Torsdag 14. mars 2019
TRAGIKOMISK: En EU-tilhenger markerer sin motstand mot brexit utenfor det britiske parlamentet i London tirsdag, da folkevalgte for andre gang stemte ned regjeringens utmeldingsavtale. FOTO: MATT DUNHAM, AP/NTB SCANPIX
Storbritannias EU-utmelding er kastet ut i ny uvisse etter nok et nederlag for Theresa May:
– Fanget i brexit-dødsfelle
Undersak

– Blir mer overbevist

– Tallene er nokså konsistente. Å gå ut av EU uten en avtale er det mest populære alternativet blant leave-velgerne, sier professor John Curtice ved University of Strathclyde til Klassekampen.

Etter å ha gjennomgått en rekke målinger over tid, anslår han at rundt halvparten av de som stemte for brexit foretrekker «no deal», mens to tredeler av leave-velgerne ville akseptert et slikt utfall.

Ifølge Curtice tilsier tallene at rundt en firedel av den totale befolkningen ønsker «no deal», mens rundt en tredel kan være villige til å godta en slik utgang uten avtale.

– Men blant befolkningen generelt er ikke dette et populært alternativ, understreker han.

– Hvorfor støtter så mange «no deal», til tross for alle advarslene om at det vil føre til en økonomisk nedtur?

– Fordi de ikke tror på advarslene. Dette er den delen av leave-velgerne som mener at brexit, mer enn noe annet, handler om nasjonal suverenitet, sier Curtice.

– De vil bare komme seg ut, og jo lenger prosessen varer og jo vanskeligere den blir, jo mer overbevist blir de om at de må ut, legger han til.

Paula Surridge
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.

BREXIT

– Det fins en bokserie på engelsk som heter «Fighting Fantasy», der leseren underveis må ta noen valg og blir sendt videre til en annen del av boka. Hvis man tar de gale valgene, ender man uansett opp med å dø, sier Paula Surridge, førsteamanuensis ved University of Bristol.

– Akkurat nå føles det litt som at vi er fanget i en av disse bøkene: Uansett hvilken side vi blar opp på, rykker vi tilbake til start.

I en slik bok som kom på 1980-tallet, «Deathtrap Dungeon», må leseren navigere seg gjennom en labyrint full av monstre og feller.

– Jeg mener vi for øyeblikket befinner oss i «Deathtrap Brexit», sier Surridge til Klassekampen.

Fakta

Britenes kronglete vei ut av EU:

• Den 23. juni 2016 stemte 52 prosent av britene for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU.

• I november ble statsminister Theresa Mays konservative regjering og EU enige om en utmeldingsavtale.

• Avtalen ble stemt ned i det britiske parlamentet først i januar, og på nytt tirsdag kveld, med overveldende flertall.

• Mange av Mays partifeller mener blant annet at avtalen vil låse Storbritannia til EUs tollunion også etter brexit.

Vraket for andre gang

Tirsdag kveld ble statsminister Theresa Mays utmeldingsavtale med EU nok en gang stemt ned i det britiske parlamentet.

Avtalen ble vraket med et flertall på 149 stemmer, og igjen var det den hardeste brexit-fløyen i Mays konservative parti som gjorde seg gjeldende.

De mener at tillegget som May har forhandlet fram om den betente irskegrensa fortsatt ikke er god nok. Da avtalen ble nedstemt første gang i januar, stemte mange av Mays partifeller imot avtalen på grunn av en klausul som garanterer åpen grense mellom Nord-Irland og Irland dersom ikke Storbritannia og EU blir enige om en ordning som sikrer dette.

Garantien innebærer blant annet at hele Storbritannia forblir i tollunion med EU inntil et alternativ er på plass. Brexit-fløyen anser klausulen som en felle som skal låse Storbritannia til tollunionen og EU på ubestemt tid.

May har varslet flere avstemninger denne uka. Det var i går ventet at parlamentet samme kveld kom til å stemme imot å gå ut av EU uten en avtale – såkalt «no deal». I dag skal parlamentet, etter planen, stemme over om Storbritannia skal søke om utsettelse av utmeldingsdatoen, som er 29. mars.

EU har åpnet for å godta en slik utsettelse, men det er uenighet om hvor lenge datoen kan skyves.

Stabil opinion

I parlamentet er det ulike meninger om hva en eventuell utsettelse skal brukes til. Opposisjonspartiet Labour ivrer for nyvalg, mens EU-tilhengere i og utenfor partiet jobber for å få i stand en ny folkeavstemning om EU-medlemskapet.

Paula Surridge, som forsker på holdninger blant britiske velgere, tror ingen av delene er svært sannsynlig.

– Målingene tyder dessuten på at et nyvalg ville gitt omtrent de samme resultatene som siste valg. Det er ikke klart for meg hva et slikt valg ville løst, sier hun.

Det samme gjelder ny folkeavstemning:

– Det er en utbredt antakelse at EU-tilhengerne vil vinne en ny runde. Jeg er ikke overbevist om at det ville blitt en «slam dunk» for dem, sier Surridge og påpeker at opinionen har vært nokså stabil siden folkeavstemningen i 2016.

– Det er ikke slik at folk har endret mening i hopetall, og det er ingen stor dreining mot verken leave eller remain.

Støtter «no deal»

En Yougov-måling fra mandag, altså før ukas avstemninger ble avholdt, viser følgende:

• Dersom en avtale ikke er på plass innen 29. mars, sier kun 17 prosent av dem som har gjort seg opp en mening om temaet at de støtter en utsettelse og videre forhandlinger. 33 prosent ønsker en ny folkeavstemning.

• Den største andelen, 37 prosent, mener at Storbritannia bør ut av EU uten en avtale. Blant leave-velgerne er hele 72 prosent for et slikt utfall.

• Når velgerne blir spurt hva de tror er grunnen til at parlamentarikere ønsker å utsette utmeldingen, svarer 55 prosent at det er for å «stoppe brexit». Blant leave-tilhengerne mistenker så mange som 77 prosent at dette er motivasjonen bak en eventuell utsettelse.

Dyp mistro

Surridge forklarer den betydelige oppslutningen til en «no deal»-brexit slik: Mange leave-velgere oppfatter nå at valget står mellom «no deal» eller «no brexit». Da foretrekker de å gå ut uten avtale, enn at brexit ikke blir noe av.

I den andre enden av skalaen, vil et flertall av remain-velgerne ha en ny folkeavstemning.

– Både leave- og remain-folkene vil i bunn og grunn det samme som de ville i 2016. Og de anser disse polariserte alternativene som deres beste sjanse for å oppnå det de ønsker, sier Surridge.

Hun mener tallene også bekrefter at det har skjedd en «avkobling mellom Westminster og velgerne».

– Flertallet av parlamentarikerne ønsket ikke å forlate EU. Blant opinionen oppfatter mange at politikerne nå prøver å få det som de ville, i strid med folkets vilje, sier hun.

– Dette kan potensielt skape større problemer på sikt, ved at avstanden mellom de folkevalgte og folket øker enda mer, legger hun til.

yohans@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.