Onsdag 19. september 2018
LYSSKY: Den tidligere libyske diktatoren Muammar al-Gaddafi er død, men kaster fremdeles skygger over den franske ekspresidenten. Her er de sammen som venner i Elyssée-palasset i Paris i 2007, like etter Sarkozy var blitt president. FOTO: ERIC FEFERBERG, 8AFP/NTB SCANPIX
• Libya-skandalen vokser for Nicolas Sarkozy • Gaddafis sønn med ferskt brev til påtalemyndighetene
Hjemsøkes av Gaddafi
Saïf al-Islam Gaddafi
Claude Guéant
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.

LIBYA-krigen

Parallelt med at Norges rolle i bombingen av Libya debatteres her hjemme i lys av den ferske Libya-rapporten, vokser Frankrikes Libya-skandale i omfang.

I Frankrike har man ikke hatt noen offentlig evaluering av Libya-krigen, til tross for at landet under daværende president Nicolas Sarkozy var den største pådriveren for en militærintervensjon våren 2011.

Sarkozys koblinger til Gaddafi-regimet er likevel brennaktuelt i Frankrike om dagen.

Fakta

Sarkozys Libya-gate:

• Forrige uke erklærte den franske ekspresidenten Nicolas Sarkozy at han er ferdig som politiker og «ikke savner» politikken – med henvisning til pågående skandaler som landets sittende president Emmanuel Macron strir med.

• Men Sarkozy er selv viklet inn i en uhyre omfattende korrupsjonsskandale: I vår ble han siktet for å ha mottatt millioner av euro i valgkampstøtte fra Muammar al-Gaddafi.

• Nå er også Claude Guéant, Sarkozys tidligere valgkampsjef og innenriksminister, siktet i saken.

• Guéant har siden 2015 vært under etterforskning for organisert skattesvik samt hvitvasking av penger, etter at han mottok fem millioner euro som myndighetene mistenker stammer fra Libya.

Sikter «Sarkos» høyre hånd

Mandag ettermiddag kom nemlig nyheten om at Sarkozys høyre hånd og tidligere innenriksminister, Claude Guéant, siktes for korrupsjon, underslag av offentlige midler og medskyldighet i ulovlig valgkampfinansiering.

I mars fikk Sarkozy samme siktelse mot seg, og nå sitter Guéant i floka med sin tidligere sjef. De etterforskes for å ha mottatt flere millioner euro av Gaddafi-regimet i perioden 2005–2007, og for å ha brukt pengene på valgkampen i 2007.

Guéant var Sarkozys valgkampsjef i presidentvalget som «Sarko» gikk seirende ut av. Tidligere hadde Guéant vært stabssjef for Sarkozy mens han var innenriksminister. Da høyrepolitikeren ble president ble Guéant selv etterhvert innenriksminister.

Gaddafi juniors brev

Siktelsen av Guéant ble kjent mandag, men ifølge kanalen RTL ble den tatt ut den 11. september.

Samme dag avslørte avisa Le Monde at Muammar al-Gaddafis sønn, Saïf al-Islam Gaddafi, har sendt et åtte sider langt brev til franske påtalemyndigheter.

De tre etterforskerne av «Libya-finansieringen», som saken kalles i Frankrike, har lenge anmodet Gaddafi junior om å utdype sine påstander, skriver Le Monde. Saïf Gaddafi var nemlig den første som offisielt hevdet at farens regime hadde gitt millioner av euro til presidentkandidatens valgkamp.

– Sarkozy må levere pengene tilbake, sa han til kanalen Euronews 16. mars 2011, tre dager før de første bombene ble sluppet over Libya.

– Full pengekoffert

I brevet fillerister Saïf Gaddafi Sarkozy-klanen og gjentar anklagene han kom med i 2011. I tillegg utdyper han hvordan pengeoverføringene skal ha skjedd.

Blant annet nevner han den nå korrupsjonssiktede Claude Guéant, som «Herr Sarkozy» skal ha «sendt [til Tripoli] for å motta pengene».

På kontoret til en mann ved navn Bashir Saleh, Gaddafi seniors styrtrike allierte og Libyas tidligere skatteminister, skal Guéant ha mottatt en koffert fylt opp av eurosedler. Ifølge Saïf Gaddafi var kofferten så sprekkferdig at den ikke kunne lukkes. Guéant stilte seg derfor oppå kofferten for å få den igjen, ifølge Le Mondes gjengivelse av brevet til de franske etterforskerne.

Gaddafi befinner seg i dag på et ukjent sted, trolig i Sør-Libya, men har videreformidlet brevet via sine advokater. De «garanterer at han er forfatteren», skriver Le Monde.

– Gaddafis hevntørst

Gaddafi nevner også en annen Sarkozy-alliert, en fransk-algerisk mellommann som selv har kalt seg «Sarkozys rådgiver»: Alexandre Djouhri.

Forrige uke avslørte avisa L’Obs at Djouhri besøkte Guéant og Sarkozy i Elysée-palasset hele 70 ganger mellom 2007 og 2012.

I brevet skriver Gaddafi at Djouhri samarbeidet med Saleh og mottok valgkamppenger, noe Djouhri selv benekter. Gaddafi hevder Djouhri gjentatte ganger drapstruet Saleh «om han avslørte støtten til Sarkozys valgkamp». I februar ble Saleh beskutt av ukjente gjerningsmenn i Johannesburg, men Le Monde presiserer at det ikke er påvist noen link mellom angrepet og korrupsjonssaken.

– Gaddafi er drevet av hevntørst. Han prøver å angripe Nicolas Sarkozy, anstifteren til militærintervensjonen i Libya, og hans allierte, svarer Guéant i en kommentar til Le Monde, like før korrupsjonssiktelsen mot ham ble kjent.

Mer enn en korrupsjonssak

Pilene i debatten om Libya-krigen peker stadig mot Paris. Det var dit Jens Stoltenberg dro i hui og hast morgenen 19. mars. I kofferten hadde den daværende norske statsministeren beskjeden om at Norge kunne stille med seks F-16-fly.

At Sarkozy var hoveddrivkraften bak Libya-bombingen, er noe blant annet William Hague, britenes utenriksminister under krigen, har bekreftet:

– Sarkozy og regjeringen hans var veldig bestemte fra begynnelsen av, sa han i en lukket høring.

Også en av Frankrikes mest innsatte Libya-eksperter, gravejournalisten Fabrice Arfi, har løftet fram dette. Det var han og en kollega i graveavisa Mediapart som i 2012 publiserte de første avsløringene, som i dag har vokst til det Le Monde kaller «en viltvoksende etterforskning». Korrupsjonsaken må ses i sammenheng med Libya-krigen, sa Arfi til Klassekampen i juli.

– Det hører med til historien at Sarkozy hadde tette bånd til et regime han senere gikk til krig mot, sa han da, og minte om at den franske politikeren hadde et svært godt forhold til Gaddafi da han ble president i 2007.

Forholdet kjølnet raskt da både Gaddafi senior og junior i franske medier hevdet at de hadde finansiert Sarkozys valgkamp.

– En del av det var en personlig krig. Det er lettere å slette spor og ødelegge arkiverte dokumenter, om man bomber et land, sa Arfi.

Journalisten står bak flere av Frankrikes største politiske avsløringer de senere årene. Han kalte «Libya-finansieringen» for «den alvorligste saken i nyere fransk historie» sist gang han snakket med Klassekampen.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 15. desember 2018
VINNERSAK?: Kan en «Green New Deal» bli for Demokratene det «Make America Great Again» var for Donald Trump?
Fredag 14. desember 2018
TRØBBEL: De fleste land vil ikke heve sine klimaambisjoner. Forhandlingene under klimatoppmøtet i Polen er i ferd med å gå seg fast.
Torsdag 13. desember 2018
EU-BRÅK: Frankrikes president er på kollisjonskurs med EUs budsjettregler. Det vil ­Italias høyre­regjering utnytte.
Onsdag 12. desember 2018
MOT MAY: I den britiske opposisjonens rekker vokser kravet om mistillit mot regjeringen og omkamp om brexit. Opposisjonsleder Jeremy Corbyn nøler.
Tirsdag 11. desember 2018
HØYT SPILL: En ordkrig om FNs klimaforskning vekker harme og bekymring idet Polen-toppmøtet går inn i sin siste, avgjørende uke. Diplomatene jobber på spreng for å unngå tilbakeslag.
Mandag 10. desember 2018
SPRES: Mens De gule vestene fortsetter sine protester i Frankrike, sprer bevegelsen seg. – De har blåst liv i Basra-protester, sier irakisk analytiker.
Lørdag 8. desember 2018
GUL BØLGE: Ytre venstre i Frankrike får både ros og ris for sin støtte til De gule vestene. I dag ventes dramatiske ­demonstrasjoner.
Fredag 7. desember 2018
KAMP: Protester mot avgifter og industrinedleggelser viser oss at klimasaken ikke vil gå uten at arbeidere og folk flest er med på laget, mener Espen Barth Eide i Ap.
Torsdag 6. desember 2018
FORURENSING: Verdens samlede CO2-utslipp har vokst svært mye i år. Hovedårsaken er mer kullkraft i Asia.
Onsdag 5. desember 2018
SPAGAT: Klimaminister Ola Elvestuen reiser til Polen for å styrke de internasjonale klimaavtalene, men hjemme i Norge når han ikke sine egne klimamål. – Vi vil ikke ha industridød, sier han.