I forrige uke la svenske Timbuktu sin siste singel ut for gratis nedlasting på piratnettstedet The Pirate Bay, til platebransjens store irritasjon.

Den norske hiphopgruppa Gatas Parlament var snar til med å gi sin støtteerklæring, og la derfor ut sin siste DVD og album, «Kidsa har alltid rett», på nettstedet like etter.

Andre vilkår

Stuntet møtes med delte følelser hos Knut Olaf Sunde, nestleder i Norsk Komponistforening.

Han frykter nå at et stadig økende krav om gratis musikk til syvende og sist kan føre til en ensretting av musikken.

- Gatas Parlament står for en type musikk som egner seg til å legge ut gratis. Men folk som jobber med samtidsmusikk har helt andre arbeidsvilkår, våre utgivelser er ofte langt mer komplekse og innebærer helt andre utgifter, som for eksempel det å leie inn musikere, sier Sunde.

Norske forbrukere, og særlig ungdom, har i økende grad sluttet å kjøpe CD-plater.

Men om utviklingen rammer akkurat samtidsmusikkmiljøet hardest, er DJ og medlem i Gatas Parlament, Don Martin, mer usikker på.

- Vår lyttergruppe er kanskje best her i landet på å laste ned musikk, nemlig 15-åringer som er politisk engasjert. Hvor mye samtidsmusikerne rammes av nedlasting i forhold til hvor mye de solgte før, vet jeg ikke.

At Gatas Parlament fronter et krav om å gjøre all musikk gratis, er heller ikke tilfellet, ifølge artisten.

- Vi argumenterer ikke for at musikk må være gratis, men at musikk har blitt det. Det er realiteten i dag, uavhengig av hva du måtte synes det skal være. Å begynne i et annet hjørne er bare tull, sier Don Martin til Klassekampen.

Han mener man heller burde fokusere på de enorme mulighetene ny teknologi nå åpner for.

- Den digitale distribusjonen av musikk, film og litteratur vi ser på internett er det en revolusjon på linje med han der Gutenberg-motherfuckeren. Det er klart det er et kjempeproblem hvis det fører til at forfattere og musikere må vaske dasser for å klare å overleve, men det problemet er faktisk underordna. Det får vi heller løse på en annen måte.

En av løsningene flere nå har begynt å ta til orde for, er å finansiere musikere og plateartister gjennom statlige støtteordninger à la bokbransjemodellen.

Knut Olaf Sunde i Komponistforeningen er usikker.

- Det kan være en løsning, men vi må være forsiktige så vi ikke maler oss inn i et hjørne hvor vi er fullt ut avhengige av statlig støtte. Ordningene må gjerne styrkes, men vi må heller ikke trekke teppet under beina på oss selv.

Heller ikke Don Martin i Gatas Parlament ser statlig finansiering av musikklivet som ønskelig.

- Nja, jeg ser problemet. Men hvis vi skal snakke om virkeligheten, så går det mot Siv Jensen her. Og da kan vi like gjerne klippe håret og komme i arbeid hele gjengen.