Klassekampen.no
Fredag 21. september 2018
HVEM BESTEMMER? Det mest foruroligende ved at anonyme embetsmenn over­styrer presidenten, er at makten blir usynlig og unndrar seg ansvar, sier kritikerne. FOTO: SUSAN WALSH, AP/NTB SCANPIX
TRUMPS USA
Angrep fra alle kanter
FRA INNSIDA: The New York Times publiserte en anonym kronikk fra en embetsmann i Det hvite hus.
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Embetsmenn motarbeider Donald Trump fra innsida av Det ­hvite hus. Er det riktig strategi for å ­beskytte demokratiet?

Det er vanskelig si akkurat når det begynner å rakne for en maktperson. Men det var ikke noe godt tegn for USAs president Donald Trump da han ble utsatt for to angrep samme dag. Først begynte det å bli lekket saftige utdrag fra den legendariske journalisten Bob Woodwards etterlengtede bok, og deretter kom en anonym kronikk i The New York Times som beskriver en motstandsgruppe av embetsmenn i Det hvite hus som ser det som sin plikt å motarbeide presidenten for å redde landet gjennom presidentperioden.

«Forræderi», skrev presidenten rasende på Twitter om de anonyme kildene som i Woodwards bok, og i kronikken, kaller ham utilregnelig, amoralsk og ineffektiv. Det framgår at han lar seg styre av impulser, noe som fører til halvferdige, dårlig begrunnede og til tider hensynsløse beslutninger. Beslutninger som det er en patriotisk plikt å avverge – i det minste de verste av dem – før det skader nasjonen og resten av verden.

Fakta:

• Anklagene mot president Donald Trump blir stadig mer alvorlige.

• I høst publiserte avisa The New York Times en usignert kronikk av en høytstående Trump-medarbeider som hevder han er del av en «motstandsbevegelse» innad i Det hvite hus, som ser det som sin oppgave å beskytte USA mot presidenten.

• Flere eksperter er kritiske til denne metoden.

Den dype staten

Det stemmer godt med tidligere beretninger fra det som nå kalles #Crazytown. Den tidligere Trump-medarbeideren Amarosa Manigault Newman har i en bok beskrevet hvordan mange i Det hvite hus, og noen av presidentens familie­medlemmer, forsøker å beskytte USA mot Trump.

Presidenten mener han blir angrepet fra alle kanter, og det er kanskje ikke så rart. «Kupp» er et ord flere observatører bruker til å betegne det som skjer i Washington.

Et av resultatene av «frihets­kjempernes motstandskamp» som nevnes i kronikken, er et «tosporet presidentskap» som verden blant annet har kunnet iaktta i kontrastene mellom amerikanernes økonomiske sanksjoner mot Russland og presidentens forsonende holdning til Vladimir Putin.

En annen konsekvens er en mulig forfatningskrise. For hva er verst? Presidentens villfarelser, utilregnelighet og inkompetanse? Eller embetsmennene som opererer som den «dype staten» uten å kunne stilles til ansvar – mens de avverger Trumps ønske om for eksempel å likvidere Syrias president Bashar al-Assad og fjerner dokumenter fra presidentens skrivebord for å unngå at USA går ut av handelsavtaler?

– Jeg har ikke støtt på et angrep på en president der embetsmenn åpent har sagt at de mener de skal beskytte landet mot presidentens inkompetanse. Det har aldri skjedd før, sier den britiske historikeren Adam I.P. Smith, som er professor i amerikansk historie ved University College London og forfatter av flere bøker.

Aldri skjedd før

Paradoksalt nok skjer dette med en president som er uhyre opptatt av lojalitet fra medarbeiderne sine.

Amerikanerne diskuterer nå til og med om presidenten kan avsettes ved å aktivere det 25. tillegget til grunnloven, som kan brukes hvis presidenten er ustabil eller syk, uten at det reises en riksrettssak. Det ble vurdert i administrasjonen, ifølge kronikken, men ideen ble forlatt fordi det ville utløse en forfatningskrise.

Men også spørsmålet om presidenten kan stilles for en riksrett, har blitt mer aktuelt. Anklagene mot presidenten er blitt stadig mer alvorlige. Det er ikke bare det at Trump sparket FBI-direktør James Comey; han er også anklaget for embetsmisbruk og innblanding i valg.

Men det er også mange amerikanere som er sterkt kritiske overfor de anonyme «motstandsfolkene». Det gjelder for eksempel Timothy L. O’Brien, som blant annet har utgitt boka «Trumpnation: The Art of Being The Donald». Han er debatt­redaktør på bloomberg.com:

– Det slående er for meg at kronikøren (av den anonyme kronikken i The New York Times, red.anm.) sier at troppene hans forhindrer en forfatningskrise. Tenk over det: Embetsmenn i Det hvite hus er så foruroliget over Trumps manglende evner at de vurderte ytterliggående virkemidler, som de så avsto fra for å unngå en krise. Så disse ikke-valgte, ukjente embetsmennene, alle utpekt av en mann de mener ikke er i stand til å være president, styrer nå landet, uten at noen overvåker dem, og uten at de kan stilles til ansvar. Hvis det ikke er en krise, hva vil være det?

Fjernet av folket

Adam I.P. Smith påpeker at den anonyme embetsmannen i kronikken gir uttrykk for at han – hvis det er en mann, jakten på den anonyme kronikøren er i full gang både i Det hvite hus og i amerikanske medier – og hans likesinnede mener de er forpliktet av et løfte om å beskytte landet.

Det har skjedd tidligere at presidentens medarbeidere har forsøkt å beskytte omverdenen mot hans verste utfall, uten at det nødvendigvis kan sammenlignes med Trumps utilregnelighet og tilsynelatende inkompetanse, mener historikeren.

David Frum, tidligere taleskriver for George W. Bush, har i The Atlantic tatt til orde for at de embetsmennene det gjelder, bør stå fram med navn og legge fram troverdig dokumentasjon for påstandene sine. Men Smith påpeker at det ville hindre dem i å utføre det de mener er sin plikt: å legge hindringer i veien for presidentens verste tilbøyelig­heter.

– De mener de beskytter grunn­loven mot Trumps angrep, og at de derfor har en etisk og forfatningsmessig forpliktelse til å gå til mot­angrep. Det kan gi god mening. Men det skaper også betydelige dilemmaer. For de blir anklaget for å være en del av den «dype staten» som Donald Trump gikk til valg på å bekjempe. Det vil si at de mot­arbeider demokratiet. Slik vil Trumps støttespillere se det.

Det er derfor ledelsen i Det demokratiske parti ikke har tatt initiativ til noen riksrettssak, poengterer Smith, som nettopp har skrevet en artikkel, publisert av på BBC, om hva historien kan fortelle om en eventuell riksrettssak mot Donald Trump.

– De som mener at Trump er uskikket som president eller farlig for landet og omverdenen, må vurdere metodene sine nøye. Jeg mener at det beste for det amerikanske demokratiet ville være at han ble fjernet av det amerikanske folket som valgte ham, hvis det altså er det flertallet ønsker. Alt annet ville oppildne Trumps støttespillere, som er veldig lojale, sier han, med henvisning til de såkalte grunnlovsfedrene.

De visste at en riksrettssak mot en sittende president ville være en veldig komplisert affære, blant annet fordi den krever svært bred politisk støtte, slik at en slik sak ikke kan brukes som middel til å ramme politiske fiender.

– Herrene med knestrømper og parykker spådde akkurat det marerittet Trump er, da de prøvde å legge inn sikkerhetsforanstaltninger i grunnloven. De stolte ikke på at folket kunne velge ledere som ikke var rablende gale, demagoger eller helt inkompetente. De visste at ingen grunnlov i verden kan sikre at folket klarer å velge den riktige lederen. Og til sjuende og sist er det kvaliteten på lederskapet og ikke grunnloven som er avgjørende, sier Smith.

Maktmisbruk og moral

En kanskje litt overdramatisk analogi kunne være Hitler, som hadde folkets støtte, men ble forsøkt fjernet ved et kupp. Til det svarer Smith:

– Det er ingen tvil om at USA kan havne i en dyp konstitusjonell krise. Men vi er ikke i nærheten av 1930-tallets Tyskland, selv om det finnes et autokratisk instinkt hos Trump, og han helt tydelig har forakt for demokratiske normer og begrensningene for presidentembetets makt.

Historikeren mener derfor at den riktige framgangsmåten er å unngå å bryte med forfatningsmessige og liberale verdier.

– Embetsmennene i Trumps regjering skal stå fast på de liberale og demokratiske normene overfor en sjef som aktivt motarbeider den demokratiske prosessen. Men jeg kan ikke se at en kronikk i The New York Times tjener det formålet, selv om man kan være glad for at de prøver å danne en motvekt til Trump.

Diskusjonen om riksrettssak og mulighetene for å avsette presidenten på grunn av psykisk ustabilitet, vil uansett fortsette, ikke minst fordi lista over mulige lovbrudd allerede er lang. Smith ramser opp:

For eksempel maktmisbruk da FBI-direktør James Comey ble sparket, bruk av korrupte metoder, blant annet gjennom bestikkelse av to kvinner for å vinne valget, samt forsøk på å hindre rettsutøvelse. Dette er handlinger med konsekvenser for grunnloven, som grunnlovs­fedrene omtalte med uttrykket «high crimes and misdemeanors».

Sjansen lik null

Den politiske splittelsen i USA betyr imidlertid at så lenge Republikanerne kontrollerer Representantenes hus, er det ingen mulighet for en sak mot Trump, med mindre Republikanerne plutselig skulle vende seg mot presidenten. Hvis Demokratene får flertall ved midtveisvalget i november, kan det bane vei for saker mot presidenten. Men en fellende avgjørelse vil kreve to tredelers flertall i Senatet, noe som er umulig for Demokratene å oppnå, poengterer Smith.

– Sjansen for at Trump kan straffes eller avsettes, er stort sett lik null, sier historikeren.

Det samme gjelder mulighetene for at det 25. tillegget til grunnloven kan bli brukt. Det krever at vise­presidenten og et flertall av statsrådene kan bli enige om at presidenten er for syk eller utilregnelig til å styre landet på forsvarlig vis, og deretter må det være to tredelers flertall i Kongressen.

– Jeg tror heller ikke velgerne avsetter Donald Trump. De fleste amerikanske presidenter blir gjenvalgt, og han har solid støtte blant kjernevelgerne, sier Smith.

Det er også konklusjonen til Vox-redaktør Ezra Klein:

«En riksrettssak er ikke mulig for øyeblikket, og uten støtte fra begge politiske fløyer er det heller ikke ønskelig. Men det burde være mulig, og det burde kunne få bred politisk støtte», skriver han i en kommentar torsdag.

feature@klassekampen.no

© Information

Oversatt av Lars Nygaard

Artikkelen er oppdatert: 24. september 2018 kl. 11.01