Ti år inn i prosjektet Henrik Ibsens skrifter er ingenting tilgjengelig på internett. Nettekspertisen tilbyr å gjøre jobben på dugnad.
Page not Found: Ibsens tekster er fremdeles ikke på nett, selv om dataeksperter tilbyr seg å gjøre jobben gratis på en dag. Her fra utdelingen av Ibsen-prisen 2008. [Kyrre Lien, Scanpix] |
- Det er ingen bevegelse, det er helt dødt. Det er veldig trist. Her har de hatt en mulighet til å skape interesse for prosjektet, men så har de valgt å sitte i en lukket, papirbasert verden. Aftenposten skriver at det bare er solgt 100 eksemplarer av hvert verk. Det blir så elitistisk at offentlige, norske kroner i hundre millioner-klassen går til noe sånt,
Det sier teknologidirektør for Opera Software, Håkon Wium Lie. I oktober for to år siden sa han at han kunne få Henrik Ibsens skrifter (HIS) ut på nett i løpet av en dag. Han tilbød seg å gjøre jobben gratis. Fremdeles er ingenting publisert, og Wiums tilbud står fremdeles ved lag.
- Er det så enkelt som du påstår å få det på nett?
- Ja. Det er svært enkelt å få filene ut på nettet, og mitt tilbud står fortsatt ved lag. Det vil være mer arbeid å lage søketjenester og nye navigeringsmuligheter oppå filene, men dette arbeidet er det mange i Norge som kan bidra til. Det kan gå som et dugnadsprosjekt, sier han.
- Og den videre jobben kan gjøres etter at filene er lagt ut?
- Ja. Dette kan være interessant for mange, og det er derfor trist at ikke flere får tilgang til informasjonen, sier han.
Intern diskusjon
Også internt i prosjektet har nettpubliseringen vært gjenstand for diskusjon. Tone Merete Bruvik er Fagkonsulent ved Unifob Aksis, Forskningsgruppe for tekstteknologi, og ansvarlig for tekstkoding i HIS.
- Hvorfor er ingenting tilgjengelig på nett?
- Det er et valg i prosjektet. Man har innenfor de økonomiske rammene som foreligger, prioritert den trykte utgaven. Jeg mener det hadde vært heldig for prosjektet at det hadde kommet ut tidligere, da ville det vært tilgjengelig for folk, sier hun.
- Har dette vært en konflikt internt i HIS?
- Det har vært en kontinuerlig diskusjon. Nettpublisering har blitt utsatt til fordel for bokutgivelser, sier hun.
Stoppet av UiO
Prosjektleder for HIS Vigdis Ystad sier prosjektledelsen er opptatt av å få dokumentene på nett.
- Vi er stanset av Universitetet i Oslo sentralt, så jeg har måttet si nei til nettpublisering av budsjettgrunner. De har sett det i sammenheng med budsjettet for bokpublisering. Det er i og for seg naturlig, ettersom publiseringen av våre resultater skal være en såkalt hybridutgave med bok og skjerm i kombinasjon. Nå er universitetet positive til det igjen, og det er vi glade for.
Hun sier fakultetet satte ned foten i løpet av det siste året. Prosjektet har ikke hatt økonomi til å lage løsningen de ønsker seg, og heller ikke til et tilgjengelig og søkbart tekstarkiv.
Til nå har HIS brukt 1,6 millioner kroner bevilget av ABM utvikling på et forprosjekt som resulterte i en plan for en brukervennlig vitenskapelig utgave.
- Hva slags løsning ser dere for dere?
- Poenget med en vitenskapelig nettutgave er å vise alle varianter av en tekst i sammenheng, altså å dokumentere hele tekstprosessen fra første manuskript til siste trykte utgave i forfatterens levetid. For eksempel kan man begynne med utkastet til Brand, og fortsette med manuskriptstadiene og utviklingen gjennom alle de 16 trykte utgavene som kom i løpet av Ibsens levetid. Man kan også gå fra tekst til kontekst, teateroppføringer av teksten og brev og følge utviklingen der. Det blir et vidunderlig verktøy, og vi har lenge ønsket å få det ut, sier hun.
- Mener du det er en løsning å få ut tekstene, og så lage overbygningen på utgaven etter hvert?
- Det blir dyrere om vi legger ut alt som et søkbart arkiv først. Det kan innlemmes i den endelige utgaven. Men det blir en dyrere løsning totalt, hvis vi skal gjennomføre begge deler fullt ut, sier hun.
Jobber langsiktig
Dekan ved Humanistisk Fakultet ved UiO Trine Syvertsen sier universitetsstyret i mars konstaterte at HIS manglet midler, og prioriterte å få forskningsprosjektet ferdig fordi det danner grunnlaget for alt det andre.
- Jeg ser at det er viktig å få laget en nettutgave, og satt i sommer ned en arbeidsgruppe hvor prosjektet er representert som har kommet med forslag til hvordan en nettutgave kan finansieres og organiseres. Prosjektet er tidsbegrenset, vi er opptatt av at nettutgaven skal vare lenger enn prosjektet. Det mangler fremdeles finansiering, men vi jobber langsiktig for å få det til. Vi vil trekke på andre faglige og tekniske ressurser på universitetet som har vist stor interesse prosjektet, sier hun.