Torsdag 5. desember 2013
MANNENS tap: Ofte er det en sterk tapsfølelse som kommer til uttrykk i ???????????????????????????????kvinnehatet på nett, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.arkivfoto: Christopher Olssøn
Jørgen Lorentzen har funnet en logikk bak antifeminismen i Anders Behring Breiviks manifest:
– Kvinnehat satt i system
Anders Behring Breiviks manifest kan bidra til å forklare kvinnehatet på nett, ifølge kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

bøker

Drapstrusler, hets og sjikanering. Menn som hater kvinner har i stadig større grad utfoldet seg i kommentarfelt på nettet. Men hva skyldes denne aggresjonen?

– Kvinnehatet i dag er voldsomt tilstedeværende. I all hovedsak kommer det som skitkasting på nettet. Anders Behring Breivik er den eneste som har systematisert antifeminismen og skrevet hvilken utopi han ønsker seg, sier kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

Han har analysert Breiviks kompendium «2083» og mener å ha funnet en logikk bak antifeminismen, eller motstanden mot likestilling mellom kvinner og menn. I kortform baserer den seg på en idé om at kvinner har fått overtak i samfunnet og svekket det maskuline, slik at menn ikke lenger er i stand til å forsvare nasjonen eller familien.

– Jeg tror dette er ganske talende for tenkningen til menn som uttrykker seg hatefullt mot kvinner. Men hos mange er det nok ubevisst, og noe en selv ikke har kontroll over, sier Lorentzen.

Fakta

Breiviks kvinnehat:

• Anders Behring Breiviks kompendium «2083» viser en antifeminisme satt i system, ifølge kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

• I en artikkel i den nye boka «Å være sammen» analyserer han Breiviks manifest.

• I sitt manifest tar Breivik til orde for å gjenopprette patriarkalske strukturer som svar på at kvinner har fått for mye makt i samfunnet.

Følelse av tap

I kompendiet skriver Breivik at det har vokst fram et matriarkalsk system i vestlige land. Det innebærer at kvinner har fått økt politisk makt, mer innflytelse i familien og at de sitter på en betydelig seksuell makt ettersom menn har sterkere seksuelle behov, ifølge Breivik.

– Hans løsning er en gjeninnføring av patriarkatet. Han ønsker seg et samfunn der far på nytt får makten i familien og der familien er den viktigste enheten, sier Lorentzen.

Analysen hans presenteres i en artikkel i den nye antologien «Å være sammen: Intimitetens nye kulturelle vilkår». Kjønnsforskeren mener at Breiviks ideer gjenspeiler seg i nettdebattene.

– Ofte er det en sterk tapsfølelse som kommer til uttrykk. Tanken er at kvinners rettigheter har fratatt menn noe, og dette knyttes opp til nostalgiske ideer om at femtitallet var en herlig tid eller at man ønsker seg et samfunn med ordninger som gjør kvinner mer ufrie, sier han.

Mot anonymitet

Forskning viser at økt likestilling har bidratt til at de fleste menn får bedre liv, påpeker Lorentzen. Likevel er det noen som faller utenfor.

– Noen menn er tapere i denne endringen. De klarer ikke tilpasse seg eller finne sin plass i et samfunn der de skal være likeverdige kvinner. I stedet for å tenke at man må gjøre noe med seg selv og med hvordan man relaterer seg til kvinner, projiserer man tapsfølelsen ut på noen. De retter seg lett mot feministene som har fratatt dem den posisjonen de mener de rettmessig skal ha, sier han.

– Hvordan kan man møte denne logikken?

– Gjennom åpenhet. Jeg synes det er helt utrolig at normalt oppegående aviser tillater anonyme innlegg i nettdebattene sine. Vi må møte og argumentere med den type holdninger, men da må vi vite hvem vi argumenterer mot, sier han.

Drømmen om femtitallet

I den høyreradikale antifeminismen er nostalgien sentral, skriver Lorentzen. Spesielt femtitallsidealet er gjennomgående.

– Tapsfølelsen knytter seg til en nostalgi. For noen er idealet bondesamfunnet på 1800-tallet, for andre er det femtitallet med kjernefamilier og få skilsmisser, sier han.

Lorentzen mener også at tenkningen til Breivik er gjennomsyret av en farslengsel.

– På et samfunnsmessig plan er kanskje det viktigste vi kan gjøre å jobbe med farskapet og få fedre inn i familien som nære omsorgspersoner. Sånn sett er det en katastrofe å kutte i fedrekvoten, mener forskeren.

Antifeministisk terror

Lorentzen tror funnene hans kan brukes til å se mer helhetlig på hva antifeminismen er et uttrykk for og til å jobbe målrettet mot menn som føler seg tilsidesatt.

– Men kan vi bruke Breiviks kompendium til å forstå kvinnehat som sådan? Er ikke Breivik et ekstremtilfelle?

– Jeg blander ikke inn at Breivik ble terrorist i mitt arbeid. Det er også andre elementer som gjorde at han gikk så langt. Men han hadde ikke begått terrorhandlingene hvis han ikke hadde vært antifeminist, sier han.

Breivik skriver blant annet i manifestet at kvinnenes «naturlige åpenhet» har svekket den vestlige sivilisasjonen og banet vei for muslimsk innvandring.

Lorentzen forteller at han aldri har lest et så tydelig bakenforliggende rasjonale i antifeministisk tenkning som i «2083».

– Det finnes en logikk bak kvinnehatet som gjør at noen er villig til å gå så langt som å drepe. Breivik er et sært tilfelle, men det er mange som slår, voldtar og dreper kvinner. Man kan ikke gjøre det uten en form for hat mot den du herjer med.

– Er ikke dette hatet mer individuelt enn generelt rettet mot kvinner?

– Det er både individuelt og samfunnsmessig på en og samme tid. Breivik ser ikke forskjell på den lille verdenen han trekker erfaringer fra og samfunnet som sådan. Det tapet han ser i familien er det samme som han ser i samfunnet.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 8. april 2020
At besøkstallet ved Nordnorsk kunstmuseum falt i fjor, henger sammen med at tallene hadde økt kraftig i foregående år, hevder den sparkede direktøren Jérémie McGowan.
Tirsdag 7. april 2020
På grunn av korona­krisa har Forsvaret stengt museene sine. Det har også ført til at flere medarbeidere er blitt sagt opp på dagen.
Mandag 6. april 2020
Aleksander Melli har brukt under en uke på å oversette «I smittens tid» fra italiensk til norsk. Flere forlag er i gang med koronabøker.
Lørdag 4. april 2020
Styreleder Grete Ellingsen ved Nordnorsk kunstmuseum tar bladet fra munnen om hvorfor direktøren fikk sparken. Men et tidligere styremedlem bestrider framstillingen hennes.
Fredag 3. april 2020
I koronaens tid blir stadig flere tekster, foredrag og forfattersamtaler lagt gratis ut på nettet. Forfatterorganisasjon advarer medlemmene sine mot å dele for mye.
Torsdag 2. april 2020
Videotjenesten Zoom er i hardt vær for sin behandling av personvern og sikkerhet. Forbrukerrådet håper nå at flere tjenester rydder opp.
Onsdag 1. april 2020
Navs kompensasjons­ordning til selv­stendig nærings­drivende blir trolig ikke utbetalt før tidligst i juni. Musiker Anja Lauvdal er redd for å miste leiligheten i mellomtida.
Tirsdag 31. mars 2020
Filmregissør Geir Greni etterlyser krisehjelp fra Norsk filminstitutt etter stengingen av kinoene. Men instituttet venter på svar fra regjeringen.
Mandag 30. mars 2020
Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.
Lørdag 28. mars 2020
En av ti nordmenn har liten tiltro til forsk­ning på kjønn og likestilling, viser en ny undersøkelse. I flere land er kjønnsstudier under sterkt press.