Den statlig oppnevnte Tariffnemnda vil nå gjøre det kriminelt å gi bygningsarbeidere lønn under tariffavtalen i byggebransjen i hele landet. Det innebærer en lovpålagt minstelønn for ufaglærte arbeidere i bransjen på 118 kroner timen.

Da Arbeidstilsynet besøkte byggeplasser i Oslo i starten av september fant de øst-europere som mottok ned mot åtte kroner timen. Tariffnemnda vil nå rydde opp.

– Det er sannsynliggjort at det over hele landet er utenlandske arbeidstakere som arbeider på til dels vesentlig dårligere betingelser enn det som er vanlig for norske arbeidstakere, sier tariffnemndas leder Ellen Mo til Klassekampen.

I nemnda sitter en representant fra LO og en fra NHO, samt tre uavhengige representanter, deriblant Moe. Nemnda gikk enstemmig inn for at den norske overenskomsten for bygningsarbeidere skal allmenngjøres, noe som betyr at også utenlandske bygningsarbeidere i Norge skal ha en rekke av de samme godene som norske fagorganiserte:

• Samme arbeidstid som norske fagorganiserte,

• Minstelønna i tariffavtalen – 132,25 for fagarbeidere og 118 kroner for ufaglærte.

• Godtgjørelse for reiser, kost og losji.

Vedtaket innebærer nesten full seier for LO, som hadde krevd allmenngjøring.

– Vårt utkast til forskrift om allmenngjøring er i alt det vesentligste i samsvar med LOs begjæring, bekrefter Mo.

Mandag sendes utkastet til forskrift ut på høring.

Liten motstand

Det er nærliggende å tro at arbeidsgiverne ville protestert på et vedtak som betyr høyere lønn for utenlandske bygningsarbeidere.

Ute blant bedriftene i byggebransjen er det imidlertid ikke særlig stor motstand mot norsk lønn for alle bygningsarbeidere.

Fafo spurte i vår et landsomfattende og representativt utvalg av bedrifter innen byggenæringa om erfaringene med allmenngjøring av byggoverenskomsten i utvalgte fylker.

Forskningsleder Line Eldring i Fafo forteller at 71 prosent av de spurte bedriftene var meget eller ganske positive til vedtakene om allmenngjøring, mens bare sju prosent var negative.

– Det er en massiv oppslutning i byggenæringa om allmenngjøring, uttaler Eldring.

Den samme undersøkelsen viste at bare 12 prosent av bedriftene mente allmenngjøring medførte økte kostnader for bedriften, og flertallet sa dessuten at allmenngjøring ikke hadde påvirket bruken av utenlandsk arbeidskraft.

Flere årsaker

Eldring mener det kan være flere årsaker til at bedriftene ikke reagerer negativt på allmenngjøring og ikke ser store konsekvenser av dette:

– Det kan være bedriftene allerede betaler over minstetariffen. Det kan også hende at bedriftene har betalt godt for å leie inn arbeidstakere via mellommenn eller underentreprenører som har tatt fortjenesten ved eventuell lav lønn til utenlandske arbeidstakere. Videre kan det være at bedriftene ikke overholdt vedtakene om allmenngjøring, og derfor ikke rapporterte om noen kostnadsøkning knyttet til dette, sier Eldring.

Arbeidstilsynet har anmeldt flere bedrifter for brudd på allmenngjøringsloven, men så langt har ingen blitt tiltalt av politiet. Eldring mener det er en krevende kontrolloppgave for tilsynet.

– Vi spurte bedriftslederne i byggebransjen om de har inntrykk av at bedriftene i bransjen følger allmenngjøringsvedtakene. 40 prosent tror de gjør det, i noen eller stor grad. Mens 30 prosent har inntrykk av at bedriftene i liten eller svært liten grad gjør det, forteller Eldring.