Sexkjøp forbys

Skriv ut Tips en venn

fornøyd: Feministene på Island oppsummerer seier etter at Alltinget har vedtatt forbud mot kjøp av sex. Guðrún Jónsdóttir fra krisesenterorganisasjonen Stígamót forteller at hele den feministiske bevegelsen har stått samlet om å kjempe for vedtaket.  [tom Henning bratlie]

Loven som forbyr sexkjøp ble vedtatt rett før Alltinget fredag ble oppløst for å gi Islands politikere en drøy uke til valgkamp foran nyvalget 25. april.

- Endelig

- Jeg kan love deg at vedtaket ble fattet i siste minutt før Alltinget ble sendt hjem. Vedtaket har sittet langt inne. Det er ti års kamp som omsider er kronet med seier. Endelig, endelig! sier Guðrún Jónsdóttir, talskvinne for Stígamót, en islandsk parallell til det norske Krisesentersekretariatet.

Den islandske loven mot sexkjøp er svært lik både den norske og den svenske sexkjøpsloven. Jónsdóttir mener derfor at man heretter bør kunne snakke om «den nordiske modellen» i prostitusjonslovgivningen.

- I denne saken har hele den islandske kvinnebevegelsen stått samlet, presiserer hun.

- Det har ikke vært noen krangel innad i kvinnebevegelsen, og diskusjonen har bidratt til å bevisstgjøre hele nasjonen.

Hun berømmer særlig nåværende miljøminister Kolbrún Halldórsdóttir fra de venstregrønne (tilsvarer norske SV) for hennes innsats for loven.

- Det var hun som først reiste lovforslaget i 2000, og hun har virkelig stått på, og jobbet tett sammen med kvinnebevegelsen, presiser Jónsdóttir.

Umiddelbar virkning

- Og loven trådte i kraft umiddelbart etter at den ble vedtatt?

- Ja! Fra fredag har det vært forbudt å kjøpe sex på Island. Det er en stor fornøyelse å kunne fortelle om det!

- Det er valg på nytt Allting lørdag. Er det noen fare for at det nye Alltinget kan komme til å endre loven?

- Nei. Jeg vil gjerne se den regjeringen som prøver å endre dette tilbake, det kan de bare ikke. Det har vært brukt veldig mye makt for å hindre og utsette at loven ble vedtatt, men nå er den på plass.

I mars 2007 viste en meningsmåling fra Capacent Gallup at 82 prosent av kvinnene og 57 prosent av mennene støttet lovforslaget. Bare åtte prosent var helt imot, 12 prosent «litt imot» og ti prosent tok ikke stilling. Det var flertall for forbudet i alle partier, likevel ble ikke loven vedtatt da.

- Det vi oppnådde i 2007 var å få vekk den gamle loven, som forbød salg av sex. Det var en lang og hard kamp. Vi lyktes med å få slutt på kriminaliseringen av kvinnene, som vi mente var en skam for Island, men vi klarte ikke å få gjennom at ansvaret ble lagt der vi mener det hører hjemme. En bieffekt av at det dermed heller ikke var noen lover mot prostitusjon overhodet, var at det ble normalisert, og media har omtalt bordeller som normale virksomheter. Island har lite gateprostitusjon, så det er der det foregår, sier Jónsdóttir.

Kampen fortsetter

Men en ting er å vedta loven. Noe annet er å få den håndhevet.

- Det blir den neste kampen. Jeg regner ikke med at politiet uten videre vil aksjonere mot bordellkundene. Vi lever jo i et mikrosamfunn der alt skjer i det skjulte. Forutsetningen for den blomstrende porno- og prostitusjonsindustrien er nettopp at kundene kan kjøpe det de vil uten å bli sett eller hørt. Jeg tror nok det elementet er sterkere i et så lite samfunn som Island enn det er i Norge. Du kan ikke gå ut på gata her og kjøpe sex, da risikerer du at naboen ser det. Så det har alltid vært skjult, og vi regner med at det vil fortsette å være slik. Og vi har heller aldri ment at det finnes noen patentløsning for kampen mot pornografi og prostitusjon. Dette har vært en symbolkamp, og selv om loven trer i kraft er ikke kampen over. Det kan jeg love deg. De som ønsker å ha prostitusjon kommer til å fortsette å finne måter å omgå loven, og vi kommer til å fortsette å kjempe mot. Men det som er viktigst er at loven gjenspeiler den forståelsen vi har av at prostitusjon er overgrep, så får vi ta alt det andre etter hvert.

- Hva med hjelpetiltak for å få kvinnene vekk fra prostitusjon?

- Vi har faktisk endelig fått en handlingsplan mot trafficking, som er ganske fin og radikal. Endelig skal vi få forskjellige tiltak, hittil har det eneste tilbudet vært Stígamót og krisesenteret.

Tapte kamp om strippelov

I jubelen over sexkjøpsforbudet er det et lite skår i gleden: Islandske feminister kjempet også for å få gjennom et annet lovforslag, mot strippeklubber.

- I 2007 ble det vedtatt en formulering i en lov om hotelldrift der det heter at det er forbudt å tjene penger på ansattes nakenhet, altså at strippeshow er forbudt. Men det ble lagt inn et unntak i denne loven, der det heter at dersom alle involverte parter som skal gi tilsagn om stedet er positive, så kan det likevel gis tillatelse. Dette unntaket er i praksis blitt hovedregelen, og alle disse strippeklubbene drives som før. Dette er liksom den islandske modellen i pornoindustrien. Det forelå et lovforslag om at disse unntakene skulle fjernes, men det fikk vi ikke gjennom. Det er synd, men jeg må jo si at dersom vi måtte velge mellom disse to lovforslagene, så er denne loven som forbyr kjøp av kvinner den viktigste symbolske seieren for oss. Vi har fått lovfestet den ideologiske erkjennelsen av at prostitusjon er vold mot kvinner og at det derfor bør behandles som annen type seksualisert vold, nemlig med straff av dem som begår den volden.