment aksepterte bestemmelser for våpenhandel. Dermed er det opp til hvert enkelt land å bestemme selv hva som skal selges til hvem.

- Det gjør at det er rikelig med tilgang på våpen for de som vil holde væpnede konflikter i gang. Det er mye landene i Sør mangler, men våpen får de lett tak i, sier Changemaker-leder Markus Nilsen.

Et hovedproblem med dagens situasjon, mener Nilsen, er at det ikke finnes regler for merking og sporing av våpen. Dermed kan selv våpen fra land med strenge eksportlovverk ende opp i borgerkriger og konflikter i Sør.

- I dag er det opp til våpenprodusentene å avgjøre hvordan de merker det de lager. Ofte kan kjøperen selv bestemme hvordan merkingen skal være. Med ammunisjon er det for eksempel noen ganger slik at bare emballasjen blir merket. Selve ammunisjonen kan altså brukes uten at man finner ut hvem som er kilden. Vi må sørge for at handelssystemet blir åpent, at vi faktisk vet hvem som handler hva med hvem, sier Nilsen.

Men om større åpenhet er målet med FN-avtalen, er forhandlingsprosessen preget av hemmelighold. På forhandlingenes første dag ble det klart at frivillige organisasjoner ville bli utestengt fra flertallet av møtene.

- Poenget med avtalen er å sikre større åpenhet rundt den internasjonale våpenhandelen. Da er det en tragisk ironi at forhandlingene foregår bak lukkede dører, sier Hannah Eline Ander.

Hun får støtte fra norske myndigheter. Annette Abelsen, leder for den norske forhandlingsdelegasjonen, sier at utestengelsen bryter med forhandlernes mandat.

- Vi synes det er svært negativt at det sivile samfunn holdes utenfor, og forstår godt at organisasjonene reagerer. Jeg mener også at det er i strid med vårt mandat, som sier at prosessen skal være åpen og transparent.

- Min erfaring fra arbeid med avtaler om klasevåpen og antipersonellminer er at sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle som partnere. De har erfaring og ekspertise som er helt nødvendig for å presse fram avtaler, sier Abelsen

Changemaker mener land som Egypt, Iran og Pakistan forsøker å tvinge forhandlingene over i et annet spor enn det som er FNs uttalte intensjon.

- Poenget hele veien har vært å få på plass en avtale som bygger på menneske­rettighetene og folkeretten. Men nå går mange land inn for en vanlig handelsavtale, der poenget er å beskytte industrien, sier Nilsen.

Abelsen bekrefter at forhandlingene er svært vanskelige.

- Hensikten er å komme fram til en avtale som gjør at vi får mye bedre kontroll med våpenhandelen. Det betyr at kriteriene for salg av våpen knyttes til bestemme krav om menneskerettigheter og til humanitærretten. Det betyr ikke at vi skal utarbeide svartelister, men at hvert salg skal vurderes selvstendig fra gang til gang, sier Annette Abelsen, og fortsetter:

- Denne saken berører temaer som er svært sensitive for mange land. Flere land frykter at avtalen vil hindre dem i å skaffe våpnene de trenger for å tilfredsstille sine legitime selvforsvarsbehov. Det gjør at de blir veldig opptatt av selve handelsreguleringene, og ikke det vi oppfatter som hovedmålet med avtalen, nemlig å binde avtalen til konkrete krav om at våpnene ikke brukes til brudd på menneskerettigheter.

I 2009 eksporterte Norge forsvarsmateriell for nesten fem milliarder kroner. Abelsen mener ikke posisjonen som storeksportør gjør det vanskeligere for Norge å spille en offensiv rolle i forhandlingene.

- Nei, jeg opplever at det er helt omvendt. Vi har erfaring og ekspertise som gjør at vi kan snakke med en spesiell tyngde i disse forhandlingene, vi er ikke do-gooders som kan avfeies som naive, sier hun.

Etter planen skal arbeidet med handelsavtalen avsluttes i 2012. USA har fått gjennomslag for kravet om at den endelige beslutningen skal gjøres ved konsensus. Det vil trolig gjøre det svært vanskelig å oppnå en avtale som stiller strenge krav til statene.