Klassekampen.no
Fredag 20. april 2018
REISELITTERATUR
Å sove under stjernene
UT PÅ TUR: I 1878 la Robert Louis Stevenson ut på vandring i fjellkjeden Cevennene i Sentral-Frankrike. Illustrasjonen er fra utgivelsen fra 1907, laget av engelske Walter Crane (1845–1915).
MANN OG FE: Robert Louis Stevenson reiste med et esel i 1878. Nå er boka endelig oversatt til norsk.
På vandring med et esel i Cevenne
Livet

Vi tar for oss moderne fenomener, historie og vitenskap.

Med et vrient esel som følgesvenn over franske fjell viser Robert Louis Stevenson oss kunsten å reise, vandre og sove u­nder åpen himmel.

Seint i september 1878 legger en tynn, sykelig skotte med kjærlighetssorg ut på vandring i fjellkjeden Cevennene i Sentral-Frankrike. Den 28-årige mannen er Robert Louis Balfour Stevenson. Han vil gå, skrive og sove under åpen himmel.

Skribenten er ennå ikke en berømt forfatter, men den tolv dager lange vandringen fra Le Monastier til Saint-Jean-du-Gard ble til boka «Travels with a Donkey in the Cévennes». En bok som skulle bli forfatterens gjennombrudd. For første gang er en av vandrelitteraturens klassikere nå oversatt til norsk. Det er en spesielt engasjert over­setter og forlegger som står bak utgivelsen.

– Dette er en av de bøkene man husker for resten av livet, og jeg har hatt lyst til å bidra til å få utgitt den på norsk siden jeg leste den for første gang for 15 år siden, forteller over­setter Alexander Leborg.

Leborg er, ifølge bokas forlag Spartacus, en selverklært Stevenson-fan.

Fakta:

• «Travels with a Donkey in the Cévennes» (1879) av Robert Louis Stevenson regnes som en klassiker innenfor reiselitteraturen.

• Boka kom nettopp ut på norsk med tittelen «På vandring med et esel i Cevennene».

• Stevenson er ellers kjent for romanene «Skatten på sjørøverøya» (1883) og «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» (1886).

Kilde: Wikipedia

Meningen med å reise

Utgangspunktet for Stevensons bok var flere reiser i Europa. Helseplager gjorde at han måtte forlate det våte og kalde Edinburgh til fordel for varmere strøk. Han hadde en padletur i Belgia og et lengre opphold i en kunstnerkoloni i Sør-Frankrike bak seg.

Det var forfatterens fetter, kunstneren Bob Stevenson, som inviterte ham til kunstnervennene i Grez-sur-Loing sør for Paris. På 1870-tallet var dette et populært tilholdssted for mange kunstnere, deriblant de norske Skagen-malerne, svenske Carl Larsson, irske Frank O’Meara og en rekke amerikanske impresjonister. Også forfattere som August Strindberg og den engelske komponisten og norgesvennen Frederick Delius holdt til her i perioder.

Det er her Stevenson møter og forelsker seg i amerikanske Fanny Osbourne. De blir et par til tross for at Osbourne er gift i USA, men hun reiser tilbake til andre sida av Atlanterhavet høsten 1878. Atskillelsen blir så tungt for Stevenson at han velger å gå av seg sorgen i Cevennene.

Denne delen av 1800-tallet var preget av reiselitteratur fra fjerne strøk. Franskmannen Jules Verne ga ut klassikeren «Jorden rundt på 80 dager» i 1873, og forfattere skrev fra ørkener, tropiske skoger og polhav. Men for Stevenson var en liten fjelltur nok.

Til tross for at han seinere skulle gi verden piratlitteratur fra Stillehavet, virker ikke Stevenson spesielt opptatt av å utforske det mest spektakulære. Han skriver dette om sin enkle filosofi om hvorfor han reiser, hvorfor han går: «For min egen del reiser jeg ikke for å komme noe sted, men for å vandre. Jeg reiser for reisens skyld. Hovedsaken er å være i bevegelse, kjenne tilværelsens savn og vanskeligheter på kroppen, klyve ned fra sivilisasjonens fjærmadrass, kjenne jordens granitt under føttene, bestrødd med knivskarp flint.»

På den tolv dager lange turen sover Stevenson hjemme hos gjestfrie familier, på vertshus og blant munker i klosteret Notre-Dame-des-Neiges. Boka er derfor full av interessante menneskemøter og samtaler. De vakreste passasjene er likevel periodene hvor han er alene i naturen.

– De nesten-religiøse erkjennelsene han oppnår under åpen himmel, er det beste i boka. Det er inspirerende å lese hvor inderlig han beundrer og elsker naturen som omgir ham, fra stjernehimmelen til edelkastanjetrærne, sier Leborg.

Som en gave til Stevenson viser naturen fram sine magiske sider i det han legger seg til å sove i en åsside dekket med furutrær i Lozère-området, og Stevenson takker med å viderebringe denne gaven til leserne. I soveposen på leirplassen i en glenne i skogen beskriver han dagens tilbaketog og hvordan søvnen brytes under stjernene: «Under tak er natten et drepende kjedelig og monotont stykke tid, men ute i det fri forløper den lettsindig, med stjerner, dugg og dufter. Hver time markeres med en forandring i ansiktet på moder natur. Det som blant folk innesperret bak vegger og gardiner virker som en midlertidig død, er for ham som sover ute på marken, en lett og livgivende blund.»

Den magiske time

Ifølge den skotske vandreren finnes det én time midt på natta, helt ukjent for de av oss som velger å sove innomhus. Én time «da en fornemmelse av våkenhet brer seg over den sovende himmel­hvelvingen».

«Det er da hanen galer for første gang, ikke for å innvarsle dagen, men for, som en vennlig vaktpost, å skynde på nattens løp. Kveget våkner i engen, sauer bryter fasten i duggfriske åssider og bytter til et nytt leie blant bregnene. Og de husløse menn, som la seg med fuglene, åpner sine slørete øyne og skuer utover nattens skjønnhet.»

– Hva kan Stevenson lære oss om det å vandre i fjellet og sove under åpen himmel?

– De konkrete turtipsene er nok daterte, er jeg redd. Heldigvis har soveposeteknologien kommet så langt at man ikke lenger trenger et pakkdyr for å dra på overnattingstur. Det man sitter igjen med etter å ha lest boka, er den utilslørte begeistringen for naturen. En natt under åpen himmel, for eksempel i Nordmarka, kan være en stor opplevelse. Å gå på tur for turens skyld kan ha en verdi i seg selv, med eller uten esel, sier Leborg.

Et esel til besvær

For Stevenson er det kanskje så enkelt som en erkjennelse av at vi deler jorda med andre skapninger. Han skriver: «Enkelte sinn finner en egen glede i tanken på at vi deler denne driften med alle andre skikkelser i naturen rundt oss, at vi har unnsluppet vår sivilisasjons fengsel og for en stakket stund er et dyr blant dyr, et får i naturens egen flokk.»

Også hans forhold til sin følgesvenn, eselet Modestine, viser noe av den samme erkjennelsen. Forholdet som begynner med irritasjon og likegyldighet ender med tårer da mannen og dyret skilles tolv dager og mer enn 200 kilometer seinere.

– Rent praktisk bød Modestine på flere problemer enn hun bidro til å løse, og i skildringene av disse problemene blottstiller Stevenson sine mangler som ekspedisjonsleder og navigatør, ikke uten en viss selvironi, sier Leborg.

For Leborg er forholdet til eselet, som har fått hedersplassen i tittelen på boka, noe av det mest ikoniske med dette verket.

– Han innleder turen full av forakt for det gjenstridige eselet, men blir til slutt veldig glad i det. Modestine viser sider av forfatteren vi ellers ikke ville blitt kjent med. Det er mye takket være henne at boka er blitt en udødelig klassiker.

Kort forfatterliv

Robert Louis Stevenson ble født i Edinburgh i 1850 og døde bare 44 år gammel på Samoa i Stillehavet. For øvrig med opphavet til kjærlighetssorgen, Fanny Osbourne, som sin kone. Stevenson hadde i årene før gåturen i Frankrike avsluttet både ingeniør- og jusstudier for å følge forfatterdrømmen. I sitt korte forfatterliv rakk han å skrive klassikere som «Skatten på sjørøverøya» (1883) og «Dr. Jekyll og Mr. Hyde» (1886).

Han var populær i sin samtid, men arbeidet hans ble utover 1900-tallet sterkt nedvurdert og regnet som annenrangs litteratur. Samtidig som den skotske forfatteren har gitt oss prototypen på en sjørøver, kokken Long John Silver, med trebein og papegøye på skulderen, og det kjente begrepsparet Jekyll og Hyde, forsvant opphavsmannen gradvis ut av folks bevissthet, skriver Leborg i etterordet.

– Hvorfor har du blitt Robert Louis Stevenson-fan?

– «Skatten på sjørøverøya» og «Kidnappet» var store leseropplevelser i barndommen, men jeg ble aller mest begeistret for «På vandring med et esel i Cevennene». Med sin blanding av bastante påstander og ydmyke betraktninger, kynisme og hengivenhet, nådeløs selvutlevering og genuin nysgjerrighet i møte med andre mennesker, liknet den ikke på noe annet jeg hadde lest.

Som følge av blant annet modernismens framvekst i litteraturen forsvant bøkene til Stevenson ut av britisk skolepensum, og da Oxford Anthology of English Literature ble gitt ut i 1973, ble han ikke engang nevnt. Men pendelen snudde igjen rundt årtusenskiftet, forklarer Leborg. Stevenson ble nå «anerkjent for sitt virke ikke bare som skjønnlitterær forfatter, men også som essayist, samfunnskritiker og humanist».

Et lite frikvarter

Cevennene er i dag, som på Stevensons tid, ikke noe stort turistmål. En av grunnene til at Stevenson vandret akkurat her, var en fascinasjon for religionskrigene som foregikk i dette området på begynnelsen av 1900-tallet. Motstanden mot kongemakten og paven i Roma var spesielt sterk blant bøndene akkurat her.

Stevensons bok har blitt viktig for dagens Cevennene-innbyggere, og det har blitt sagt at hans skildringer av naturen og menneskene har hjulpet de lokale med å forstå landskapet som har formet dem. I dag er området først og fremst populært blant Stevenson-fans. De går den nøyaktige løypa forfatteren gikk – det skal også være mulig å leie et esel. Oversetter Leborg gikk selv Stevenson-løypa i 2017 og skriver nå på en bok om turen.

– Det var interessant å se noen av stedene Stevenson besøkte 140 år før meg, og det var tankevekkende å oppleve at landsbyer som sydet av liv den gangen, nå var nesten folketomme. Mekanisering av jordbruket med påfølgende fraflytting preger hele regionen.

Enten du går i Robert Louis Stevensons fotspor, begir deg ut i ditt eget nærområde, eller til eksotiske turer i enda fjernere strøk, er Stevensons ord om vandringens essens kanskje like aktuelle da som nå: «Der vi går gjennom livet, alltid travle med ulike gjøremål, blir selv det minste frikvarter noe vi må anstrenge oss for. Å støtte en oppakning på en kløvsal mot en bitende kuling fra det iskalde nord er intet høyverdig oppdrag, men et oppdrag som opptar og beroliger sinnet. Når nåtiden er så fordringsfull, hvem kan vel bekymre seg for fremtiden?»

modernetider@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. mai 2018 kl. 13.29