Onsdag 17. juli 2019
VIL HOLDE PÅ 2015-AVTALEN: På den avsluttende pressekonferansen for atomavtaleforhandlingene 14. juli i 2015 stilte avtalepartnernes utenriksministre opp. Fra venstre Kinas utenriksminister Wang Yi, den franske utenriksministeren Laurent Fabius, Tysklands Frank-Walter Steinmeier, Federica Mogherini fra EU, og Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif. I tillegg var Russland og USA og til stede. FOTO: JOE KLAMAR, AFP/NTB SCANPIX
EU vurderer ikke Irans avtalebrudd som signifikante, men ber dem om å snu:
Strever for å holde på Iran
SAMMEN: EUs utenriksministre erklærer samlet støtte til atomavtalen. Dette til tross for nye trusler fra Iran om å gå bort fra forpliktelsene i avtalen.

atomavtalen

Spenningen mellom USA og Iran var hovedpunktet på mandagens møte mellom EUs utenriksministre.

Sammen gjentok atomavtalens tre gjenværende europeiske land, de såkalte E3-landene Tyskland, Frankrike og Storbritannia, ønsket om å få USA tilbake til forhandlingsbordet og Iran til å rulle tilbake på anrikningsgraden av uran, som tidligere i juli ble overtrådt i henhold til atomavtalen fra 2015.

– Virkeligheten er at atomavtalen har forhindret Iran i å utvikle atomvåpen. Alle her i dag innser at det ikke finnes alternativer til avtalen, sa EUs avtroppende utenrikssjef Federica Mogherini etter møtet.

Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian kalte Irans valg om å øke anrikningsgraden av uran for et «dårlig svar på en dårlig beslutning», med henvisning til at USA trakk seg fra avtalen i mai i fjor.

På en pressekonferanse sa også Mogherini at EU ikke vurderer at Irans brudd er «signifikante».

Fakta

Atomavtalen med Iran

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.

• Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.

• Til gjengjeld ble noen økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.

• USAs president Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen, og amerikanerne har siden innført harde sanksjoner mot Iran.

Kilde: NTB

Bekymringer og trusler

Søndag ba E3-landene, gjennom Frankrikes president Emmanuel Macron, alle parter finne veier for å dempe situasjonen også i Persiabukta, der flere oljetankere, et av dem under norsk flagg, har vært gjenstand for angrep de siste månedene.

Samtidig kom det i går fram at Macron krever svar etter at den fransk-iranske forskeren Fariba Adelkhah (60), en ekspert på Iran og sjia-islam, er blitt arrestert i Iran. Den kjente forskeren er ansatt på det prestisjefylte Sciences Po-universitetet i Paris, og Macron har uttrykt bekymring for hennes tilstand.

På den andre sida av Atlanterhavet uttrykte FN bekymringer over USAs nylige sanksjoner på bevegelsesfriheten til Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif, som denne uka besøker FNs hovedkvarter i New York.

USA har sagt de ikke vil ha at Zarif sprer «ondskapsfull propaganda» i New York, og allerede er iranske diplomaters reisefrihet i landet begrenset til en 50 kilometer radius fra Manhattan, skriver Al Jazeera.

Til tross for at E3-landene nå offisielt står fram samlet for å forsvare atomavtalen, truet talsperson for Irans atomenergibyrå Behrouz Kamalvandi mandag med å «reversere våre vilkår tilbake til 2015-kravene», ifølge Irans statlige nyhetsbyrå IRNA.

I en tv-sendt tale i går gikk også Irans øverste leder ayatollah Khamenei ut og sa at Iran kom til å overholde stadig færre punkter i avtalen.

– Vi har akkurat begynt prosessen med å løse oss fra våre forpliktelser, og dette arbeidet vil åpenbart fortsette, uttalte han.

– Optimistisk

Iran har gjentatte ganger krevd at E3-landene må gjøre mer for å omgå USAs sanksjoner for at atomavtalen skal overleve.

Til Klassekampen sier Esfandyar Batmanghelidj at det er stor forskjell på offisielle uttalelser fra Iran og reaksjonen blant iranske selskaper.

Batmanghelidj er grunnlegger av konsulentselskapet Bourse & Bazaar og har fungert som rådgiver til europeiske ledere og iranske og europeiske selskaper i utviklingen av Instex, en alternativ handelsmekanisme som skal hjelpe EU med nettopp å omgå amerikanske sanksjoner.

– Når samtalen dreier seg om Instex for å omgå sanksjoner, er det for lite fra et iransk synspunkt. Men det iranske næringslivet er positive til Europas hjelp, som tross meget omfattende amerikanske sanksjoner, viser vilje til å fortsette handelen, sier Batmanghelidj.

Han forklarer at Instex virker på den måten at EU selv undersøker og godkjenner handelen med Iran, og at selskaper ikke lenger må få dyr advokathjelp individuelt.

– Instex gjør det mulig å eksportere mat og medisiner til Iran. Men uten olje ser det dårlig ut på den iranske handelsbalansen med Europa, og derfor er Iran skeptiske, sier Batmanghelidj.

– Men uten tro på Instex ville ikke Iran ha utviklet sin egen alternative handelsmekanisme, som skal håndtere eksport til Europa. Derfor er det ingen grunn til å tro at Iran ikke er positive til EUs forsøk, legger han til.

Ingen hjelp fra Kina

For et år siden eksporterte Iran rundt 2,5 millioner fat olje dagen. I dag ligger tallet på mellom 300.000 og 600.000, tror analytikere.

Sist Iran lå under tilsvarende harde sanksjoner, i perioden mellom 2012 og 2015, kom Kina med en utstrakt hånd for å holde oljesalget oppe.

Men kinesiske banker er i dag mer omfattet av den globale økonomien, og derfor ikke like villige til å hjelpe Iran, tror Batmanghelidj.

– Vi ser dette også fordi eksporten fra Kina til Iran har falt dramatisk den siste tida, sier han.

Både Kina og Russland kritiserer USA for å presse Iran inn i et hjørne med sanksjoner.

Israel derimot har gått offensivt ut mot forsøket på å redde atomavtalen. På Twitter sammenliknet Israels statsminister Benjamin Netanyahu EUs støtte til atomavtalen med europeiske lands avslappede forhold til Nazi-Tyskland på 1930-tallet.

palv@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.