Fredag 25. mai 2018
FØLGER MED: Kulturminister Trine Skei Grande ønsker en bokbransje med bredde og mangfold, og mener det er viktig å følge utviklingen i salgskanalene framover. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN
Kulturminister Trine Skei Grande minner om at bokbransjen har plikter, ikke bare rettigheter:
Ministeren vil følge med
Kulturpolitikerne liker dårlig at ­Cappelen Damms salgskanaler har en overvekt av titler fra eget forlag.

Bøker

«De litteraturpolitiske virkemidlene består av både rettigheter og plikter. Det vil si at bransjen ikke kan velge å bare nyte godt av privilegiene», skriver kulturminister Trine Skei Grande i en e-post til Klassekampen.

Lørdag skreiv Klassekampen om en påfallende overvekt av titler fra Cappelen Damm i tre av forlagets salgskanaler. I Tanums bokklubb har 90 prosent av hovedbøkene så langt i år vært levert av Cappelen Damm. I Tanum Concept, som er rettet mot Coop-butikkene, er andelen 75 prosent. I Storytel er det en andel på 80 prosent titler fra Cappelen Damm.

Den tunge overvekten titler fra eget forlag i konsernets egne salgskanaler har fått flere i bokbransjen til å rette krass kritikk mot Cappelen Damm.

Nå kommer også kritiske merknader fra kulturministeren. Til Klassekampen skriver hun, via Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling, at de litteraturpolitiske virkemidlene som fastpris og litteraturabonnementer nettopp er utformet for å motvirke en salgsstrategi som fremmer bøker fra egne eierforlag.

«De litteraturpolitiske virkemidlene er utformet for å nå målene om bredde, mangfold og kvalitet. I stor grad oppnår vi dette i bokbransjen i Norge», legger hun til.

– Er det et problem om de åpne kanalene vi kjenner fra bokhandelen, ikke videreføres i samme grad i nye salgskanaler?

Fakta

Bokbransjen:

• Lørdag presenterte Klassekampen tall som viste at titler fra Cappelen Damm dominerer tre av forlagets egne salgskanaler: Tanums bokklubb, Tanum Concept (rettet mot Coop-butikkene) og Storytel.

• Forlagssjef Elizabeth Sellevold i Vigmostad & Bjørke, bransjeveteran William Nygaard og NFF-leder Tore Slaatta er blant kritikerne.

«Det kan være et problem. Det er viktig at de samme spille­reglene, som fastpris og leveringsplikt, gjelder for digitale kanaler. Det er viktig å følge med på utviklingen», svarer Grande.

Frykter Esa-vedtak

Også kulturpolitikerne på Stortinget ber aktørene i bokbransjen om å følge spillereglene.

– Jeg vil oppfordre bokbransjen til å utvise svært stor forsiktighet med å gi fordeler til sine egne forlag, sier stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård.

Han sitter i kulturkomiteen for SV og minner om at det beskyttede litteraturpolitiske systemet har vært utfordret fra flere hold den siste tida, både av Konkurransetilsynet og av Esa.

– Er det noe vi er helt sikre på, så er det at det møysommelig oppbygde litteratursystemet vi har i dag, vil bli utfordret av dem igjen. Om Esa kommer inn med et vedtak mot konkurransesituasjonen i bokbransjen, ville det vært veldig skadelig, sier Øvstegård.

Samme krav

Like før de rødgrønne mistet regjeringsmakten i 2011, ble bokloven vedtatt i Stortinget. Den ble reversert med det samme Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjering få måneder seinere.

Øvstegård mener en boklov nettopp kunne bidratt til å sikre at de store aktørene ikke gir fordeler til seg selv gjennom den vertikale integrasjonen.

– Men enn så lenge har vi en bokavtale, og jeg mener den samme type krav bør kunne stilles i bokavtalen, sier Øvstegård.

Ønsker en underskog

Kristin Ørmen Johnsen, som leder kulturkomiteen for Høyre, påpeker at de rause litteraturpolitiske ordningene er basert på et tillitsbasert system.

– Det betyr at vi har tillit til at aktørene ikke legger opp til ordninger som virker ødeleggende for resten av bransjen. Den norske bokbransjen har noen store forlagshus, men vi ønsker også at en underskog av mindre forlag og nisjeaktører skal ha mulighet til å overleve. Hvis man undergraver ordningene, kan det virke ødeleggende for det mangfoldet vi ønsker at skal være der, sier Johnsen.

– Signalet fra oss er derfor at vi vil følge med på dette framover, og jeg har vært i kontakt med den politiske ledelsen i Kulturdepartementet om det samme.

Heller ikke hos Fremskrittspartiet faller statistikken Klassekampen har skrevet om, i god jord.

– Jeg mener det er rart at man så til de grader profilerer egne ting i sine egne salgskanaler. Det er høye tall, sier Fremskrittspartiets talsperson Morten Wold.

Han mener det er lite gunstig dersom enkelte aktører i bokbransjen blir så store at de fortrenger andre.

– Bredden og mangfoldet er viktig i litteraturen, så jeg vil nok anmode Cappelen Damm om å se om denne virksomheten er i tråd med avtaleverket og retningslinjene i bransjen, sier Wold.

astrid.hygen.meyer@klassekampen.no

Lørdag 18. august 2018
Den har vært omtalt som verdens beste samling av nordisk modernisme. Men hva skjuler seg egentlig i kunstsamlingen til Nicolai Tangen?
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk