– Tro er nonsens. Bokstavelig talt.

Turen er kommet til Norges eneste vitalistiske forfatter, Bertrand Besigye, i Klassekampens serie om livets store spørsmål. Hva tror han på, slampoeten og forfatteren av diktsamlingene «Og du dør så langsomt at du tror du lever» (1993), «Krystallisert sollys» (2003) og sist romanen «Svastikastjernen» (2004)?

– Jeg er glad i ordet viten. Jeg anerkjenner at det finnes en høyere intelligens, noe som kan bevises vitenskapelig, vi har bare ikke kommet dit ennå. Det er logisk, bare se på menneskekroppen, som består av alt fra hudporer til bevissthet. Det må finnes en høyere intelligens som har organisert det hele, mennesket har ikke oppstått av seg selv, sier Besigye.

Intensivt i live

Bertrand Besigyes bøker er energiske barokke skildringer av pannefødsler, greske guder, egyptiske solprinsesser, svartkledde gothrockere, punkere, synske sigøynerkvinner. Og ikke minst er det han skriver breddfullt av erotikk, dampende og destruktiv. Det er selve livskreftene som står på spill hos Besigye. I et nokså særegent språk fører han den vitalistiske arven videre, fra folk som Nietzsche, Munch og Vigeland.

– Man hører stadig om personer som får kreft, eller utsettes for en bilulykke, og først da skjønner at de må sette pris på livet. Først da kjenner de smaken av vinen og ser blomstenes skjønnhet. En vitalist trenger verken ulykker eller sykdom for å verdsette livet. Jeg lever for å føle meg levende, for å øke følelsen av å være intensivt i live. Alt jeg skriver, handler om det.

– Klarer du det, å være så intensivt i live?

– Ja, gjennom skrivinga. Den gir meg et kick. Jeg bruker et radikalt, burlesk språk, fullt av nye ordsammensetninger og grammatikalske nyvinninger. Noen kritikere synes det er flott, andre hater det. Men jeg må skrive sånn for å få et kick. Om jeg ikke kan falle av stolen når jeg skriver, eller få ereksjon av mine egne setninger, er det ingen vits. Skrivinga er min sinnsrus, språket er bevissthetsutvidende. Jeg kaller det lingvistisk LSD.

Ikke kristen

Men Besigye går ikke rundt og er høy på sitt eget heftige språk hele tiden. Til daglig jobber han for å overleve, som sikkerhetsvakt eller på byggeplasser. Miljøet her er langt mer humant og mindre infamt enn det litterære miljøet der alt handler om trynefaktor, hevder han. Maksimalisten har ingen selvskrevet plass i det mer anorektiske akademiske litteraturmiljøet.

Men nå som det er jul, skriver Besigye. På noe som kanskje kan bli en roman, kanskje en novellesamling, fra Kristiania, eller Tigerstaden, som han insisterer på å kalle hjembyen for. O-ordet nekter han å ta i sin munn.

– Hva med julefeiring?

– Feiring og feiring. Jeg liker det praktiske med jula, det er en god unnskyldning til å gi folk gaver, sende venner og bekjente hilsner, samle familien, nyte god mat og godt drikke. Det sosiale ved jula er fint. Men jula som kristen høytid feirer jeg ikke. Alle som vet litt om tradisjoner er klar over at det å plassere et dødt tre i stua og å feste midtvinters ikke har noe med kristendommen å gjøre. Jula er et hedensk ritual, som ble adoptert av kristendommen og siden industrialisert og kommersialisert. Akkurat det ser jeg ingen grunn til å feire.

Besigye flyttet fra det protestantiske Uganda med sin legefar og sykepleiermor som seksåring. Lenge feiret de jul på norsk vis, og som barn gikk Bertrand på søndagsskole. Men da han ble tenåring, kasta familien ut juletreet – og det ble opp til Besigye selv å finne ut av de store spørsmålene.

– I dag er jeg veldig kritisk til kristendommen. Jeg ser for eksempel hvordan Uganda er offer for utbredt nykristendom. Pinsevenn-bevegelsen brer om seg. Det ødelegger folk, de dyrker heller Jesus enn å ta tak i livene sine og samfunnet rundt seg.

Panteist

Han mener dessuten at kristendommen står i veien for en vitalistisk livsinnstilling.

– Kristendommen er kvinnefiendtlig, seksualfiendtlig, vitenskapsfiendtlig, kroppsfiendtlig. Tenk bare på hvordan de første kristne bremset det vitenskapelige framskrittet ved å ødelegge tekster av greske matematikere, eller hvordan kristendommen ødela den vitalistiske norrøne kulturen. Jeg er ikke opptatt av én Gud å tilbe, i kristen forstand. Jeg mener at hele universet er gjennomsyret av én sterk livskraft, som er uhyre intelligent. Og at naturen er levende.

– Du er panteist?

– Ja, for meg er det åpenbart at naturen er mer enn et stumt vedheng til staten. I vår var det for eksempel en skilpadde på Galapagos som fylte 175 år. Vitenskapen strever med jakten på fysisk udødelighet, og så blir vi slått av en skilpadde! Det finnes trær som har levd i tusenvis av år, mens vitenskapsmennene fremdeles klør seg i hodet. Og tenk på all den giften vi pumper inn i naturen. Den vil komme tilbake, flerfoldige ganger.

Dommedag

Hevnen fra Moder Jord er tema i Besigyes apokalyptiske roman «Svastikastjernen», av en anmelder kalt et sjamanistisk idédrama. Boka, som er prydet med et stort lysende hakekors, handler om en fyr som får det profetiske klarsynet i gave etter å ha hatt sex med en sigøynerkvinne.

«Mine lesere, dere skal henrettes.» Slik åpner hovedpersonens tordentale om oversvømmelser, orkaner, vulkanutbrudd og andre ulykker som skal ramme menneskene. Blant annet forutser han en stor ulykke som skal ramme New Orleans – akkurat som orkanen Katrina faktisk gjorde i året som nå er på hell.

– Flere kritikere var misfornøyde med bokas visjonære stil, men den forutså jo faktisk Katrina, ett år før vannet flommet over i New Orleans. 2005 ble et år for de store katastrofene og for naturens hevn, slik boka varslet, sier Besigye.

Det kan virke som om de destruktive elementene i diktningen er en nødvendig del av livsbejaelsen i fiksjonsuniverset. På tross av, eller på grunn av, ondskapen gjenfødes hovedpersonen og erkjenner at «det ikke fins noe mektigere enn å leve, enn å kjenne livskraften svette seg ut av panna og tordne og lyne i hver nervefiber».

Visjonær fantasi

Besigye mener det finnes en sammenheng mellom diktning og framsynthet:

– Fantasien er som et glass vin, den forutseende evnen som et glass cognac.

– Og da mener du?

– At forskjellen mellom fantasi og framtidssyn bare handler om styrkegrad. Holder man fantasien aktiv lenge nok, nærmer den seg klarsynet. Romanen min er et eksempel på det, og 1800-tallsforfatteren Jules Verne er et eksempel på det. Vernes science fiction forutså mange teknologiske oppfinnelser som i dag er realisert. Men i sin samtid ble han kalt gal.

– Kan skrivingen bli en form for transcendens?

– Bente Müller, som jeg mener er en underkjent filosof, har sagt at bevisstheten er det mest avanserte grunnstoff som finnes i universet. Det betyr at bevisstheten er like materiell som uran, like utholdende som diamant, like udødelig som et radioaktivt stoff som gløder i tusenvis av år. Men hvor mye mer udødelig er ikke bevisstheten enn disse grunnstoffene! Vitenskapen forsker på fysisk udødelighet og har oppdaget at det er teoretisk mulig for mennesket. Vitalismen kan ikke skilles fra futurismen. Livet kan beseire alt, til og med døden.

– Hva er hellig for deg?

– Livet, kroppen og sinnet. Sinnet mitt holder jeg levende gjennom mitt vitebegjær og mine selvkick, kroppen min holder jeg levende ved å unngå det som er skadelig. Jeg røyker ikke, det reduserer vitaliteten, og jeg spiser ikke dødt liv. Fordi livet er hellig, er jeg vegetarianer.

– Hva er julematen din?

– Jeg er en kokk, en gourmetvegetarianer! Jeg lager wokede velkrydrete retter, gjerne til hele selskapet.