9. juli gikk en pressemelding ut fra regjeringen om at 1,1 milliarder kroner var bevilget for å bygge ny vindkraft.

Meldingen føyer seg inn i rekken av tilsvarende meldinger de siste to år: Juni 2007: 218 millioner til vindkraft, mars 2008: 218 millioner til vindkraft, 16. desember 2008: 445 millioner til vindkraft, og nå altså 1,1 milliarder til vindkraft.

Til sammen skulle en tro at vindkraften dermed hadde fått over to milliarder i investeringsstøtte, men det er langt ifra sannheten.

- Om du ikke følger med, kan det framstå som om regjeringen har ført en veldig vindkraftvennlig politikk, sier Einar Håndlykken i Miljøstiftelsen Zero.

- Sannheten er jo at det bare er de samme pengene som blir bevilget om igjen og om igjen, sier han.

- Vi har ikke fått en eneste krone enda, sier direktør Lars Helge Helveg i Jæren Energi.

Har ikke fått noe

Jæren Energi framstår som vinneren i de siste års presseomtale. Skal en tro alle pressemeldingene som har gått ut fra Enova, statens organ for støtte til fornybar energi, har Jæren Energi alene fått nesten 1,3 milliarder kroner i vindkraftstøtte. Men dette stemmer altså ikke.

- Penger utbetales kun for dokumenterte utgifter, sier Helveg, som så langt har måttet si nei til to av tre tilsagn staten har gitt om støtte. Nå jobber firmaet med å se på lønnsomheten i det siste av de tre tilsagnene.

At pengene som bevilges til vindkraft sjelden når fram til kraftselskapene, er det ikke ofte pressen får med seg. «352 millioner til Høg-Jæren» kunne NRK rapportere i desember, at pengene aldri fant veien fram til vindkraftselskapet var det ingen som skrev om.

Nå frykter direktøren i Jæren energi at de mange oppslagene om millionstøtte kan feil bilde av vindkraften:

- Dersom vindkraften framstår som veldig dyr, er det uheldig. Derfor er det viktig at dette nå blir riktig og tydelig, sier han.

Jæren-direktøren retter nå pekefingeren mot støttesystemet for vindkraft:

- Det er uheldig at all støtten i Norge gis på en gang, i form av investeringsstøtte. Sånn sett ville det vært langt bedre med et sertifikatsystem, eller en garantert minstepris på kraften, som ga alle prosjekter en lik sjanse til å bli realisert, sier Helveg. Han mener mange gode vindkraftprosjekt faller utenfor dagens støttesystem.

Kritiserer støtteordning

Helveg får støtte fra leder i Miljøstiftelsen Zero, Einar Håndlykken:

- Dagens støtteregime er for gjerrig. Det er litt som fattigkassa i gamle dager, der en aller nådigst fikk noen kroner. Vi ønsker et rettighetsbasert system, sier han.

Helveg i Jæren Energi sier det er svært viktig med forutsigbarhet når det skal investeres i vindkraftprosjekter. Det er det vanskelig å se at Jæren Energi har hatt.

Første gang selskapet søkte støtte til sitt prosjekt, opererte staten med et tak på investeringsstøtten på 25 prosent. Det vil si at støtten ikke kunne overstige en fjerdedel av hva det kostet å bygge kraftverket. Jæren fikk tildelt 218 millioner i støtte. Men for at prosjektet skulle lønne seg, var selskapet avhengig av å selge kraften videre til bestemte grønne kraftleverandører i Europa. Dette anså Jæren som uforutsigbart. Dermed måtte de takke nei til statens tilsagn.

I 2008 fikk Jæren Energi igjen tilsagn om støtte, og pressen rapporterte igjen om nye penger til vindkraft. Samlet skulle investeringstilskuddet i tillegg til kraftprisen gi 8 prosent avkastning. Beregningene tok utgangspunkt i en kraftpris beregnet av Enova til 46 øre per kilowattime, men da tilskuddet til slutt ble gitt hadde kraftprisen falt til 34 øre.

- Når vi fikk tildelingen i desember i fjor, var langsiktig kraftpris så mye lavere at den mer enn oppveide tilskuddet fra Enova, forklarer Helveg.

Vil bygge i desember

Einar Håndlykken i Zero mener støttesystemet nå må legges om:

- Altfor få vindkraftprosjekt blir faktisk realisert, sier miljølederen som mener dagens støtteordning er byråkratisk og komplisert.

9. juli fikk Jæren energi igjen tilsagn om støtte på over 500 millioner kroner. Denne gangen mener Helveg det er sannsynlig at prosjektet kan bli realisert.

- Hadde det ikke vært for finanskrisa, hadde vi vært i gang allerede, sier han. Han vil ikke kritisere Enova for deres saksbehandling:

- Vi har hatt et konstruktivt og greit forhold til Enova, og Enova har også forstått den situasjonen prosjektet har vært i, sier han.