Månedens poet

De uendelige dypene

MÅNEDENS POET

OLE ANDRÉ LIE

Hver måned kårer Diktkammeret en månedens poet som blir intervjuet og trykket (se side 8) i Bokmagasinet. Lie ble vinner i juli.

– Gratulerer som månedens poet med diktet «Den gamle damen som ser med fjellenes vinduer». Vil du fortelle om dette diktets tilblivelse?

– Ideen kom en morgen jeg sto og kikket ut soveromsvinduet mitt. Jeg har utsikt utover hele Herøya industripark, som ligger omkranset av nydelig natur. Både sjø, fjell og skog «pakker inn» det enorme industriområdet. Vanligvis tenker man ikke over det, men ved nærmere ettersyn er det et bilde fullt av «triste» motsetninger, som lett kan trekkes ut av den lokale settingen, og overføres til den globale. «Den vakre gamle damen» som holder ut, til tross for hvordan vi «brutalt» tar oss til rette. Jeg tok med meg ideen ut på løpetur i skogen, og da jeg kom hjem var diktet nesten ferdigtenkt oppe i hodet.

– Juryen sammenlikner diktet ditt med ingen ringere enn Rolf Jacobsen, Hans Børli og Harald Sverdrup – er det en gjeng du kjenner deg hjemme hos?

– Det er selvfølgelig stort med sånne sammenlikninger. De er alle tre flotte diktere, som jeg kjenner godt til og har lest mye av. Børli vil jeg si er blant de poetene som inspirerer meg aller mest, sammen med blant andre Falkeid, Tranströmer og Diktkammerets «diktlærer» Helge Torvund.

Juryens kommentar

Ein dikttittel som er så vakker og assosiasjonsvekkande at den får eit juryhjarte til å banke litt fortare. Eit poem som kjennest som det samstundes er både til Notre Dame og til Vår eiga gode gamle Dame, Gaia. Og for eit dikt! I eit fortetta biletspråk viser denne poeten kva som kan veksa fram av det jordsmonnet der Rolf Jacobsen, Hans Børli og Harald Sverdrup har skildra kloden vår for oss. Nydeleg samansette broderi av bølger og strender og måneskin, vekslar med mektige bilete som viser storheit og velde, men der òg dei aktuelle økologiske fotavtrykka får sitt uttrykk på ein klår og konkret måte.

Og til sist ei linje som viser til smeltinga av is i brear og på polar, men og til den faretrugande smeltinga av permafrosten, det sårbare hjå store, gamle Gaia, som «har ingen tid å miste».

– Hva inspirerer deg i diktningen?

– Den eksistensielle undringen og bevisstheten rundt det som skjer inni menneskene gjennom livet, driver meg nok mest. Samt relasjonene mellom mennesker, og de uendelige dypene som ligger inni oss. Ellers inspireres jeg av svært mye. Mennesker generelt, og naturen – som jeg er avhengig av. Jeg prøver bevisst å skrive mye forskjellig.

– Det er nærliggende å lese diktet ditt inn i en økokritisk sammenheng – hvilken funksjon eller posisjon tror du litteratur kan ha i møte med noe så stort som klimakrisen?

– Opplysning og økt kunnskap er alltid en viktig nøkkel – også for en så alvorlig og stor trussel som klimakrisen er – og litteratur kan absolutt være med på å skape både fokus, kunnskap, interesse og engasjement, og handling.

– Hvor lenge har du holdt på i Diktkammeret, og hva betyr det fellesskapet for deg?

– Diktkammeret betyr mye for meg. De siste åtte månedene har jeg vært aktiv daglig. Jeg hadde noen år der for cirka ti år siden. Så ble det mange år der jeg jobbet mye med «humor, manus og artikkelskriving» (utenom «vanlig jobb»). Da var jeg kun sporadisk innom. Da jeg sa fra meg alle andre «skrivejobber» i fjor, bestemte jeg meg for å «jobbe skikkelig» med poesien – som er en av mine to store lidenskaper (sammen med langdistanseløping). Nå er Diktkammeret en viktig del av hverdagen. En flott plass å dele egne dikt, samt lese andres. Så stor takk til alle medpoeter på Diktkammeret, samt diktlærer og administratorer, for at de gjør det til den flotte plassen det er.

SBF

Månedens dikt

Den gamle damen som ser med fjellenes vinduer

hun som syr fargene

mellom dag og natt

har hendene fulle

av ingen tid å miste

klaser med søvnløshet i lommene

Hun som ser med fjellenes vinduer

over slettene

og havene og skogene

har fuglekvitteret

i sin munn

morgenbrisen

i sin pust

som hogger granitt

med blikket

henter månen hjem hver natt

broderer havet strender å hvile bølgene på

Henne

jeg tråkker på

med altfor svære sko

Hun som er stor nok

til å puste

mens alle snakker

liten nok til å smelte i stillhet

Ole André Lie

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.