Spionedderkoppen

Skriv ut Tips en venn

Klokka er 14.15, lokal tid. Ut fra skriveren kommer et 49 år gammelt dokument. Datoen er 4. juni 2003. Stedet er National Archives i Maryland, nord for Washington. PCen er koblet til de deler av CIAs arkiver etterretningsgiganten har frigitt. Dokumentet jeg skriver ut er på 117 sider.På side 48 finner jeg beskyldninger som aldri har vært offentliggjort før, som aldri har vært nevnt i de offentlige granskingene av de hemmelige tjenestene i Norge, som aldri har ført til tiltale, men som USA, verdens mektigste stat har satt på papiret. CIA peker ut edderkoppen i det sovjetiske etterretningsarbeidet i Norge.Klokka er 17.30. Det er fortsatt lyst. Datoen er 17. april 1951. Stedet er Skogen stasjon på Holmenkollbanen i Oslo. Per Danielsen har nettopp overlevert en konvolutt til den sovjetiske marineattacheen Vladimir Koshelov. Tjenestemenn fra overvåkingspolitiet griper Danielsen, tidligere marineoffiser og sønn av sjefen for Sjøforsvaret, in flagranti, på fersken; tror de.Våren 1951 er overvåkingspolitiets oppmerksomhet like mye rettet et annet sted som mot Danielsen. Krigsveteranen Asbjørn Sunde har stadig konspirative møter med sovjetisk ambassadepersonell. Sunde har både erfaring fra den spanske borgerkrigen, og sabotasje-arbeid under tyskernes okkupasjon som leder av Osvald-gruppa. Overvåkerne blir drevet til vanvidd av Sundes krumspring på vei til møter med sine sovjetiske kontakter. Men de klarer å registrere 40 møter mellom Sunde og hans sovjetiske føringsoffiserer fra de begynner å følge ham i 1949 til 29. januar 1954 da Sunde ble arrestert på Sinsen i Oslo.E StreetI 1954 har Just Lippe vært partisekretær i Norges Kommunistiske Parti i fire år. Det er positiv stemning på partikontoret i Grønlandsleiret. Etter oppgjøret med Furubotn høsten 1949 blir han valgt til partisekretær på landsmøtet i februar 1950. Partiet falt ut av Stortinget i 1949, men valget 1953 ga partitet tre representanter. Høsten 1953 døde Stalin, en epoke er over. Malenkov har tatt over, men ennå er det flere år til oppgjøret med Stalin skal ødelegge for partiet. Men Lippe misliker sterkt arrestasjonen av Sunde.På E Street i Washington sitter en avdelingssjef i CIA. Han samler rapporter fra hele verden. Oppdraget hans er å sammenfatte forholdet mellom de sovjetiske etterretningstjenestene og den internasjonale kommunistiske bevegelsen. I juli 1954 får sjefene produktet. Dokumentet heter «Exploitation of the international movement by the Soviet intelligence services». CIA bruker to eksempler når det skal forklare hvordan verdens kommunistpartier brukes som rekrutteringssentral for de sovjetiske etterretningsorganisasjonene KGB og GRU (militæretterretningen). Det ene eksempelet er fra Canada. Under krigen ble det avslørt et omfattende spionnett hvor agentene var rekruttert blant medlemmer av det kanadiske kommunistpartiet. Det andre eksempelet er Per Danielsen-saken fra Norge.KaderpartietI Arbeiderpartiets lokaler på Youngstorget i Oslo jobber Haakon Lie med et nytt bokmanuskript. Arbeiderpartiet er i krig med kommunistene om hegemoniet på arbeidsplassene. Partiet har nettopp utgitt boka «Cella på Herøya», et opptrykk av protokollene fra kommunistcella på Norges viktigste industriarbeidsplass. Boka som Lie nå jobber med får tittelen: «Kaderpartiet». Et av kapitlene i Lies bok heter Rekrutteringsmark for spioner. Lie gir bred plass til det kanadiske eksempelet.«Den måten et kommunistisk parti blir bygd opp på, og slik som det fungerer, gjør at det partiapparatet blir en ypperlig rekrutteringsmark for Sovjetunionens etterretningstjeneste. Fra en rekke land ? også vårt eget ? har vi omfattende opplysninger om dette», skriver Lie.Omstridt advokatNår Danielsen arresteres har han ingen papirer på seg. Spanerne har fulgt Danielsen på vei oppover med Holmenkollbanen. I trikken bak følger marineattache Koshelov. Begge går av på Skogen stasjon. Danielsen venter på Koshelov. Overvåkingspolitiet kommer for seint fram til å se om Danielsen har gitt russeren papirene. Når de forsøker å ransake russeren trekker han fram diplomatpasset og ber dem ligge unna.Danielsen blir sittende inne i tre måneder uten forsvarer.I rettsvesenet og avisspaltene diskuteres om overrettssakfører Asvor Ottesen kan føre saken. Danielsen vil velge forsvarer fritt. Han vil ha Asvor Ottesen som advokat. Ottesen er en kjent kommunist. Hun har selv vært i overvåkingspolitiets søkelys siden 1948, da hun startet advokatpraksis i Oslo. Blant hennes klienter er flere østeuropeiske ambassader.Under krigen hadde Ottesen et nært samarbeide med Asbjørn Sunde, og overvåkingspolitiet har skygget henne plagsomt tett i mange år. Dessuten er hun gift med Just Lippe.Danielsen får til slutt Ottesen som forsvarer, etter beslutning i Høyesterett. For Danielsen er det ikke noe minus at hun er kommunist, tvert i mot. Danielsen er selv kommunist. Det er offentlig kjent at han er leder av Vestkantlaget i Oslo NKP. Han legger heller ikke skjul på sine sympatier for Sovjet. Ved flere anledninger har han vært på mottakelser i den sovjetiske ambassaden.4.september 1951 kommer saken opp. Danielsen innrømmer å ha gitt den sovjetiske marineattacheen papirer. Koshelov har fått fire eksemplarer av tidsskriftet «Militær orientering». Tidsskriftet er utgitt av Forsvarsdepartementet og til salgs offentlig. I et av numrene har Danielsen selv skrevet en artikkel om motortorpedobåter. Under evakueringen av Finnmark gjorde han en anerkjent innsats med å evakuere flyktninger fra Sørøya. Hans mange turer mellom Norge og Shetland hadde gjort ham til en dekorert offiser. 8. september faller dommen. Danielsen frikjennes, retten kan ikke finne at spionasje er bevist.Tre etterretningsorganisasjonerVerken på E Street i Washington eller på Victoria Terrasse i Oslo som er hovedkvarteret for Overvåkingspolitiet tar de hensyn til at Danielsen er frifunnet. Rapportene som sendes over havet tegner et annet bilde. Danielsen-saken er et av nøkkelbevisene på at kommunistiske organisasjoner er spionreir. Og ikke nok med det. Partisekretær Just Lippe er selve spionedderkoppen, oppsummeres det på E Street.«I siste del av 1949 blir det rapportert at NKP har tre (etterretnings)apparater, for innsamling av militær informasjon. De er rettet mot den Kongelige norske marine, hær og flyvåpen. Alle var angivelig underlagt ledelsen til Just Lippe, som var medlem av Kontrollkomiteen til partiet og var en liaisonagent for partiet. Tilgjengelig informasjon hører først og fremst til den enheten som opererte mot marinen fra sent 1949 til april 1951, hvis nøkkelmedlem var Per Danielsen, medlem av kommunistpartiet og sønn til en norsk admiral. I forbindelse med denne enhetens operasjoner ble forbindelse med Sovjets lovlige residens ivaretatt av Lippe og Danielsen. Den sistnevnte mottok veiledning både fra Lippe og sovjetiske tjenestemenn. Hemmelige møter mellom Danielsen og sovjetoffiserer ble sjeldent gjennomført, fordi deltakerne enkelt kunne bli etterforsket og identifisert. Sikkerhetsbrudd førte til relativ rask oppklaring», skrev den ukjente CIA-tjenestemannen ? tydelig basert på kilder i Norge.Just LippeHvem var så denne edderkoppen, Just Lippe? Da CIA omtalte ham, hadde han nettopp fylt 50 år, og var en av veteranene i NKP. Allerede etter partisplittelsen i 1923 blir han valgt inn i sentralstyret til NKU. I 1928 er han delegat til ungdomsinternasjonalen i Moskva, og i årene1927 til 1929 er han formann for ungdomsforbundet.Ifølge Arbeiderbevegelsens arkiv blir Just Lippe i 1931 befalt å reise til Moskva. Begrunnelsen er at han har en lite konstruktiv tilnærming til arbeiderklassen ? med andre ord blir han kritisert for ultravenstreholdninger. I 1932 blir han lærer ved Lenin-skolen i Moskva. I årene 1933 til 1934 blir han sendt til Vladivostok, for så å vende tilbake til Lenin-skolen i Moskva i 1935 og 1936. Ifølge CIA legges skolen ned det året. Året etter livnærer han seg som Moskva-korrespondent for NKP-avisa, «Arbeideren».I 1938 reiser Lippe hjem. Det vil si, ikke helt hjem, han reiser til Sverige ? til NKPs partiskole. Der blir han lærer, og kombinerer det med å skrive for «Arbeideren». Når krigen bryter ut starter han raskt med illegalt arbeide, men allerede i 1941 blir han arrestert av svenske myndigheter for mistenkelige kontakter med russerne. Han sitter fengslet til desember 1942, og bare en måned seinere blir han sendt til England. Der får han befals- og etterretningsutdanning. De norske myndighetene begynner å forberede seg på at de trenger russisktalende når de sovjetiske troppene kommer østfra. Når den Røde hær begynner befrielsen av Finnmark i 1944 blir Lippe sendt dit som forbindelsesoffiser mellom de norske myndighetene og sovjethæren.SikkerhetsrisikoKaptein Lippes første oppgave som befal blir å registrere norske kommunister. Hans sjef gir ham denne oppgaven som en test på hans lojalitet. Overvåkingspolitiet betrakter dem som har hatt kontakt med de sovjetiske styrkene i under krigen som en betydelig sikkerhetsrisiko. Når krigen er over, vender Lippe hjem, og tilbake i tjeneste som journalist i avisa som nå har byttet navn til «Friheten».NKP blir etter krigen revet i filler av de indre stridighetene mellom partisekretær Peder Furubotns fraksjon og partiledelsen. Asbjørn Sunde hjelper partiledelsen med å sikre seg kontorene med makt.På E Street fortsetter rapport-skriveren: «Et annet norsk partiapparat, fungerer under direkte ledelse av Asbjørn Sunde, en kommunistisk motstandsleder fra andre verdenskrig, ble avslørt av POT tidlig i februar 1954. Et åpent partimedlem, Sunde, hadde hatt direkte kontakt med sovjetisk ambassadepersonell i siden krigens slutt. Det er ikke kjent om han, som Danielsen, også sto under ledelse av Lippe.Ifølge rapporter har Sundes apparat infiltrert oslopolitiet, hæren og antagelig marinen, siden hovedmålet hans ser ut til å være kyst installasjoner og skip, havner, kystforsvarsverk [?] og forsvarsindustri».Sunde blir tiltalt og dømt til åtte år for militær spionasje. Han nekter for at han har vært medlem av NKP siden 1936. Det blir aldri reist tiltale, eller rettet noen form for offentlig anklage mot Just Lippe, som dør 24. mars 1978.15. februar 1994 møter historikeren Lars Borgersrud en av overvåkingspolitiets mest betrodde menn, politiinspektør Ørnulf Tofte.? Just Lippe var oberst i GRU (den militære etterretningstjenesten i Sovjet), påstår han.

Klokka er 14.15, lokal tid. Ut fra skriveren kommer et 49 år gammelt dokument. Datoen er 4. juni 2003. Stedet er National Archives i Maryland, nord for Washington. PCen er koblet til de deler av CIAs arkiver etterretningsgiganten har frigitt. Dokumentet jeg skriver ut er på 117 sider.På side 48 finner jeg beskyldninger som aldri har vært offentliggjort før, som aldri har vært nevnt i de offentlige granskingene av de hemmelige tjenestene i Norge, som aldri har ført til tiltale, men som USA, verdens mektigste stat har satt på papiret. CIA peker ut edderkoppen i det sovjetiske etterretningsarbeidet i Norge.Klokka er 17.30. Det er fortsatt lyst. Datoen er 17. april 1951. Stedet er Skogen stasjon på Holmenkollbanen i Oslo. Per Danielsen har nettopp overlevert en konvolutt til den sovjetiske marineattacheen Vladimir Koshelov. Tjenestemenn fra overvåkingspolitiet griper Danielsen, tidligere marineoffiser og sønn av sjefen for Sjøforsvaret, in flagranti, på fersken; tror de.Våren 1951 er overvåkingspolitiets oppmerksomhet like mye rettet et annet sted som mot Danielsen. Krigsveteranen Asbjørn Sunde har stadig konspirative møter med sovjetisk ambassadepersonell. Sunde har både erfaring fra den spanske borgerkrigen, og sabotasje-arbeid under tyskernes okkupasjon som leder av Osvald-gruppa. Overvåkerne blir drevet til vanvidd av Sundes krumspring på vei til møter med sine sovjetiske kontakter. Men de klarer å registrere 40 møter mellom Sunde og hans sovjetiske føringsoffiserer fra de begynner å følge ham i 1949 til 29. januar 1954 da Sunde ble arrestert på Sinsen i Oslo. E StreetI 1954 har Just Lippe vært partisekretær i Norges Kommunistiske Parti i fire år. Det er positiv stemning på partikontoret i Grønlandsleiret. Etter oppgjøret med Furubotn høsten 1949 blir han valgt til partisekretær på landsmøtet i februar 1950. Partiet falt ut av Stortinget i 1949, men valget 1953 ga partitet tre representanter. Høsten 1953 døde Stalin, en epoke er over. Malenkov har tatt over, men ennå er det flere år til oppgjøret med Stalin skal ødelegge for partiet. Men Lippe misliker sterkt arrestasjonen av Sunde.På E Street i Washington sitter en avdelingssjef i CIA. Han samler rapporter fra hele verden. Oppdraget hans er å sammenfatte forholdet mellom de sovjetiske etterretningstjenestene og den internasjonale kommunistiske bevegelsen. I juli 1954 får sjefene produktet. Dokumentet heter «Exploitation of the international movement by the Soviet intelligence services». CIA bruker to eksempler når det skal forklare hvordan verdens kommunistpartier brukes som rekrutteringssentral for de sovjetiske etterretningsorganisasjonene KGB og GRU (militæretterretningen). Det ene eksempelet er fra Canada. Under krigen ble det avslørt et omfattende spionnett hvor agentene var rekruttert blant medlemmer av det kanadiske kommunistpartiet. Det andre eksempelet er Per Danielsen-saken fra Norge. KaderpartietI Arbeiderpartiets lokaler på Youngstorget i Oslo jobber Haakon Lie med et nytt bokmanuskript. Arbeiderpartiet er i krig med kommunistene om hegemoniet på arbeidsplassene. Partiet har nettopp utgitt boka «Cella på Herøya», et opptrykk av protokollene fra kommunistcella på Norges viktigste industriarbeidsplass. Boka som Lie nå jobber med får tittelen: «Kaderpartiet». Et av kapitlene i Lies bok heter Rekrutteringsmark for spioner. Lie gir bred plass til det kanadiske eksempelet.«Den måten et kommunistisk parti blir bygd opp på, og slik som det fungerer, gjør at det partiapparatet blir en ypperlig rekrutteringsmark for Sovjetunionens etterretningstjeneste. Fra en rekke land ? også vårt eget ? har vi omfattende opplysninger om dette», skriver Lie. Omstridt advokatNår Danielsen arresteres har han ingen papirer på seg. Spanerne har fulgt Danielsen på vei oppover med Holmenkollbanen. I trikken bak følger marineattache Koshelov. Begge går av på Skogen stasjon. Danielsen venter på Koshelov. Overvåkingspolitiet kommer for seint fram til å se om Danielsen har gitt russeren papirene. Når de forsøker å ransake russeren trekker han fram diplomatpasset og ber dem ligge unna.Danielsen blir sittende inne i tre måneder uten forsvarer.I rettsvesenet og avisspaltene diskuteres om overrettssakfører Asvor Ottesen kan føre saken. Danielsen vil velge forsvarer fritt. Han vil ha Asvor Ottesen som advokat. Ottesen er en kjent kommunist. Hun har selv vært i overvåkingspolitiets søkelys siden 1948, da hun startet advokatpraksis i Oslo. Blant hennes klienter er flere østeuropeiske ambassader.Under krigen hadde Ottesen et nært samarbeide med Asbjørn Sunde, og overvåkingspolitiet har skygget henne plagsomt tett i mange år. Dessuten er hun gift med Just Lippe.Danielsen får til slutt Ottesen som forsvarer, etter beslutning i Høyesterett. For Danielsen er det ikke noe minus at hun er kommunist, tvert i mot. Danielsen er selv kommunist. Det er offentlig kjent at han er leder av Vestkantlaget i Oslo NKP. Han legger heller ikke skjul på sine sympatier for Sovjet. Ved flere anledninger har han vært på mottakelser i den sovjetiske ambassaden.4.september 1951 kommer saken opp. Danielsen innrømmer å ha gitt den sovjetiske marineattacheen papirer. Koshelov har fått fire eksemplarer av tidsskriftet «Militær orientering». Tidsskriftet er utgitt av Forsvarsdepartementet og til salgs offentlig. I et av numrene har Danielsen selv skrevet en artikkel om motortorpedobåter. Under evakueringen av Finnmark gjorde han en anerkjent innsats med å evakuere flyktninger fra Sørøya. Hans mange turer mellom Norge og Shetland hadde gjort ham til en dekorert offiser. 8. september faller dommen. Danielsen frikjennes, retten kan ikke finne at spionasje er bevist. Tre etterretningsorganisasjonerVerken på E Street i Washington eller på Victoria Terrasse i Oslo som er hovedkvarteret for Overvåkingspolitiet tar de hensyn til at Danielsen er frifunnet. Rapportene som sendes over havet tegner et annet bilde. Danielsen-saken er et av nøkkelbevisene på at kommunistiske organisasjoner er spionreir. Og ikke nok med det. Partisekretær Just Lippe er selve spionedderkoppen, oppsummeres det på E Street.«I siste del av 1949 blir det rapportert at NKP har tre (etterretnings)apparater, for innsamling av militær informasjon. De er rettet mot den Kongelige norske marine, hær og flyvåpen. Alle var angivelig underlagt ledelsen til Just Lippe, som var medlem av Kontrollkomiteen til partiet og var en liaisonagent for partiet. Tilgjengelig informasjon hører først og fremst til den enheten som opererte mot marinen fra sent 1949 til april 1951, hvis nøkkelmedlem var Per Danielsen, medlem av kommunistpartiet og sønn til en norsk admiral. I forbindelse med denne enhetens operasjoner ble forbindelse med Sovjets lovlige residens ivaretatt av Lippe og Danielsen. Den sistnevnte mottok veiledning både fra Lippe og sovjetiske tjenestemenn. Hemmelige møter mellom Danielsen og sovjetoffiserer ble sjeldent gjennomført, fordi deltakerne enkelt kunne bli etterforsket og identifisert. Sikkerhetsbrudd førte til relativ rask oppklaring», skrev den ukjente CIA-tjenestemannen ? tydelig basert på kilder i Norge. Just LippeHvem var så denne edderkoppen, Just Lippe? Da CIA omtalte ham, hadde han nettopp fylt 50 år, og var en av veteranene i NKP. Allerede etter partisplittelsen i 1923 blir han valgt inn i sentralstyret til NKU. I 1928 er han delegat til ungdomsinternasjonalen i Moskva, og i årene1927 til 1929 er han formann for ungdomsforbundet.Ifølge Arbeiderbevegelsens arkiv blir Just Lippe i 1931 befalt å reise til Moskva. Begrunnelsen er at han har en lite konstruktiv tilnærming til arbeiderklassen ? med andre ord blir han kritisert for ultravenstreholdninger. I 1932 blir han lærer ved Lenin-skolen i Moskva. I årene 1933 til 1934 blir han sendt til Vladivostok, for så å vende tilbake til Lenin-skolen i Moskva i 1935 og 1936. Ifølge CIA legges skolen ned det året. Året etter livnærer han seg som Moskva-korrespondent for NKP-avisa, «Arbeideren».I 1938 reiser Lippe hjem. Det vil si, ikke helt hjem, han reiser til Sverige ? til NKPs partiskole. Der blir han lærer, og kombinerer det med å skrive for «Arbeideren». Når krigen bryter ut starter han raskt med illegalt arbeide, men allerede i 1941 blir han arrestert av svenske myndigheter for mistenkelige kontakter med russerne. Han sitter fengslet til desember 1942, og bare en måned seinere blir han sendt til England. Der får han befals- og etterretningsutdanning. De norske myndighetene begynner å forberede seg på at de trenger russisktalende når de sovjetiske troppene kommer østfra. Når den Røde hær begynner befrielsen av Finnmark i 1944 blir Lippe sendt dit som forbindelsesoffiser mellom de norske myndighetene og sovjethæren. SikkerhetsrisikoKaptein Lippes første oppgave som befal blir å registrere norske kommunister. Hans sjef gir ham denne oppgaven som en test på hans lojalitet. Overvåkingspolitiet betrakter dem som har hatt kontakt med de sovjetiske styrkene i under krigen som en betydelig sikkerhetsrisiko. Når krigen er over, vender Lippe hjem, og tilbake i tjeneste som journalist i avisa som nå har byttet navn til «Friheten».NKP blir etter krigen revet i filler av de indre stridighetene mellom partisekretær Peder Furubotns fraksjon og partiledelsen. Asbjørn Sunde hjelper partiledelsen med å sikre seg kontorene med makt.På E Street fortsetter rapport-skriveren: «Et annet norsk partiapparat, fungerer under direkte ledelse av Asbjørn Sunde, en kommunistisk motstandsleder fra andre verdenskrig, ble avslørt av POT tidlig i februar 1954. Et åpent partimedlem, Sunde, hadde hatt direkte kontakt med sovjetisk ambassadepersonell i siden krigens slutt. Det er ikke kjent om han, som Danielsen, også sto under ledelse av Lippe.Ifølge rapporter har Sundes apparat infiltrert oslopolitiet, hæren og antagelig marinen, siden hovedmålet hans ser ut til å være kyst installasjoner og skip, havner, kystforsvarsverk [?] og forsvarsindustri».Sunde blir tiltalt og dømt til åtte år for militær spionasje. Han nekter for at han har vært medlem av NKP siden 1936. Det blir aldri reist tiltale, eller rettet noen form for offentlig anklage mot Just Lippe, som dør 24. mars 1978.15. februar 1994 møter historikeren Lars Borgersrud en av overvåkingspolitiets mest betrodde menn, politiinspektør Ørnulf Tofte.? Just Lippe var oberst i GRU (den militære etterretningstjenesten i Sovjet), påstår han.