FNs generalsekretær Ban Ki-moon ga i går uttrykk for skuffelse da han åpnet FNs rasismekonferanse i Genève.

En rekke vestlige land, med USA i spissen, boikotter hele konferansen med den begrunnelse at man frykter konferansen vil bli brukt til å fremme såkalt urettferdig kritikk av Israel. Samtidig har vestlige land kritisert formuleringer om religiøse hensyn, fremmet av muslimske land, som en mulig trussel mot ytringsfriheten.

- Jeg beklager sterkt at flere land boikotter konferansen samtidig som alle former for rasisme fortsatt eksisterer, sa Ban i sin åpningstale. I tillegg til USA og Israel, har Australia, Canada, Italia, Nederland og Tyskland valgt å utebli fra konferansen, som er en oppfølging av den opprinnelige rasismekonferansen i Durban, Sør-Afrika, i 2001.

Netanyahu hyller boikott

Frankrike deltar kun gjennom sin FN-ambassadør, mens Storbritannia og Sverige har vist sin misnøye ved å kun sende tjenestefolk til Genève.

I går ble boikotten møtt med hyllest fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu, som ville «rose de som boikotter konferansen».

Norge har imidlertid sendt utenriksminister Jonas Gahr Støre, som i går holdt sin tale på konferansen. Støre har møtt kritikk fra blant andre KrF-leder Dagfinn Høybråten, som mener utenriksministeren burde ha holdt seg hjemme «for å sende et tydelig signal» om at konferansen «ikke må kidnappes av udemokratiske krefter».

Direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter, professor Nils Butenschøn, mener likevel det er «absolutt» positivt at Norge deltar på konferansen på ministernivå.

- Boikotten er uttrykk for en type vestlig arroganse som jeg synes er ganske påfallende. De som roper høyest om at man skal boikotte denne konferansen, er de som også roper høyest mot boikott av Israel, sier han til Klassekampen.

Intense forhandlinger

Kontroversene omkring den vestlige deltakelsen på konferansen kan spores tilbake til den såkalte Durban-konferansen i 2001. Der forlot USA og Israel møtet i protest mot at det ble foreslått at sionismen, det ideologiske fundamentet for opprettelsen av staten Israel, skulle sidestilles med rasisme.

Etter intense forhandlinger om slutteksten fra den pågående konferansen, kalt Durban II, har alle referanser til Israel og Midtøsten blitt tatt ut, og det fastslås at verden aldri må glemme holocaust.

I kompromissteksten er referansene til religionskrenkelse fjernet etter vestlig kritikk om at den foreslåtte uttalelsen ville rammet retten til å drive religionskritikk. Samtidig er en uttalelse mot opphissing til religiøst hat inkludert. Sistnevnte inngår allerede i grunnleggende internasjonale menneskerettsavtaler som ble utarbeidet i kjølvannet av Andre verdenskrig.

President Barack Obamas administrasjon signaliserte for bare få dager siden at USA kunne revurdere sin boikott av konferansen, men fastslo kort tid før samlingen at de likevel uteble.

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillai, sier i en krass uttalelse at hun er «sjokkert og dypt skuffet» over USAs boikott. Hun mener «en håndfull land» har latt enkeltsaker dominere tilnærmingen til hele konferansen, på bekostning av de som daglig «lider under rasisme og liknende former for intoleranse».

Samtidig roste Pillai muslimske representanter for «ekstremt godt samarbeid» med hensyn til å komme fram til et kompromiss. Pillai trakk spesielt fram palestinerne, som ifølge henne «valgte å ofre deres egne saker» til fordel for en konsensus.

- Viktig globalt arbeid

Nils Butenschøn påpeker at det «igjen er Palestina-spørsmålet» som har vært splittende.

- Men denne konferansen tar opp veldig mange andre spørsmål. Det er et uhyre viktig globalt arbeid som har pågått i snart et tiår bak dette forsøket på å få på plass en mer sammenhengende global politikk mot alle former for rasisme, understreker han.

- Alle har et ansvar for at denne konferansen ikke skal misbrukes av folk som vil bruke den som en plattform for å hevde særinteresser, men slik mobilisering må man regne med i en så konfliktfull verden som vi har. Man kan ikke la det ødelegge for dette viktige arbeidet.

Butenschøn hadde håpet at USA deltok på konferansen, og sier at det ville vært «et klart signal» om en «ny og mer dialogorientert menneskerettspolitikk» fra USA.

- Det kan virke som proisraelske krefter fortsatt har et sterkt grep om Obama-administrasjonen, spesielt i symboltunge saker som denne, sier han.

- Det har konsekvenser, spesielt for en global konferanse, at man ikke har amerikansk deltakelse, påpeker han.

Mens FNs rasismekonferanse stadig omtales som omstridt i Norge, mener Butenschøn at det snarere er den vestlige boikotten av konferansen som er omstridt.

- Dette har blitt et så politisert spørsmål, som dreier seg om man er for eller mot Israel. Jeg vil oppfordre til at man her ser på hele feltet av temaer, og gå grundig inn på hva som har skjedd siden 2001 og hvordan Norge og andre land kan bidra i den videre oppfølgingen, sier han.

- Men det er klart at med de landene som nå boikotter konferansen, blir effektene av dette arbeidet betydelig svekket.