Torsdag 3. januar 2019
OLD SCHOOL: Brasils nye president Jair Bolsonaro har planer om å kombinere macho-konservatisme med en liberalistisk økonomisk politikk. FOTO: ANDRE PENNER, AP/NTB SCANPIX
Milton Friedmans læregutt har tatt kontrollen over Brasils økonomi. Han har lovet dype kutt:
Fri Brasil fra sosialismen
Undersak

Får støtte av Trump

USAs president Donald Trump var raskt ute med å gratulere sin nye kollega.

– Gratulerer til president Jair Bolsonaro som holdt en flott innsettingstale. USA er med deg, skrev Trump på Twitter.

Bolsonaro var rask til å svare og sa han satte pris på oppmuntringen.

– Sammen, med Guds beskyttelse, skal vi bringe velstand og framgang til våre folk, skrev Jair Bolsonaro i sin tweet.

Den ferske presidenten er en stor tilhenger av Donald Trump og har varslet at Brasil i større grad enn tidligere vil følge USA i internasjonale spørsmål.

Blant annet har Bolsonaro lovet at Brasils ambassade til Israel flyttes til Jerusalem, en tøffere tone overfor Kina, samt at Brasil vil trekke seg fra regionale handelsavtaler som ikke gagner dem.

I valgkampen tok 63-åringen til orde for at Brasil skulle følge USA ut av Parisavtalen, men snudde etter at han ble valgt.

Han har imidlertid lovet å lette på en rekke klima­reguleringer, og ifølge forskere vil Brasil ikke opp­fylle sine klimafor­pliktelser dersom Bolsonaro får igjennom alt han har lovet.

©NTB

LIBERALIST: Brasils nye president Jair Bolsonaro vil snu flere tiår med progressiv økonomisk politikk og kutte dramatisk i offentlige utgifter.

BRASIL

Brasils nye president Jair Bolsonaro ble berømt og beryktet allerede i valgkampen, for det meste på grunn av sine mange oppsiktsvekkende angrep på urfolks rettigheter, klimapolitikken og homofile.

Han vant valget på løfter om å slå hardt ned på kriminaliteten i Brasil, og spesielt de mange narkotika-drapene, men i tiltredelsestalen 1. januar gikk han til angrep på en helt annen del av samfunnet: sosialistene.

– Jeg skal frigjøre Brasil fra sosialismen, sa Bolsonaro i talen.

Det er en frigjøring som innebærer store kutt i offentlige pensjoner, privatisering av de store statlige selskapene og dramatiske skattekutt.

Tøff tradisjonalist

I valgkampen la Jair Bolsonaro vekta på tradisjonell konservativ verdipolitikk. Han vil innføre allmenn rett til å bære våpen, og straffrihet for politi som dreper kriminelle.

– Vi skal forene folket, respektere religionene og vår jødisk-kristne tradisjon, bekjempe nye kjønnsideologier og bevare våre verdier, sa han i tiltredelsestalen tirsdag denne uka.

Det konservative budskapet er populært, og presidenten har de siste ukene stått skyhøyt på meningsmålingene, med enkeltmålinger helt oppe i 75 prosent.

Spørsmålet er om oppslutningen holder når presidenten begynner på den andre og mindre omtalte delen av programmet.

Milton Friedmans elev

Bolsonaro har varslet den mest liberalistiske økonomiske politikken i Brasil på flere tiår og har hentet inn mannen som lenge har jobbet for å tvinge Brasil gjennom den store slankekuren: finansminister Paulo Guedes.

På 1970-tallet studerte Guedes økonomi på Universitetet i Chicago under den kjente liberalisten Milton Friedman.

Guedes ble overbevist liberalist og reiste hjem til Brasil med Friedmans ideologi i bagasjen. Der grunnla han blant annet Instituto Millenium, en liberalistisk tenketank som i en årrekke har kritisert det sosialdemokratiske partiet og den økonomiske politikken i Brasil. Paulo Guedes har i flere intervjuer snakket om hva han vil gjøre.

– Staten er veldig stor. Den bruker mye bensin, sa han i et intervju med Brasils største avis Folha de S. Paulo i februar i fjor.

Mye av utgiftene går til å betale statsgjelden. Den ønsker Guedes å redusere ved å selge ut de store statseide selskapene. Han har blant annet snakket om det gigantiske oljeselskapet Petrobras og den statseide banken Banco do Brasil, den største banken i hele Mellom- og Sør-Amerika.

I intervjuet med Folha de S. Paulo sa Guedes at han ikke er dogmatisk tilhenger av privatisering, og at han ikke må selge ut alt sammen.

– Privatiser halvparten, da betaler du ned halve gjelden, sa han i intervjuet.

Vil kutte staten

Brasil opplevde en solid økonomisk vekst på 2000-tallet, en vekst som ble fulgt av en kraftig vekst i offentlige utgifter. I 2016 sto statens utgifter for 45 prosent av Brasils BNP.

De offentlige utgiftene er sammenlignbare med et europeisk land, og langt over snittet i Sør-Amerika.

Det vil Guedes endre radikalt. I intervjuet med Folha de S. Paulo snakker han om å halvere skattene, og å stramme inn pensjonssystemet dramatisk.

Det er spesielt de fattigste denne politikken vil ramme: Guedes vil fjerne minstepensjonen og innføre flat skatt.

– Etter 30 år med sosialdemokrati har de statlige intervensjonene korrumpert økonomien, sier han.

Finansministeren argumenterer med behovet for å skape flere jobber, og for å få flere investeringer til Brasil.

Arbeidsløsheten har falt de siste månedene, men fra et veldig høyt nivå. Fortsatt er nesten 12 prosent av befolkningen arbeidsløse. Det er ettervirkningen av oljekrisa, som rammet landet hardt.

To dype kriser

Landet har vært inne i en dyp økonomisk og politisk krise i flere år, og begge krisene handlet om statlige eierskap.

Den økonomiske krisa kom i etterkant av fallet i oljeprisene i 2014 og sendte Brasil ut i en dyp økonomisk nedtur.

Samtidig sprakk en enorm korrupsjonssak som involverte store deler av Brasils politiske elite, også i det sosialdemokratiske tidligere regjeringspartiet PT.

Korrupsjonssaken dreide seg blant annet om bestikkelser fra det delstatlige oljeselskapet Petrobras, og blir nå brukt som en argument for privatisering av de statlige selskapene.

Korrupsjonsanklagene har også rammet det sosialdemokratiske partiet hardt. Den nyvalgte presidenten Jair Bolsonaro brukte saken i valgkampen, og refererte til skandalene også i tiltredelsestalen på tirsdag.

– Uansvarlighet brakte oss til den verste etiske, moralske og økonomiske krisen i vår historie, sa Bolsonaro.

magnusl@klassekampen.no

Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.
Torsdag 14. mars 2019
LIKE LANGT: Verken britisk nyvalg eller en ny folkeavstemning om EU vil løse brexit-floka, fastslår forsker Paula Surridge.
Onsdag 13. mars 2019
ELEKTRISK: Den sørafrikanske statlige energikjempen Eskom skal deles opp. Fagforeningene er i harnisk, mens alene­moren Priscilla Nozuko lurer på om hun får råd til dyrere strøm.
Tirsdag 12. mars 2019
NY FRIST: Theresa May må utsette utmeldingen av EU, mener Lara McNeill, sentralstyremedlem i Labour. – May holder folket som gisler, hevder hun.