Fredag 1. november 2019
MANNEN I MIDTEN: Dominic Cummings identifiserte arbeiderklassemannen som nøkkelen til å vinne brexitavstemningen i 2016. Nå har han overbevist Boris Johnson om å satse på samme gruppe for å vinne valg i desember. FOTO: DAARON CHOWN, AP/NTB SCANPIX
De konservative vil vinne valget med arbeiderklassevelgere i Nord-England:
«The Workington man»
PLAN: Det konservative partiets nye målgruppe er den såkalte Workington-mannen, en sosialt konservativ arbeiderklassemann som liker lov og orden. – Urealistisk strategi, mener britisk sosiolog.

Stor­Britannia

Mannen er over 45 år gammel, og bor i en liten nordengelsk industriby, som Workington, ute ved nordvestkysten. Han har selv hatt jobb i industrien, eller så har faren hans jobbet der. Nå er industribedriftene lagt ned, og det er mye vanskeligere å få en skikkelig jobb.

Han er sosialt konservativ, har ikke høyere utdannelse, og er mot innvandring. Han har tidligere stemt Labour, men liker ikke partiet lenger, spesielt ikke etter at den London-radikale venstresideaktivisten Jeremy Corbyn ble partileder.

Dette er «the Workington man», den stereotypiske velgeren som Det konservative partiet vil forsøke å nå i det britiske parlamentsvalget 12. desember i år.

Partiets strategi er å ta flere av Labours gamle kjerneområder i Nord- og Midt-England, steder der arbeiderklassen er venstredreid i økonomisk politikk, men sosialt konservativ.

Partistrategene har identifisert 40 valgkretser der toryene kan vinne over Labour, dersom denne velgergruppa nå stemmer konservativt.

Fakta

Valg i Storbritannia:

• 12. september holdes det parlamentsvalg i Storbritannia.

• Valget kommer etter at statsminister Boris Johnson og Det konservative partiet tapte en serie med avstemninger om brexit. Johnsons mål var å forlate EU i går.

• På målingene ligger Det konservative partiet i snitt 13 prosentpoeng foran Labour.

• Ifølge avisa The Telegraph sikter den konservative ledelsen seg inn på førti tradisjonelle Labour-seter i Nord-England, der flertallet stemte for brexit under folkeavstemningen i 2016.

• For å få flertall i underhuset må et parti få 326 seter. De konservative har 298 i dag.

Trygghetssøkende velgere

Ideen om Workington-mannen kommer fra en studie utført for den konservative tenketanken Onwards. Studien ble publisert onsdag denne uka og har allerede blitt latterliggjort i britiske medier. Flere aviser og tv-kanaler tok turen til Workington i Nord-England, for å se om innbyggerne passer til stereotypien. I mange av reportasjene viste den seg å stemme ganske godt.

Workington-mannen er en del av den store velgergruppa som analytikerne i Onwards mener vil avgjøre parlamentsvalget. Det er velger som enten stemmer Labour eller til og med det høyrepopulistiske Brexitpartiet, men som delvis stemte på de konservative i valget i 2017.

«Den eneste måten å få en majoritet på nå, er å vinne en betydelig del av disse trygghetsorienterte velgerne», skriver analytikerne.

– Stoler ikke på toryene

Så langt, så vel. Mange typiske arbeiderklassevelgere har fått et dårlig forhold til Labour, det britiske arbeiderpartiet. Men betyr det at de stemmer konservativt i stedet?

Dominic Cummings, rådgiver for statsminister Boris Johnson, var helt sentral i kampanjen som vant folkeavstemningen om britenes EU-medlemskap, og har selv pekt på dette problemet.

Cummings er en sterk forkjemper for toryenes strategi om å ta arbeiderklassevelgere fra Labour. Men han har tidligere snakket om hvordan arbeiderklassen ikke har tillit til de konservative.

Den liberale avisa The Guardian skrev i sommer at Cummings tidligere har sagt at Det konservative partiet overhodet ikke bryr seg om arbeiderklassevelgere.

– Det er hva flesteparten av menneskene i dette landet har tenkt om de konservative i flere tiår. Jeg kjenner mange konservative parlamentarikere, og jeg må dessverre si at folk har rett. Tory-politikere byr seg stort sett ikke om fattigere folk. De bryr seg ikke om helsevesenet. Og folk skjønner det.

Det skal Cummings ha sagt i 2017, ifølge The Guardian.

– Snobbenes parti

Den britiske sosiologen og valgforskeren Paula Surridge ved Universitetet i Bristol tror Dominic Cummings hadde rett i 2017 og tar feil i dag.

Hun tror de konservative vil ha store problemer med å vinne flere av Labours arbeiderklassevelgere.

– Det er en ganske stor gruppe arbeiderklassevelgere som er sosialt konservative, men svært mange er også dypt skeptiske til Det konservative partiet, sier hun.

Surridge mener mange eldre arbeiderklassevelgere husker de konservatives politikk på 1980- og 90-tallet. Den økonomiske politikken gikk spesielt hardt ut over industriarbeiderne. Derfor er det vanskelig for de konservative å vinne støtte hos dem i dag, mener hun.

– Det spørs også hvor gode Boris Johnson og Dominic Cummings er til å drive valgkamp. I valget i 2017 hadde De konservative gjeninnføring av revejakt som en valgkampsak. Det minner folk på at dette er snobbenes parti, sier hun.

– Helt uforutsigbart

Surridge tror heller valget blir avgjort av velgerstrømmer fra Labour til sentrumspartiet LibDems, og fra De konservative til det høyrepopulistiske Brexit-partiet. Det er i ennå umulig å spå hvor store disse velgerforflytningene blir, sier hun.

En svært stor andel av velgerne har ikke bestemt seg ennå, og mer uforutsigbare velgere har også gjort meningsmålingene mindre presise.

– Hvis dette valget hadde vært på 80- eller 90-tallet, kunne vi allerede nå sagt at det blir konservativ seier, med den solide ledelsen som Boris Johnson allerede har. Men nå er det helt uforutsigbart, sier hun.

Surridge peker også på en annen, dominerende trend i britisk politikk. Det britiske valgsystemet er lagd som et topartisystem, som i USA.

Britisk politikk har derimot endret seg i retning av å bli mer europeisk, på den måten at det nå er flere store partier som konkurrerer om velgere. Det kan føre til at en svært stor del av velgerne stemmer på partier som ender opp nesten uten representanter i parlamentet.

– Et veldig sannsynlig resultat av dette valget er en rekordstor andel velgere som deltar i valget, men ender opp uten representasjon i parlamentet, sier forskeren.

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.