Torsdag 3. januar 2019
OLD SCHOOL: Brasils nye president Jair Bolsonaro har planer om å kombinere macho-konservatisme med en liberalistisk økonomisk politikk. FOTO: ANDRE PENNER, AP/NTB SCANPIX
Milton Friedmans læregutt har tatt kontrollen over Brasils økonomi. Han har lovet dype kutt:
Fri Brasil fra sosialismen
Undersak

Får støtte av Trump

USAs president Donald Trump var raskt ute med å gratulere sin nye kollega.

– Gratulerer til president Jair Bolsonaro som holdt en flott innsettingstale. USA er med deg, skrev Trump på Twitter.

Bolsonaro var rask til å svare og sa han satte pris på oppmuntringen.

– Sammen, med Guds beskyttelse, skal vi bringe velstand og framgang til våre folk, skrev Jair Bolsonaro i sin tweet.

Den ferske presidenten er en stor tilhenger av Donald Trump og har varslet at Brasil i større grad enn tidligere vil følge USA i internasjonale spørsmål.

Blant annet har Bolsonaro lovet at Brasils ambassade til Israel flyttes til Jerusalem, en tøffere tone overfor Kina, samt at Brasil vil trekke seg fra regionale handelsavtaler som ikke gagner dem.

I valgkampen tok 63-åringen til orde for at Brasil skulle følge USA ut av Parisavtalen, men snudde etter at han ble valgt.

Han har imidlertid lovet å lette på en rekke klima­reguleringer, og ifølge forskere vil Brasil ikke opp­fylle sine klimafor­pliktelser dersom Bolsonaro får igjennom alt han har lovet.

©NTB

LIBERALIST: Brasils nye president Jair Bolsonaro vil snu flere tiår med progressiv økonomisk politikk og kutte dramatisk i offentlige utgifter.

BRASIL

Brasils nye president Jair Bolsonaro ble berømt og beryktet allerede i valgkampen, for det meste på grunn av sine mange oppsiktsvekkende angrep på urfolks rettigheter, klimapolitikken og homofile.

Han vant valget på løfter om å slå hardt ned på kriminaliteten i Brasil, og spesielt de mange narkotika-drapene, men i tiltredelsestalen 1. januar gikk han til angrep på en helt annen del av samfunnet: sosialistene.

– Jeg skal frigjøre Brasil fra sosialismen, sa Bolsonaro i talen.

Det er en frigjøring som innebærer store kutt i offentlige pensjoner, privatisering av de store statlige selskapene og dramatiske skattekutt.

Tøff tradisjonalist

I valgkampen la Jair Bolsonaro vekta på tradisjonell konservativ verdipolitikk. Han vil innføre allmenn rett til å bære våpen, og straffrihet for politi som dreper kriminelle.

– Vi skal forene folket, respektere religionene og vår jødisk-kristne tradisjon, bekjempe nye kjønnsideologier og bevare våre verdier, sa han i tiltredelsestalen tirsdag denne uka.

Det konservative budskapet er populært, og presidenten har de siste ukene stått skyhøyt på meningsmålingene, med enkeltmålinger helt oppe i 75 prosent.

Spørsmålet er om oppslutningen holder når presidenten begynner på den andre og mindre omtalte delen av programmet.

Milton Friedmans elev

Bolsonaro har varslet den mest liberalistiske økonomiske politikken i Brasil på flere tiår og har hentet inn mannen som lenge har jobbet for å tvinge Brasil gjennom den store slankekuren: finansminister Paulo Guedes.

På 1970-tallet studerte Guedes økonomi på Universitetet i Chicago under den kjente liberalisten Milton Friedman.

Guedes ble overbevist liberalist og reiste hjem til Brasil med Friedmans ideologi i bagasjen. Der grunnla han blant annet Instituto Millenium, en liberalistisk tenketank som i en årrekke har kritisert det sosialdemokratiske partiet og den økonomiske politikken i Brasil. Paulo Guedes har i flere intervjuer snakket om hva han vil gjøre.

– Staten er veldig stor. Den bruker mye bensin, sa han i et intervju med Brasils største avis Folha de S. Paulo i februar i fjor.

Mye av utgiftene går til å betale statsgjelden. Den ønsker Guedes å redusere ved å selge ut de store statseide selskapene. Han har blant annet snakket om det gigantiske oljeselskapet Petrobras og den statseide banken Banco do Brasil, den største banken i hele Mellom- og Sør-Amerika.

I intervjuet med Folha de S. Paulo sa Guedes at han ikke er dogmatisk tilhenger av privatisering, og at han ikke må selge ut alt sammen.

– Privatiser halvparten, da betaler du ned halve gjelden, sa han i intervjuet.

Vil kutte staten

Brasil opplevde en solid økonomisk vekst på 2000-tallet, en vekst som ble fulgt av en kraftig vekst i offentlige utgifter. I 2016 sto statens utgifter for 45 prosent av Brasils BNP.

De offentlige utgiftene er sammenlignbare med et europeisk land, og langt over snittet i Sør-Amerika.

Det vil Guedes endre radikalt. I intervjuet med Folha de S. Paulo snakker han om å halvere skattene, og å stramme inn pensjonssystemet dramatisk.

Det er spesielt de fattigste denne politikken vil ramme: Guedes vil fjerne minstepensjonen og innføre flat skatt.

– Etter 30 år med sosialdemokrati har de statlige intervensjonene korrumpert økonomien, sier han.

Finansministeren argumenterer med behovet for å skape flere jobber, og for å få flere investeringer til Brasil.

Arbeidsløsheten har falt de siste månedene, men fra et veldig høyt nivå. Fortsatt er nesten 12 prosent av befolkningen arbeidsløse. Det er ettervirkningen av oljekrisa, som rammet landet hardt.

To dype kriser

Landet har vært inne i en dyp økonomisk og politisk krise i flere år, og begge krisene handlet om statlige eierskap.

Den økonomiske krisa kom i etterkant av fallet i oljeprisene i 2014 og sendte Brasil ut i en dyp økonomisk nedtur.

Samtidig sprakk en enorm korrupsjonssak som involverte store deler av Brasils politiske elite, også i det sosialdemokratiske tidligere regjeringspartiet PT.

Korrupsjonssaken dreide seg blant annet om bestikkelser fra det delstatlige oljeselskapet Petrobras, og blir nå brukt som en argument for privatisering av de statlige selskapene.

Korrupsjonsanklagene har også rammet det sosialdemokratiske partiet hardt. Den nyvalgte presidenten Jair Bolsonaro brukte saken i valgkampen, og refererte til skandalene også i tiltredelsestalen på tirsdag.

– Uansvarlighet brakte oss til den verste etiske, moralske og økonomiske krisen i vår historie, sa Bolsonaro.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 19. januar 2019
UENIGE: Brexit-tilhengere i Nord-Irland hevder frykten for hard grense på den irske øya er overdrevet. Virkelighetsfjernt, mener Sinn Féin.
Fredag 18. januar 2019
KLINSJ: Labour-aktivist Mike Buckley mener ny folkeavstemning er eneste vei ut av dagens brexit-floke. Noe slikt vil være et historisk svik, hevder historiker og brexit-tilhenger Sheila Lowley.
Torsdag 17. januar 2019
UT: Daniel Hannan har jobbet for brexit i 20 år. Han tror fremdeles Storbritannia er på vei ut av EU, men innrømmer at nå kan alt skje.
Onsdag 16. januar 2019
BISMAK: Socialdemokraterna fører en selvutslettende strategi, mener rådgiveren til «Sveriges Gerhardsen». – Regjeringsavtalen smaker ikke godt, vedgår kommunalråden i «Sossarnas» bastion.
Tirsdag 15. januar 2019
KAOS: Vänsterpartiet kan slippe til Stefan Löfven som statsminister, selv om han må føre høyrepolitikk i regjering. – Det finnes ikke noe bedre alternativ, sier Ali Esbati.
Mandag 14. januar 2019
UNDER PRESS: Syriske flyktninger i Libanon stål­setter seg for mer uvær etter at stormen Norma forrige uke drev ­mange av dem på ny flukt.
Lørdag 12. januar 2019
AVTALE: Socialdemokraterna er villige til å svekke stillingsvernet, liberalisere husleieloven og gjeninnføre familiegjenforening. Alt for å beholde regjeringsmakten.
Fredag 11. januar 2019
MØRKLAGT: Det er ikke sikkert vi noen gang får vite hvem som egentlig fikk flest stemmer i presidentvalget. Det sier Kongo-forsker Morten Bøås.
Torsdag 10. januar 2019
HARDT: Frankrikes regjering sier den nå vil møte De gule vestene med «ultrahardhet» og kritiseres for å ikke ta tak i politivold.
Onsdag 9. januar 2019
MUR: USA straffer land i Mellom-Amerika for migrasjon ved å kutte bistand og å true med sanksjoner.