Torsdag 7. november 2013
INN I VARMEN: Farc-lederne Jesus Santrich, Maritza Garcia og Tanja Niejmeier deltar i forhandlinger med Colombias regjering i Havanna, Cuba.FOTO: ADALBERTO ROQUE, AFP/SCANPIX
• Regjeringen og Farc enige om ny delavtale • Skal sikre Colombias opposisjon rettigheter
Farc kan tre ut av jungelen
FORHANDLER: Colombias regjering og Farc tar sakte, men sikkert skritt mot en fredsavtale. – Viljen til fred er langt større enn tidligere, sier Colombia-kjenner Kristina Johansen til Klassekampen.

COLOMBIA

Fredsforhandlingene i Colombia har tatt nok et viktig steg på den kuperte veien mot fred. I går ville regjeringen og geriljagruppa Farc ifølge NRK kunngjøre nok et viktig gjennombrudd i arbeidet som skal munne ut i en større fredsavtale.

Avtalen partene skal ha blitt enige om er knyttet til «politisk deltakelse» og skal danne grunnlaget for en reell kolombiansk opposisjon. Avtalen skal sikre geriljabevegelsen garantier for at deres medlemmer kan legge fra seg våpnene og gå over i politikken uten å risikere å bli drept. Ifølge Colombia-kjenner og forfatter Kristina Johansen er punktet helt avgjørende, ikke bare for Farc, men for hele den politiske opposisjonen i Colombia.

– Uten garanti for at volden mot opposisjon og kritiske stemmer opphører, finnes det ikke noe grunnlag for fred, sier Johansen til Klassekampen.

Fakta

Fredsforhandlinger i Colombia:

• Representanter fra Colombias regjering er i fredsforhandlinger med geriljagrupperingen Farc i Havanna på Cuba. Norge deltar som samtalepartner i forhandlingene.

• I går skulle partene ifølge NRK annonsere et viktig gjennombrudd i forhandlingene, knyttet til Farcs politiske deltakelse i Colombia.

• Avtalen skal sørge for at medlemmer av geriljagruppa kan legge fra seg våpnene og kjempe for sine kampsaker med politiske midler.

• Borgerkrigen i Colombia har herjet landet i 50 år, med katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen.

Mørkets historie

Johansen har nettopp gitt ut boka «Frykten har et ansikt» om det latinamerikanske landets konfliktfylte historie. Siden midten av 1960-tallet har Colombia blitt herjet av en blodig borgerkrig mellom regjeringshæren og opposisjonelle geriljagrupper, med Farc som den største og mest slagkraftige.

Men det er ikke bare geriljagrupperinger som har blitt utsatt for vold fra regjeringshæren og paramilitære grupper knyttet til landets overklasse. Tusenvis av fagforeningsaktivister, bønder, lokale ledere, journalister og menneskerettsforkjempere har også blitt drept og bortført. Krigen har hatt fatale konsekvenser for sivilbefolkningen, og Colombia har fem millioner internt fordrevne, det høyeste antallet i verden.

Colombias nåværende president Juan Manuel Santos overrasket mange da han i 2010 gikk inn for å sette i gang en ny runde med fredsforhandlinger med Farc. I 2010 ble Norge bedt om å delta i forhandlingsprosessen, og etter ett år med forberedende dialog ble åpningen av de formelle fredssamtalene holdt i Oslo i oktober 2012. De nåværende forhandlingene foregår på et hemmelig sted i Cubas hovedstad Havanna.

Spørsmålet som partene i går ble enige om er et av i alt fem punkter på lista over avgjørende forhandlingstemaer. I mai ble partene enige om avtalens første punkt, jordreform. De tre øvrige punktene er en full stans i den væpnede konflikten, en løsning på narkotikaproblemet og ofrenes rettigheter.

– Trenger garantier

Volden mellom landets høyreside og venstreside brøt ut for fullt allerede i 1948 da venstresidas presidentkandidat Jorge Eliécer Gaitán ble drept like før valget. Etter dette tok Colombias venstreopposisjonen etter hvert form som geriljagrupperinger, og Farc har vært den viktigste opprørsgruppa i landet siden opprettelsen på midten av 1960-tallet. Siden den gang har krigen rast med ulik grad av intensitet.

En rekke forsøk på fredsforhandlinger i Colombia har kollapset tidligere. Samtidig har Farc dårlige erfaringer med å gå med på avtaler med regjeringen.

På 1980-tallet ble tusenvis av medlemmer av venstrepartiet Union Patriotica, mange av dem tidligere Farc-medlemmer, drept da de etter fredsforhandlinger ble valgt inn politiske stillinger.

– Farc trenger garantier for at historien ikke skal gjenta seg. De trenger noen reelle garantier for at politisk deltakelse vil være mulig uten at tidligere geriljasoldater blir drept fordi de vil kjempe for sine politiske forestillinger med fredelige midler, sier Johansen.

På tross av gårsdagens avtale er veien til fred fortsatt lang. Ennå herjer volden i Colombia, og en våpenhvile med en påfølgende avvæpningsprosess blir komplisert.

– Viljen er sterkere

– Men jeg har et håp om at man skal få til en avtale denne gangen, sier Johansen.

President Santos’ forhandlingslinje er et klart brudd med strategien til Colombias forrige president Alvaro Uribe. I 2002 vant Uribe valget på stor misnøye med strandete fredsforhandlinger med Farc. Med betydelig støtte fra USA sendte Uribe regjeringshæren ut på en aggressiv militærkampanje mot Farc.

– Hva er det som er annerledes i Colombia i dag og som gjør det mindre sannsynlig at man får en kollaps i fredsforhandlingene denne gangen?

– Jeg tror vilje til fred er sterkere nå. Flere har innsett at noe må gjøre noe med de sosiale utfordringene, sier Johansen.

– Med avtalen om jordreform har regjeringen vist at de er villige til å ta et skritt for å bøte på blant annet den enorme økonomiske ulikheten i Colombia. Samtidig viste Uribes strategi seg ikke å fungere. Partene har innsett at ingen er sterke nok til å knuse motparten, og det er en enorm krigstrøtthet i befolkningen.

Johansen mener at også det siste tiårets generelle utvikling i Latin-Amerika, hvor venstreorienterte regjeringer har vunnet makten i en rekke land, har vært viktig for forhandlingsviljen i Colombia.

– Man har fått regjeringer som har klart å sette i gang sosiale endringer og vist at det går an å gjøre dette med politiske midler og at man ikke må kjempe med våpen i hånd. Hugo Chávez var jo også en pådriver for forhandlinger, sier hun.

Langt å gå

Johansen presisere at Colombia på ingen måte vil være «i mål» selv om partene undertegner en fredsavtale.

– Om de blir enige om de fem punktene og får på plass en fredsavtale, er det bare første skritt og noe som kan legge grunnlaget for virkelige endringer. Colombia blir ikke et annet land selv om avtalen undertegnes. Den store jobben som gjenstår er å implementere det man har blitt enige om og skape rom for at politiske forandring kan skje, sier hun.

Samtidig mener hun at Colombias mørke historie i mye større grad må belyses. Alle parter i konflikten har pådratt seg svært stygge rulleblad.

– Om Colombia skal kunne gå videre, er det avgjørende med et ærlig oppgjør med fortida og at ofrene i konflikten får oppreisning.

Colombias overklasse har mobilisert og finansiert paramilitære grupperinger. Slike grupperinger har stått for mange av de grove overgrepene mot sivilbefolkningen og mennesker som knyttes til opposisjonen i Colombia. Men tette og direkte bånd mellom de paramilitære gruppene og Colombias offisielle myndigheter har blitt grundig dokumentert.

Blant annet har det blitt avslørt at hæren drepte uskyldige sivile mennesker og kledde dem ut som Farc-soldater. Så mange som 4000 mennesker skal ha blitt drept i slike aksjoner mellom 2002 og 2008.

eirikgs@klassekampen.no

Tirsdag 26. mars 2019
MUELLER-TIME: 22 måneder, 2800 stevninger og 500 vitner ga null bevis for en konspirasjon mellom Donald Trump og Russland.
Mandag 25. mars 2019
SPÅR KUPP: Elleve av Theresa Mays ministre krever at hun går av, ifølge britiske medier. – Så langt det mest alvorlige forsøket på å felle henne, sier professor Catherine Barnard.
Lørdag 23. mars 2019
SISTE SJANSE: Theresa May prøver å få partifellene til å slutte rekker, men forbereder seg på et tredje brexit-nederlag.
Fredag 22. mars 2019
HARD LUT: 18 lørdager på rad har opprør herjet Paris og andre franske storbyer. I morgen vil Macrons regjering knuse de gule vestene med UV-blekk, droner og soldater.
Torsdag 21. mars 2019
PÅ KNE: I dag er både Theresa May og Jeremy Corbyn på Brussel-frieri i bataljen om brexit.
Onsdag 20. mars 2019
FARLIG: Muslimhat og hvit nasjonalisme får drahjelp av politikere og medier, mener Trump-kritikere.
Tirsdag 19. mars 2019
EKSTREMISME: Terrorvideoen fra New Zealand ble spredd 300.000 ganger på Facebook bare i løpet av ett døgn.
Mandag 18. mars 2019
KUTT: Tyskland går inn i den største omstillingen siden krigen. I mer enn hundre år har det svarte kullet bygget landet og splittet familier.
Lørdag 16. mars 2019
HØYREEKSTREM: Den mistenkte gjerningsmannen etter terror­angrepet på New Zealand trekker fram Anders Behring Breivik som sin «eneste sanne inspirasjon».
Fredag 15. mars 2019
UTSATT: Alle krigsforbrytelser kommer til å bli dekket av den nye amnesti­loven i Guatemala. Verken folke­mord eller forbrytelser mot menneske­heten skal straffes.