«Plattform»: Nupi-rådgiver Helge Lurås reagerer på at Nobelkomiteen ga USAs president «en plattform for å forsvare og begrunne» USAs militære rolle i verden.
Forsvarte: Barack Obama forsvarte USAs opptrapping i Afghanistan i sin takketale etter utdelingen av fredsprisen. Foto: Scanpix |
USA president Barack Obama brukte store deler av sin takketale etter utdelingen av Nobels fredspris i går på å forsøke å argumentere for at krig kan være nødvendig, og brukte USA og de alliertes krigføring i Afghanistan som et eksempel på en slik krig.
Obama påpekte at han er det amerikanske militærets øverstkommanderende, og at USA står midt oppi to kriger, Irak og Afghanistan.
- Den ene av disse går mot slutten, den andre er en konflikt som USA ikke har oppsøkt, og hvor vi og 42 andre nasjoner, Norge inkludert, også er involvert, i et forsøk på å forsvare oss selv og andre mot framtidige angrep, sa Obama.
Plattform
- Min umiddelbare reaksjon er at det er verdt å merke seg at Nobelkomiteen har gitt den amerikanske presidenten en plattform for å begrunne og forsvare USAs sterke militære avtrykk i verden, sier rådgiver Helge Lurås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) til Klassekampen.
- Er det uheldig?
- Jeg synes vel at det er nok i USAs historie når det gjelder deres krigføring som vil falle utenfor de fleste personers definisjon av en rettferdig krig, til at Obama som amerikansk president skal få en plattform for å gjøre det.
Lurås peker på at Obama snakket mye om et USA som handler til menneskehetens beste, men legger til at de nasjonale amerikanske interessene ofte «går på bekostning av andre nasjoner og andre menneskers interesser».
Obama forsvarte krigen i Afghanistan, der han nå vil trappe opp USAs styrke med 30.000 soldater, med at det var en krig som ifølge ham ble påtvunget USA.
- Når det gjelder i hvilken grad krigen var rettferdiggjort er det mulig å mene at USA ikke gjorde så veldig omfattende tiltak for å få en annen enn en militær løsning, mener Lurås. Han viser til at Taliban-regimet ba om bevis fra USA for at al-Qa’ida og Osama bin Laden hadde vært involvert i angrepene 11. september 2001 før de kunne utlevere bin Laden, men at USA ikke var villig til legge fram slike bevis.
- Hele grunnlaget for invasjonen er det grunn til å sette spørsmålstegn ved, når det gjelder normale prosedyrer for utleveringer. Man gikk ikke nødvendigvis til alle uttømmende tiltak før man faktisk angrep Afghanistan den 7. oktober 2001, sier Lurås.
- Det andre elementet er den moralske dimensjonen. I sin tale på West Point i forrige uke sa Obama at nå måtte afghanerne inn i kampen i Afghanistan. Det er noe annet enn å skape en politisk løsning, hvor ikke voldsbruk som sådan er det fremste virkemidlet, legger Nupi-rådgiveren til.
Spår blodigere 2010
Zahir Athari, leder i organisasjonen Fred og demokrati i Afghanistan, mener Obama holder bedre taler enn sin forgjenger, men at innholdet med hensyn til krigen i Afghanistan er den samme.
- Jeg tror Obama har mye smartere og flinkere taleskrivere enn det George W. Bush hadde. Men det han sier og prøver å begrunne er det samme som Bush sa, nemlig at krigen er god. Han dekorerer en veldig dårlig idé med gode ord og uttalelser, sier Athari til Klassekampen.
- Jeg er veldig bekymret og trist med tanke på 2010. Med Taliban i en offensiv posisjon og med alle de nye 30.000 amerikanske soldatene på plass vil Afghanistan virkelig bli en slagmark. Sivile mennesker vil bli ofrene, og det vil bli mye, mye verre enn det vi ser i dag, tror Athari, som selv er fra Afghanistan.
Selvforsvar
Barack Obama understreket også at USA og Nato var i Afghanistan for å hindre nye terrorangrep i framtida.
- Det er ingen tvil om at Afghanistan ikke er en fare for USA i dag. Afghanistan er et fattig land uten moderne teknologi. Det var ikke fra Afghanistan at USA ble angrepet 11. september, de som angrep befant seg i USA, påpeker Athari.
Helge Lurås i Nupi stiller seg også tvilende til Obamas argument.
- Det kommer an på hvordan man forstår og tolker trusselen fra radikale islamske grupper, og i hvilken grad disse er avhengig av eller tar utgangspunkt i Afghanistan, sier han.
- Amerikanske etterretningskilder sier selv at det finnes under hundre al-Qa’ida-operatører i Afghanistan. Kanskje USA oppnådde sine militære mål allerede i 2001. Når det gjelder den pågående krigen er det vanskelig å se at det er godtgjort ut fra trusselen om religiøst motiverte terrorister.
Lurås understreker at heller ikke han «tror på en verden uten krig», men legger til:
- Det finnes klart tilstrekkelig mange militære intervensjoner USA har vært med i som ikke nødvendigvis har vært motivert av den generelle menneskehetens beste.
Nupi-analytikeren mener imidlertid at Obamas tale generelt var «en relativt bra parering av en vanskelig situasjon» som Obama ble satt i med fredsprisen.
- Det var ingen lett jobb for ham å holde den talen, påpeker Lurås.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.