Veiviser: Cory Doctorow vil med sin nye bok vise ungdom hvordan de kan bruke teknologi til endring og aktivisme. |
Cory Doctorows første kjærlighet var en datamaskin. Han klarte ikke få fingrene fra en Apple II Plus, en maskin som kom på markedet i 1979 og som faren, som jobbet med datamaskiner på et universitet, hadde fått låne over sommeren. Lille Cory brukte en hel sommer på å programmere, og oppdaget en vidunderlig verden han siden har vært lidenskapelig opptatt av.
Nå er Doctorow far til ei halvannet år gammel jente.
- Hun er noe av grunnen til at jeg ville skrive denne boka. Jeg har vokst opp med teknologi som et redskap for frigjøring og endring, men frykter at datteren min skal vokse opp og oppleve teknologien som kontrollerende og som et hinder for å bli et autonomt menneske, sier han.
For han mener potensialet til frihet som ligger i teknologien, får stadig sterkere konkurranse av folk som bruker teknologien til å begrense andres frihet.
Gir makt
- Da jeg var liten, hadde ikke ungdommer noen makt. Teknologien endret det, fordi den ga oss redskaper de voksne ikke kjente til, sier han.
Gjennom ungdomsboka «Veslebror ser deg» som kommer på Samlaget i disse dager, vil han gi ungdom en mulighet til å bruke teknologien på samme måte som han selv har opplevd som så forløsende. Marcus Yallow, hovedpersonen i boka, er 17-åringen Doctorow selv skulle ønske han hadde vært: Han er kul, smart, og har stålkontroll på teknologien skolen bruker til å overvåke ham og medelevene på skolen de går på i San Fransisco. Og overvåket blir de: Hvert tastetrykk på skolens PC-er logges, skolen kan via bibliotekbøker spore hvor elevene befinner seg til en hver tid, og i gangene henger kameraer som skal gjenkjenne elevene basert på ganglag. Marcus bruker sine tekniske ferdigheter til å komme rundt overvåking som er gjort mulig av den samme teknologien.
- Vi advarer barna våre mot å legge ut informasjon om seg selv på sider som Facebook, samtidig som vi overvåker hva de gjør på skole-pc-ene sine. Min redsel er at unge skal se på teknologi som et hinder, ikke et redskap, sier han.
Derfor er boka - i tillegg til å være en spenningsbok om ungdommer som havner i trøbbel når de blir mistenkt for å stå bak et terrorangrep - en håndbok i å ta kontroll over teknologien.
- I løpet av boka gir jeg hint om hvilke søkeord i Google man trenger for å beskytte seg selv mot overvåking. Da jeg var liten, var det vanskelig å finne fram til oppskrifter av den typen, nå ligger alt på nettet, sier han.
Han har fått reaksjoner fra foreldre som er misfornøyde med at boka brukes i skolen, fordi ungdommene på et tidspunkt tar noen øl uten å bli tilbørlig straffet, og fordi Marcus i løpet av boka har sex for første gang.
- Boka er også en oppskrift på hvordan man velter sin egen regjering, det er det forbausende få reaksjoner på, sier han.
Doctorows bok er rettet mot tenåringer, og man trenger ikke ha så fryktelig mange år på baken for å føle at det har skjedd en revolusjon man i stor grad har gått glipp av.
- Vi tenker ofte at all teknologi som kom før vi fylte 18, alltid har vært der, at den som kom før vi fylte 30 er ny og revolusjonerende, og at den som har kommet etter vi fylte 30, burde vært forbudt, sier Doctorow med en latter.
Gir bort boka gratis
Under valgkampen har norske kulturfolk samlet seg i sterk opposisjon til partier de mener har et for løssluppent forhold til fildeling og -stjeling. Doctorow på sin side legger ut bøkene sine gratis på nett samtidig som de kommer ut på papir. Han har tre grunner til det, og av dem er den økonomiske minst viktig. La oss begynne der likevel, siden det er den debatten først og fremst står om her hjemme:
- Mange av de som laster ned boka gratis, ville uansett ikke kjøpt den. Noen kjøper den likevel, og jeg tror en del av dem ikke ville funnet fram til boka hvis den ikke hadde vært så tilgjengelig, sier han.
Og strategien ser ut til å lykkes, også med tanke på penger i kassa: Han er på New York Times’ bestselgerliste, er oversatt til 17 språk og har gjort avtaler om at boka skal bli både film, teater og tegneserie.
- Det er vanskelig å si at den gjør det dårlig når det kommer til penger, sier han.
Han forteller at forfatterkollega Neil Gaiman gjorde et eksperiment: Han la ut en bok gratis, og opplevde at salget gikk opp - ikke bare for den boka, men for resten av bøkene hans. Men kanskje varierer det fra bok til bok hvor godt det vil fungere, sier han.
Kunst på 2000-tallet
Den andre grunnen handler om det kunstneriske aspektet:
- Vi lever i det 21. århundre, og kopiering blir ikke akkurat vanskeligere med tida. Lager du kunst i dag som ikke kan kopieres, henger du ikke helt med. Kunstnerisk sett er det tilfredsstillende for meg å la folk kopiere, sier han.
Sist men ikke minst føler han en moralsk forpliktelse til å dele: Selv har han kopiert som en gal siden han var liten, og han vil ikke nekte andre å gjøre det samme.
- Alle kopierer, og vi er alle på gal side av opphavsrettsreglene, fordi de ikke har utviklet seg i takt med resten av samfunnet. Ikke bare kopierer jeg aggressivt nå, jeg har alltid gjort det. Hvordan hadde ungdomstida mi vært uten mixtapes? Jeg føler det er moralsk riktig å la folk kopiere, og jeg vil ikke at folk skal bli spionert på eller registrert og straffet for å kopiere bøkene mine, sier han.
- Men forfattere og kunstnere er redde for å miste levebrødet sitt?
- La oss være ærlige: Offentligheten er hovedinvestor i norsk kulturliv. Når du som forfatter lar en forlegger investere penger i en bok, har offentligheten via direkte og indirekte subsidier bidratt til den boka. Som forfatter må du jo være opptatt av å ikke skyve fra deg denne offentligheten, som er hovedinvestoren i arbeidet ditt?
Skriv kode!
- Du skriver i boka at alle bør programmere, om så bare for en enkelt dag. Hvorfor skal vi gjøre det?
- Fordi vi lever i en verden hvor vi ikke lenger kan plukke fra hverandre og forstå redskapene vi bruker. Det pleide å være enkelt når redskapene vi brukte, var ploger og den slags. I dag klarer vi ikke å plukke fra hverandre og utforske redskapene vi bruker. Folk som ikke kan skrive kode, forstår ikke at datamaskiner er universelle maskiner. De kan gjøre alt du klarer å beskrive, i et programmeringsspråk. Denne erkjennelsen, at man kan få datamaskiner til å gjøre nøyaktig det du ber den om, betyr at du aldri trenger å se det redskapet på samme måte igjen. Datamaskinen er hovedmotivet i det 21. århundret, og det gir anstendighet til oss mennesker å være i stand til å kontrollere omgivelsene våre, sier han.
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.