Onsdag 7. august 2019
USAS PLAN: Amerikanske forsvarsmyndigheter har konkretisert planene for en militæroperasjon i Persiabukta med mål om å trygge den sivile skipsfarten. Her en amerikanske patruljebåt i Oman-gulfen etter at en japansk tanker ble angrepet i juni.FOTO: AFP/NTB SCANPIX
• Storbritannia blir med i Trumps koalisjon • USA: Hvert land må beskytte egne skip
Avslører mer av planen
FØLGER TRUMP: Det er nå offisielt at Boris Johnson støtter Donald Trumps operasjon i Persiabukta og sender krigsskip til USAs koalisjon.

IRAN

Etter lang tids usikkerhet begynner det å bli klart hvordan USA innretter militæroperasjonen i Persiabukta. Nyhetsbyråene Reuters og AP gjenga i begynnelsen av denne uka uttalelser fra USAs forsvarssjef Joseph Dunford.

Dunford sa om operasjonen at:

USA vil stå for overvåking og etterretning.

Hvert enkelt land i koalisjonen må beskytte skip som seiler under eget lands flagg.

Mandag kveld kom også en offisiell bekreftelse på at Storbritannia, som Klassekampen meldte sist uke, blir med i den amerikanske koalisjonen.

Fakta

Spent i Per­sia­buk­ta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta. Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Storbritannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest. Det skjedde etter at britene oppbrakte et iransk skip utenfor Gibraltar tidlig i juli.

• USA har henvendt seg til flere land, deriblant Norge, med forespørsel om å bidra i en militær koalisjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Så langt har bare Storbritannia sagt ja til å være med.

Ny kurs under Johnson

Britene har tidligere tatt til orde for en uavhengig, europeisk marinestyrke i Persiabukta, men skiftet kurs etter at Boris Johnson ble statsminister i Storbritannia. Det har konsekvenser også for Norge.

Parlamentarisk nestleder i KrF Knut Arild Hareide sa i forrige uke til Klassekampen at det er vanskeligere for Norge å bli med i en styrke ledet av USA, enn det er å bli med i en europeisk operasjon.

Høyres medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité har sagt det samme.

Tyskland har sagt blankt nei til å delta i en amerikanskledet operasjon.

Selv om amerikanernes forsvarsminister Mark Esper søndag sa, under et besøk i Australia, at USA har fått god respons fra allierte, har ingen utover Storbritannia bekreftet sin deltakelse.

Lar vente på seg

Den danske regjeringen har tidligere sagt at Danmark vil delta i en britisk-ledet operasjon for å sikre skipsfarten i Hormuzstredet. Regjeringen understreket at beslutningen må støttes av Folketinget.

Det er ikke klart om Danmark endrer holdning etter at det nå er klart at Storbritannia deltar i den amerikanske operasjonen.

Sørkoreanske medier melder at landet har besluttet å bli med i den amerikanske operasjonen, men meldingen er ikke endelig bekreftet fra myndighetshold.

Også regjeringen i Australia vurderer å bli med, men har ennå kommet fram til en endelig beslutning.

Regjeringen på gjerdet

Amerikanske myndigheter ser ifølge nettavisa The Hill for seg at allierte land står for mellom 80 til 90 prosent av operasjonen, i og med at hvert land skal eskortere egne, sivile skip. Det vil få konsekvenser for norske redere.

Av de mellom 30 til 40 båtene som til enhver tid befinner seg i Persiabukta, seiler mindre enn ti under norsk flagg. To norskeide tankskip ble tidligere i år utsatt for angrep i disse farvannene.

Den norske regjeringen vurderer fortsatt den amerikanske forespørselen.

Slik svarer Iran

Mandag kom også et retorisk motangrep fra Iran. På en pressekonferanse anklaget den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif USA og Storbritannia for «økonomisk terrorisme».

Zarif varslet samtidig at landet vil ta rettslige skritt i etterkant av at den iranske revolusjonsgarden 19. juli bordet tankeren «Stena Impero», som seilte under britisk flagg.

Utenriksministeren spesifiserte ifølge avisa The Financial Times ikke hvilke personer eller selskaper Iran vil forfølge rettslig. Bordingen er sett på som en motreaksjon på at britene noen uker i forveien oppbrakte en iransk tanker utenfor Gibraltar, som britiske myndigheter mener transporterte olje til Syria – i så fall i strid med sanksjonene mot landet.

Zarif avviste mandag årsakssammenhengen.

Om en amerikansk-britisk militæroperasjon med mål om å trygge den sivile skipsfarten gjennom Hormuzstredet, var Zarif tydelig på at det er Iran som er «ansvarlig for sikkerheten i regionen».

utenriks@klassekampen.no

Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.
Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.
Tirsdag 11. februar 2020
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.
Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.