Fredag 15. mars 2019
Regjeringen vil forby TV-reklame for utenlandske pengespill
Regjeringen vil slå ned på «enorme mengder» reklame for utenlandske pengespill og legger nå ut et forslag til lovforbud på høring.
Publisert: 15 Mars 13:36
Regjeringen vil slå ned på «enorme mengder» reklame for utenlandske pengespill og legger nå ut et forslag til lovforbud på høring.
Det er bare aktører som har lisens til å arrangere pengespill i Norge, som har tillatelse til å reklamere for sine spill. Og her i landet er det Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og enkelte private lotterier som har lov til å reklamere for pengespill.
– Likevel ruller enorme mengder pengespillreklame over TV-skjermene i norske hjem hver uke, heter det i en pressemelding fra Kulturdepartementet.
Nå sender kulturminister Trine Skei Grande (V) ut et lovforslag på høring, der det gjennom kringkastingsloven skal slås ned på reklame for pengespill som ikke har tillatelse i Norge, på norske fjernsyns- og strømmetjenester. Medietilsynet skal få hjemmel til å pålegge eksempelvis TV- og strømmedistributører å «hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til markedsføring av pengespill».
En person som ser på TV gjennomsnittlig to timer hver dag, kunne bli eksponert for omkring 24 pengespillreklamer på én uke, viser en rapport som Rambøll laget for Lotteritilsynet i fjor.
– Medietilsynet ser i utgangspunktet positivt på en slik innstramming av lovverket som gir oss en reell hjemmel til å stoppe markedsføring av pengespill som ikke er tillatt i Norge, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Det er markedsføringen som skal hindres, og ikke tilgangen til fjernsynskanalen eller bestillingstjenesten.

Vil advare spillereI tillegg til å forby fjernsynsreklame for utenlandske pengespill gjennom endringer i kringkastingsloven, vil regjeringen også innføre en varslingsordning. Brukere som går inn på utenlandske spillsider, blir advart mot at de er i ferd med å bryte norsk lov.
– KrF har kjempet for å stoppe pengespillreklame fra utlandet. TV-distributører omsetter pengespillreklame for store summer og har forsøkt å unngå forbudet ved å sende fra utlandet. Nå skal forbudet håndheves og reklamen stanses, sier kulturpolitisk talsperson Jorunn Gleditsch Lossius i Kristelig Folkeparti (KrF).
Kulturminister Trine Skei Grande (V) understreker at Norge har enerettsmodell av hensyn til såkalt «sårbare spillere». Den siste befolkningsundersøkelsen fra 2015 anslo at det er til sammen 122.000 risiko- og problemspillere i Norge.
– Nå slipper vi å bli bombardert med tusenvis av reklamer for uregulerte spillselskaper hver eneste dag. Det er godt nytt, spesielt for dem som sliter med å kontrollere spillingen sin, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.

– Vil gi færre kanalerNordic Entertainment Group og Discovery Networks Norway, som eier de kommersielle TV-aktørene TV3 og TVNorge, er ikke overraskende svært negative til regjeringens grep. Reklameinntektene fra spillreklame utgjør 500–600 millioner kroner i året. Utenlandske spillselskaper bruker tre ganger så mye som norske spillselskaper på TV-reklame, ifølge departementet.
«Konsekvensene kan bli dramatiske for norsk TV- og produksjonsbransje; populære norske dramaserier og underholdningsprogrammer kan forsvinne fra skjermen», anføres det fra TV3-eier Nordic Entertainment Group.
– Hvis forbudet skulle bli vedtatt, kan populære TV-kanaler som TV3, Viasat 4, TV6, MAX, VOX, FEM og Eurosport forsvinne fra norske TV-skjermer, sier administrerende direktør Vegard Drogseth i Nordic Entertainment Group.
Han poengterer at blant kanalene som rammes, er «kanaler som i 30 år har sendt lovlig fra utlandet i henhold til EUs TV-direktiv». Regjeringens forslag er i strid med direktivet, siden Norge er medlem av EØS, framholder Drogseth, som mener «direktivet er tydelig på at sendinger fra utlandet skal følge reglene for det landet man sender fra».
Kulturminister Trine Skei Grande (V) svarer at AMP-direktivet er nylig revidert, og at det gir Norge handlingsrom til å iverksette tiltak mot utenlandsk pengespillreklame i TV-sendinger selv om sendingene kommer fra et annet EØS-land.
– Det er ikke snakk om å stanse videresendinger av kanaler eller programmer, kun reklamen som vises i disse kanalene eller i tilknytning til programmene, sier hun.
(©NTB)
Fredag 24. mai 2019
Donna Zuckerberg har undersøkt ytre høyres fascinasjon for gresk og romersk kultur. Hun ber oss ta misbruket av antikken på alvor.
Fredag 24. mai 2019
MAYXIT: Brexit-general Boris Johnson har lenge og nøye beredt grunnen for å ta over etter Theresa May. Nå rykker målet nærmere.
Fredag 24. mai 2019
• Storbritannias statsminister Theresa Mays tid er over. Malstrømmen rundt brexit trakk henne inn mot midten før hun ble dratt under og nå er i ferd med å drukne. Etter rekka av avstemninger i Parlamentet der hun ikke fikk støtte fra sitt...
Fredag 24. mai 2019
BOMVEG: Ap-leiar Jonas Gahr Støre vil ta ned bomstasjonar og innføra eit meir rettferdig system for vegbetaling. Bompengetoppar vendar forslaget ryggen.
Torsdag 23. mai 2019
AUST-UTVIDINGA: I Slovakia røysta berre 13 prosent ved førre europa­parlaments­val. I årets EU-val kan høgre­populisme mobilisere fleire.
Torsdag 23. mai 2019
Overskrifta «Kunne Ari vært neger?» fra 2002 har fått mange til å steile. Vil omtalen av Erlend Elias som «en homse med et visst skrullenivå» snart vekke liknende reaksjoner?
Torsdag 23. mai 2019
EIER IKKE: Regjeringen vil at flere skal bli boligeiere, men for mange sykepleiere i Oslo forblir boligdrømmen en drøm.
Torsdag 23. mai 2019
• Norge er et land for boligeiere. I stedet for å drifte og regulere leieboliger, har hovedlinja i myndighetenes boligpolitikk vært å gi folk muligheten til å kjøpe bolig. Husbanken, etablert i 1946, var lenge et verktøy for å få folk med...
Onsdag 22. mai 2019
ISLAMSK FINANS: Bare 11,8 prosent av et utvalg norsk-somaliere i Oslo eier egen bolig. 95 prosent ville ha kjøpt dersom det fantes en boligfinansiering i tråd med islam.
Onsdag 22. mai 2019
Jo mer strømme­tjenester som Storytel og Fabel blir brukt, desto mindre blir honoraret per strømming. Forsker Arnt Maasø mener forfatterne bør kreve en annen betalings­modell.