For 18. år på rad stemte FNs hovedforsamling mot USAs folkerettsstridige blokade av Cuba. I år sluttet 187 land seg til resolusjonen, to flere enn i fjor.

El Salvador stemte for første gang for resolusjonen etter at president Mauricio Funes fra den tidligere geriljabevegelsen FMLN vant valget tidligere i år. Dessuten sluttet Irak seg til, noe Bagdad ikke har gjort på mange år.

«Fronten» til USA sprekker. Som i fjor, var det bare Israel og Palau, den lille øystaten på 508 kvadratkilometer og vel 20.000 innbyggere i Stillehavet som har hatt en assosieringsavtale med USA siden 1994, som stemte med Obama-administrasjonen. Mikronesia og Marshalløyene stemte som i fjor avholdende.

Fullstendig isolert

Første gang den kubanske resolusjonen var opp til avstemning, i 1992, høstet den 59 stemmer, mens 71 stemte avholdende. Også i den første avstemningen var det bare to land som stemte med USA.

Fram til 2001 sank de avholdende stemmene ned til 3 og har ligget fra 1-2 stemmer årlig, med unntak av 2002 og 2004, året etter at EU innførte sanksjoner mot Cuba. Antallet stemmer for resolusjonen steg likevel hvert år fra 155 i 1999 til 187 av 192 medlemsland i år.

Fra 2004 til 2007 fikk USA med seg tre land til, slik som i 1993. Ellers har USAs «front» ikke bestått av mer enn tre land, med unntak av 1994 og 1998-99, da bare Israel stemte med Washington.

Årets avstemning ga 97,2 prosent for resolusjonen.

Latinamerikanske røster

Rundt 30 statssjefer tok opp blokaden av Cuba under sine taler til FNs hovedforsamlingen ved åpningen av FNs 64. sesjon i forrige måned. Brasils president Lula da Silva la vekt på at uten en politisk vilje i Washington, vil blokaden fortsette.

Uruguays avtroppende president Tabaré Vázquez sa at som amerikanere «føler vi den etiske plikten og politiske ansvaret». Han understreket at blokaden er et hinder for integrasjonen av Amerika.

For å endre verden «må vi først endre FN og gjøre slutt på blokaden av Cuba», forfektet Bolivias president Evo Morales.

Cubas utenriksminister Bruno Rodríguez Parrilla betegnet blokaden som et «absurd tiltak som forårsaker knapphet og lidelse» og «en krass, skamløs og systematisk krenkelse av menneskerettighetene», ifølge AFP.

Dette ble avvist av USAs FN-ambassadør Susan Rice som «velkjent retorikk».

Begrensede tiltak fra USA

Rodríguez advarte Obama-administrasjonen mot fortsatt å ignorere kravet fra det internasjonale samfunnet om å heve blokaden. Han betonet at flere av tiltakene som har kommet fra Washington etter at president Barack Obama flyttet inn i Det hvite hus, er positive, men at de er svært begrenset og utilstrekkelig, ikke minst sett i ly av at blokaden blir opprettholdt.

Obama har den utøvende makten til både å lempe på og heve blokaden dersom han virkelig ønsker «reelle forandringer», sa Rodríguez.

Norge henger seg på EU

På tross av det overveldende stemmeresultatet, er Havanna smått bekymret over at EU ser ut til å legge seg på Obamas linje med å kreve politiske og økonomiske endringer på Cuba for å gå videre på veien mot normalisering.

I år hengte dessuten den rødgrønne regjeringen seg på EUs stemmeforklaring, som stiller politiske krav til Havanna i en sak som omhandler den folkerettsstridige blokaden. Norges stemmeforklaring står i grell kontrast til forklaringen på at den rødgrønne regjeringen stemte avholdende i FNs menneskerettsråd til resolusjonen om Goldstone-rapporten, i stedet for å benytte seg av muligheten til stemmeforklaring ved å stemme for HCR-resolusjonen.

Havanna ser innholdet i EU «og omegns» stemmeforklaring som innblanding i Cubas indre anliggender.

Blokaden hadde kostet Cuba 96 milliarder dollar fram til desember 2008, ifølge konservative kubanske anslag, eller over 236 milliarder ut fra dagens dollarkurs, heter det i Cubas grunngiving for resolusjon 63/7.

Cuban 5

Havanna har satt opp to retningsmerker for om forholdet til USA bedrer seg: blokaden som ble innført i 1962, og Cuban 5.

Cuban 5 er de fem kubanerne som drev kontraspionasje mot det eksilkubanske terroristmiljøet, men som har sittet elleve år i fengsel for spionasje mot USA etter å ha overlevert informasjon om planlagte terroraksjoner mot Cuba til det føderale politiet FBI i USA.

- Vi trenger millioner av folk i USA til å fortelle Obama at «¡Si, se puede!» (Ja, vi kan)! Han kan løslate Cuban 5, og han må løslate Cuban 5. Han har en moralsk forpliktelse til å løslate dem nå, sa Ricardo Alaracón, president i nasjonalforsamlingen, under et solidaritetsmøte med kirkefolk fra USA i Havanna i midten av september.

Små tiltak

Rodríguez mener at Obama kan være i ferd med å rote vekk en «historisk mulighet» til å endre forbindelsene etter å ha inntatt en annen tone enn Bush-administrasjonen i begynnelsen.

- Amerikanerne stemte på ham fordi han lovet forandringer. Hvor er endringene i blokaden av Cuba? Det er ingen forandringer, konstaterte utenriksministeren i midten av september da Washington forlenget blokaden for ett år.

Like etter opplyste USAs interessekontor i Havanna at Bisa Williams, USAs fungerende viseutenriksminister for den vestlige halvkule, hadde besøkt Cuba i flere dager fra 17. september og hatt flere «uannonserte møter» med kubanske representanter og medlemmer av «det sivile samfunnet». Hun avla dessuten et besøk i tobakksprovinsen Piñar del Río som i fjor ble hardt rammet av flere orkaner.