Tirsdag 11. juni 2019
ELITEFAVORITT: Tidligere visepresident Joe Biden tar fortsatt imot penger fra store selskaper. FOTO: BRETT COOMER, AP/NTB SCANPIX
Selv om Demokrat-eliten samler seg rundt Joe Biden, er det mulig for venstresida å tre fram:
Biden er en svak kandidat
GRASROTFAVORITT: Elizabeth Warren.
GRASROTFAVORITT: Bernie Sanders.
SLITER: Kamala Harris.
Ryan Grim
OPPGJØRET: Om Bernie Sanders og Elizabeth Warren ikke feller hverandre, kan de velte partitoppenes skrøpelige favoritt, sier Demokrat-ekspert Ryan Grim til Klassekampen.

USA

Hvem skal lede Demokratenes forsøk på å ta presidentmakten fra Donald Trump i 2020? Ifølge en av dem som følger partiet aller tettest, journalist og forfatter Ryan Grim, står partieliten nå i fare for å gjøre samme feil som da de la opp til signingsferd for Hillary Clinton i 2016.

– Igjen setter de pengene sine på en kandidat som er veldig svak. Ikke minst er Joe Biden like forferdelig til å drive valgkamp som vi forventet at han skulle være, sier Grim til Klassekampen på ­telefon fra Washington, D.C.

Fakta

Nominasjonskamp hos Demokratene:

• Etter Hillary Clintons fiasko mot Donald Trump i 2016 kjemper nå 24 kandidater om å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020.

• Visepresident under Barack Obama, Joe Biden, leder foreløpig klart på målingene, og støttes av store deler av partieliten.

• Han utfordres av Bernie Sanders og Elizabeth Warren, som anses som representanter for en mer venstreorientert grasrot.

• Nominasjonsvalget starter i Iowa 3. februar og avsluttes på partikongressen 13.–16. juli.

Folk mot penger

Grim leder Washington-dekningen til nettmagasinet The Intercept. Han har nettopp gitt ut boka «We Got People», til applaus fra både The New Yorker og Naomi Klein. Den handler om kampen mellom Demokratenes parti-etablissement og partiets mer venstreorienterte grasrot, fra Jesse Jacksons valgkamp i 1988, via Bernie Sanders overraskende popularitet i 2016 og til Alexandria Ocasio-Cortez’ sjokkseier i Kongressvalget i fjor.

– Mange journalister ser Demokratene som venstresida. Jeg har alltid sett dem som sentrum eller til og med som en høyreside. Det har gitt meg evnen til å se på hva som skjer i partiet på en annen måte enn mange andre.

Grim var blant de aller første til å skrive om Ocasio-Cortez, måneder før resten av USA og verden fulgte etter.

I sin populære valgkampvideo sier Ocasio-Cortez «de har pengene, vi har folkene». For Grim, som brukte siste del som sin boktittel, oppsummerte slagordet forskjellen på de to konkurrerende strategiene i partiet.

Mens partitopper som ­Nancy Pelosi og Barack Obamas visepresident Biden har bygget politiske karrierer på å samle inn så mye penger som mulig fra selskaper og rike ­donatorer, representerer ­Ocasio-Cortez og blant andre Sanders en annen måte å ­tenke politisk organisering på:

Ikke søk mot sentrum, men engasjer folk som vanligvis ikke stemmer gjennom mer radikal økonomisk politikk og grasrotorganisering. Ikke ta penger fra storkapital, men sats på små donasjoner fra vanlige folk.

– Hvordan er status for styrkeforholdet innad i partiet?

– Veldig uklar. Men venstresida har som alltid mindre penger, institusjonell støtte og mediedekning. For ­eksempel er avisa The New York Times på korstog mot Sanders.

Biden-hype

I 2016 utspilte bataljen ­mellom elite og grasrot seg mellom henholdsvis Hillary Clinton og Bernie Sanders. Et år før ­Demokratene skal velge sin kandidat, vil 24 kandidater bli president.

Grim ser Sanders og Elizabeth Warren som «venstre­sida». Blant partitopper svinner håpet mange av folkene rundt Barack Obama hadde til Kamala Harris og Beto O’Rourke, mens Pete Buttigieg blant andre ses som «en reserveplan».

Nå er etablissementet stadig mer åpne om sin støtte til Biden, sier han.

Biden er den klart mest kjente av kandidatene og ­leder foreløpig på de ­fleste målinger, med Sanders et stykke bak.

– Biden kan vinne, men det er ikke åpenbart, sier han.

– Du mener Bidens styrke overdrives?

– Ja, og etter de siste årenes store politiske omskiftninger bør man ikke ha illusjoner om at støtte fra partieliten er så verdifullt.

I valgkampen har Biden, som kalles «Sleepy Joe» av Trump, den siste tida fått hard medfart av sine egne for å støtte lovverk som har hindret at skattepenger kan brukes til å dekke kostnader knyttet til abort.

Trenger venstreallianse

Biden har også blitt presset for å støtte straffelovverk som bidro til å trappe opp fengslingsrater, ikke minst blant afroamerikanere.

Grim påpeker at det fortsatt er svært tidlig, og at nominasjonskamper alltid endrer seg når valgene først skjer. Først ut er Iowa 3. februar neste år.

– Bidens styrke er at folk oppfatter han som valgbar. Men om han ikke vinner de første valgene så betyr det at det man anser som hans sterkeste kort, er overdrevet.

Målinger viser at Sanders, som fronter sin helseplan Medicare For All, gjør det like bra som Biden mot Trump i en avgjørende delstat som Michigan. Sanders har et langt mer profesjonelt apparat rundt seg enn forrige gang og har fortsatt stor støtte blant sin unge ­tilhengerskare.

– Kan Sanders vinne nominasjonen?

– Det er ikke umulig, men avhenger trolig av om han og Warren forener krefter.

– Ellers kan de ødelegge for hverandre?

– Ja, det er klart, venstresida gjør jo sånt hele tida. Det blir trolig viktig at en av dem tidlig nok sier at «det blir ikke meg» og stiller seg bak den som da er sterkest.

– Hvem må ta det skrittet tilbake, tror du?

– Akkurat nå er Sanders foran Warren på målingene. Han har også flere frivillige i de viktige delstatene Iowa og New Hampshire. Så han har en fordel.

Grim mener veien til seier for Sanders vil avhenge av tidlig medvind.

– Både hans og Warrens største problem er at folk sliter med å se dem som vinnere. Men om du starter å vinne, eller gjør det sterkt, så kan man endre narrativet. Det var slik Obama vant i 2008, sier Grim.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.