Det er en godt bevart hemmelighet for Oslo-pressen, men i Stavanger bygger et selskap bestående av kommunen og Rogaland fylkeskommune et nytt konserthus med to saler, som til sammen skal romme 3400 publikummere, nesten det dobbelte av operaen i hovedstaden.

Selve konserthuset vil koste 1,2 milliarder kroner, men kombinert med ny kulturskole, musikk- dans og drama-lokaler og havn kommer hele prosjektet opp i nærmere to milliarder.

Ifølge forskriften om offentlige anskaffelser må alle byggeoppdrag i forbindelse med prosjekter over 41 millioner kroner ut på anbud i hele EØS-området. Dermed står den hardt pressede tyske og litauiske byggebransjen fritt til å konkurrere på pris på bortimot alle oppdrag til gigantprosjektet i Stavanger.

Men Ole Hetland, tidligere rådmann, nå direktør for Nytt konserthus i Stavanger IKS (Interkommunalt selskap), har valgt en anbudsmodell som sikrer at lokale betongleverandører, snekkere og el-montører allerede har sikret seg brorparten av kontraktene.

Stykket opp anbud

- Vi har sydd pakker som gjør at det også er interessant for lokale entreprenører å være med, sier Hetland til Klassekampen.

Han opplyser om at det for selve bygget minus inventar er snakk om cirka 40 separate oppdrag. Totalt skal prosjektet omfatte nærmere 90 oppdrag, som skal være et høyt tall for denne typen byggeprosjekter.

- Følte dere at lokale entreprenører ville ha mindre sjanse hvis hvert oppdrag var større?

- Ja. Et maleroppdrag på sju millioner er et stort oppdrag her på Sørvestlandet, men du får ikke franske malerfirma til å reise opp hit og betale diett og overnatting for en såpass liten kontrakt. Det som kan være stort i Norge, blir kanskje for smått for å hente opp utenlandske firma, sier Hetland.

Direkte tilnærming

Han understreker at det også har vært store kontrakter i forbindelse med prosjektet, blant annet vant Kruse Smith AS anbudsrunden på betongarbeider for 99,8 millioner kroner, og at enkelte oppdrag som hydraulikken til scenene bare har vært å oppdrive i utlandet.

Hovedinntrykket er likevel klart: Stavangers nye konserthus bygges av en rekke mindre, lokale selskaper.

Hetland bekrefter at valget av anbudsmodell har vært bevisst:

- Ja, vi tenkte nøye gjennom valget av modell, og har bevisst valgt å ha flere, mindre anbudspakker enn Kristiansand, som også bygger nytt konserthus.

I stedet for å gi det overordnede ansvaret til en liten gruppe store entreprenører, som så velger sine underleverandører, har Nytt konserthus i Stavanger IKS valgt å gå rett til underleverandørene. De får dermed mer kontroll over hvor oppdragene går, men må til gjengjeld koordinere myriaden av småentreprenører selv.

- Utfordringen nå blir å styre alt dette. Vi i det interkommunale selskapet har påtatt oss en stor jobb, men jeg tror vi klarer det, sier Hetland.

- Håper dere å bli et forbilde for andre kommuner med store byggeprosjekter?

- Ja, jeg trur en kan lære en god del av måten vi har gjort det på, både hvordan vi har finansiert prosjektet og hvordan vi gjennomfører det. For det første har vi valgt en spleiselagsmodell, hvor kommunen, fylkeskommunen, staten og private deler på kostnadene, for det andre dette med inndelingen av anbudene.

- Ikke brudd på regelverket

Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune bryter dermed med et viktig prinsipp i den markedsliberalistiske New Public Management-tankegangen - at offentlig sektor mest mulig skal forholde seg som en passiv bestiller av tjenester, og ikke forholde seg til om jobbene går til nærområdet eller til utlandet.

I Forskriften om offentlige anskaffelser (som bringer Norge inn under EU og WTOs konkurranseregler) heter det at «Oppdragsgiver skal ikke dele opp en planlagt anskaffelse i den hensikt å unngå at denne forskrift kommer til anvendelse».

- Når dere har valgt å legge ut oppdragene i mindre biter, bryter dere regelverket?

- Nei. Den regelen skal sikre at oppdragsgiver faktisk legger ut oppdragene på anbud i hele EØS-området, og det er nettopp det vi har gjort, sier direktør Ole Hetland.

Byggebransjen positiv

Administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL), Ketil Lyng, er positiv til Stavangers «hands-on-approach».

- Valget av modell kommer selvsagt an på den lokale næringsstrukturen, men det er godt å se at Stavanger har valgt en slik entrepriseform, for vi trenger de små entreprenørene. Men når det offentlige går aktivt inn på denne måten, krever det en meget profesjonell prosjektledelse, sier Lyng.

Han er svært begeistret for slike store, offentlige prosjekter, i og med at byggebransjen fortsatt sliter.

- Omsetningen gikk ned med rundt 20 milliarder fra 2008 til 2009, og vi ser for oss en nedgang på 15 til 20 milliarder fra 2009 til 2010.