Onsdag 7. august 2019
USAS PLAN: Amerikanske forsvarsmyndigheter har konkretisert planene for en militæroperasjon i Persiabukta med mål om å trygge den sivile skipsfarten. Her en amerikanske patruljebåt i Oman-gulfen etter at en japansk tanker ble angrepet i juni.FOTO: AFP/NTB SCANPIX
• Storbritannia blir med i Trumps koalisjon • USA: Hvert land må beskytte egne skip
Avslører mer av planen
FØLGER TRUMP: Det er nå offisielt at Boris Johnson støtter Donald Trumps operasjon i Persiabukta og sender krigsskip til USAs koalisjon.

IRAN

Etter lang tids usikkerhet begynner det å bli klart hvordan USA innretter militæroperasjonen i Persiabukta. Nyhetsbyråene Reuters og AP gjenga i begynnelsen av denne uka uttalelser fra USAs forsvarssjef Joseph Dunford.

Dunford sa om operasjonen at:

USA vil stå for overvåking og etterretning.

Hvert enkelt land i koalisjonen må beskytte skip som seiler under eget lands flagg.

Mandag kveld kom også en offisiell bekreftelse på at Storbritannia, som Klassekampen meldte sist uke, blir med i den amerikanske koalisjonen.

Fakta

Spent i Per­sia­buk­ta:

• I løpet av sommeren har situasjonen blitt stadig mer spent i Persiabukta. Seks tankskip har blitt utsatt for sabotasje. USA og Storbritannia anklager Iran for å stå bak, noe landet avviser.

• 20. juli tok Iran et britiskregistrert tankskip i arrest. Det skjedde etter at britene oppbrakte et iransk skip utenfor Gibraltar tidlig i juli.

• USA har henvendt seg til flere land, deriblant Norge, med forespørsel om å bidra i en militær koalisjon for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Så langt har bare Storbritannia sagt ja til å være med.

Ny kurs under Johnson

Britene har tidligere tatt til orde for en uavhengig, europeisk marinestyrke i Persiabukta, men skiftet kurs etter at Boris Johnson ble statsminister i Storbritannia. Det har konsekvenser også for Norge.

Parlamentarisk nestleder i KrF Knut Arild Hareide sa i forrige uke til Klassekampen at det er vanskeligere for Norge å bli med i en styrke ledet av USA, enn det er å bli med i en europeisk operasjon.

Høyres medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité har sagt det samme.

Tyskland har sagt blankt nei til å delta i en amerikanskledet operasjon.

Selv om amerikanernes forsvarsminister Mark Esper søndag sa, under et besøk i Australia, at USA har fått god respons fra allierte, har ingen utover Storbritannia bekreftet sin deltakelse.

Lar vente på seg

Den danske regjeringen har tidligere sagt at Danmark vil delta i en britisk-ledet operasjon for å sikre skipsfarten i Hormuzstredet. Regjeringen understreket at beslutningen må støttes av Folketinget.

Det er ikke klart om Danmark endrer holdning etter at det nå er klart at Storbritannia deltar i den amerikanske operasjonen.

Sørkoreanske medier melder at landet har besluttet å bli med i den amerikanske operasjonen, men meldingen er ikke endelig bekreftet fra myndighetshold.

Også regjeringen i Australia vurderer å bli med, men har ennå kommet fram til en endelig beslutning.

Regjeringen på gjerdet

Amerikanske myndigheter ser ifølge nettavisa The Hill for seg at allierte land står for mellom 80 til 90 prosent av operasjonen, i og med at hvert land skal eskortere egne, sivile skip. Det vil få konsekvenser for norske redere.

Av de mellom 30 til 40 båtene som til enhver tid befinner seg i Persiabukta, seiler mindre enn ti under norsk flagg. To norskeide tankskip ble tidligere i år utsatt for angrep i disse farvannene.

Den norske regjeringen vurderer fortsatt den amerikanske forespørselen.

Slik svarer Iran

Mandag kom også et retorisk motangrep fra Iran. På en pressekonferanse anklaget den iranske utenriksministeren Mohammad Javad Zarif USA og Storbritannia for «økonomisk terrorisme».

Zarif varslet samtidig at landet vil ta rettslige skritt i etterkant av at den iranske revolusjonsgarden 19. juli bordet tankeren «Stena Impero», som seilte under britisk flagg.

Utenriksministeren spesifiserte ifølge avisa The Financial Times ikke hvilke personer eller selskaper Iran vil forfølge rettslig. Bordingen er sett på som en motreaksjon på at britene noen uker i forveien oppbrakte en iransk tanker utenfor Gibraltar, som britiske myndigheter mener transporterte olje til Syria – i så fall i strid med sanksjonene mot landet.

Zarif avviste mandag årsakssammenhengen.

Om en amerikansk-britisk militæroperasjon med mål om å trygge den sivile skipsfarten gjennom Hormuzstredet, var Zarif tydelig på at det er Iran som er «ansvarlig for sikkerheten i regionen».

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.