UTFORDRER: I lengden vil ikke den afghanske befolkningen finne seg i Taliban, mener Malalai Joya, folkevalgt parlamentsmedlem i Afghanistan. Hun er sterkt kritisk til president Karzais regjering. Foto: Tom Henning Bratlie |
Malalai Joya er Afghanistans yngste politiker. Med unntak av president Hamid Karzai, er hun kanskje også den mest kjente, i alle fall utenfor landets grenser.
Med kompromissløse angrep på korrupte statsråder, mistenkte krigsforbrytere, voldelige krigsherrer og skruppelløse narkobaroner har hun skaffet seg mange fiender. Fem ganger har ukjente gjerningsmenn forsøkt å ta den frittalende politikeren av dage.
Men Malalai Joya har fortsatt å snakke høyt om demokrati, menneskerettigheter, kvinneundertrykking og rettferdighet - idealer som det internasjonale samfunnet etter hennes mening har sviktet i Afghanistan.
Soldatene må ut
Malalai Joya rager ikke mer enn halvannen meter over bakken, men hennes insisterende, nærmeste gråtkvalte stemme slår kraftig, selv på en dårlig mobillinje fra Kabul.
- Jeg har den dypeste respekt for de danske familiene som har mistet sine sønner i Afghanistan. Jeg føler med dem, men jeg kan ikke annet enn si at soldatene ofrer sine liv for feil sak. Alle internasjonale styrker må trekkes ut av Afghanistan så raskt som mulig. Det gjelder også danske soldater, sier Joya.
- Som det er nå, gjør dere bare vondt verre.
Joya betrakter de internasjonale styrkene i Afghanistan som en okkupasjonshær som er mer til skade enn nytte, fordi den er med på å holde liv i president Karzais regjering. En regjering Malalai Joya mener er dypt antidemokratisk.
- Hvis dere trakk soldatene ut, ville det bli lettere å slåss mot demokratiets fiender. Som det er nå, bidrar dere til å holde en korrupt mafia av fundamentalister, krigsforbrytere og narkobaroner ved makten, sier hun, og viser til dokumentasjon framlagt blant andre av menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.
Afghanernes krig
Mange afghanere deler Joyas frustrasjon over de utenlandske styrkenes tilstedeværelse. Men per i dag mener et flertall afghanere at styrkene bør bli i landet for å hindre Taliban i å gjenerobre makten.
Den utviklingen er imidlertid ikke Malalai Joya så redd for.
- Det kan godt være det blir verre i en overgangsperiode, men i lengden vil ikke den afghanske befolkningen finne seg i Taliban. De vil nok reise seg, og dessuten er dette vår krig, ikke deres, sier hun.
- Som det er nå, er vi gisler mellom Taliban og de internasjonale styrkene. Hver dag blir kvinner og barn drept som følge av kampene, påpeker Joya.
Den afghanske politikeren lar seg ikke imponere av at antall sivile drepte har gått kraftig ned de siste månedene.
- Det er ikke nok at antall drepte synker i en måned eller to. Og juli har jo vært den aller blodigste måneden siden invasjonen i 2001. Ting kan ikke fortsette på denne måten.
Spill for galleriet
I det hele tatt har Malalai Joya problemer med å se noe positivt ved utviklingen i Afghanistan for øyeblikket.
- Dere fører en helt feilslått politikk i landet mitt. Fundamentalistene, krigsherrene og narkobaronene har aldri hatt så stor makt som i dag, sier hun og peker på at president Karzai ifølge foreløpig opptelling ser ut til å ha vunnet det nylig avholdte presidentvalget.
Med seg på laget har han to visepresidenter som blant annet har deltatt i krigsforbrytelser og narkohandel.
- Alle demokratiets fiender har rottet seg sammen, med det resultatet at valget var avgjort på forhånd. Det har bare vært spill for galleriet, et forsøk på å innbille omverdenen at vi har et slags demokrati. Det har vi ikke. Og det vet den afghanske befolkningen svært godt.
Joya mener dette er en av grunnene til at bare rundt halvparten av afghanerne stemte ved valget.
- Vi er i ferd med å miste håpet, sier Malalai Joya med en stemme som er på nippet til å briste.
Hun forteller at de demokratiske kreftene i dagens Afghanistan føler seg sviktet.
- Hva blir igjen hvis de gamle religiøse fundamentalistene fra mujahedin-tida overtar makten igjen, spør hun.
- Og så vil dere attpåtil at vi skal slutte fred med terrorister som talibanlederen Mulla Omar og hans allierte Gulbuddin Hekmatyar. I så fall er ringen virkelig sluttet. Da er alt tapt.
Finnes alternativer
Afghanistans yngste politiker innrømmer at det er vanskelig å få øye på noe levedyktig alternativ til Karzai-regjeringen. Men det betyr ikke at det er for seint for omverdenen å skifte strategi.
- Det internasjonale samfunnet bør raskest mulig droppe støtten til Karzai og hans gjeng av korrupte krigsforbrytere. I stedet bør de satse på de demokratiske kreftene som finnes her til lands, mener hun.
- Vi er ikke mange, men det finnes folk som er rede til å kjempe for et demokratisk alternativ, sier Joya.
Hun peker blant annet på Ramazan Bashardost, som ligger an til å få rundt 10 prosent av stemmene i presidentvalget. Han har ført valgkamp mot korrupsjon og fått mange intellektuelle proteststemmer, særlig i byene.
En av de andre opposisjonskandidatene, økonomen og akademikeren Ashraf Ghani, vil trolig få rundt 5 prosent av stemmene, mens Karzai ligger an til rundt 50 prosent. Presidentens sterkeste utfordrer, den tidligere mujahedin-lederen Abdullah Abdullah, anslås å kapre 35 prosent av stemmene.
Altså står de demokratiske kreftene svakt, men det er fordi verken regjeringen eller det internasjonale samfunnet støtter dem, mener Joya.
- Hvis USA og Danmark virkelig vil ha fred og framskritt i Afghanistan, er det på tide å prøve noen nye koster. Ellers vil det aldri bli rettferdighet for mitt hardt prøvede folk. Og i hvert fall ikke for oss kvinner.
© Information
Oversatt av Cato Fossum
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.